Religion står sterkt i speiderbevegelsen, og slik skal det fortsatt være. Men kanskje kan religionen formuleres på en litt mer inkluderende måte?

Speiderne vurderer å mildne religionskravet

Speideren er en religiøs bevegelse i Norge, og det er uaktuelt å endre på dette. Men kanskje kan dagens krav om å være «åpen for Gud» mildnes? Det vil eventuelt skje i 2015.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2013 kl 08:09

Dagens speiderlov slår fast at «En speider er åpen for Gud og hans ord». Denne loven er felles for alle speidere i Norge. Speiderløftet er imidlertid ulikt mellom de to særforbundene Norsk speiderforbund (NSF) og KFUM/KFUK-speiderne.

I førstnevnte særforbund må alle speidere love «å være åpen for Gud», mens hos KFUM/KFUK er kristendommen sterkere formulert. Her lyder speiderløftet: «I tro på Guds hjelp lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven».

I 2011 satte Speidernes fellesorganisasjon, en paraplyorganisasjonen for de to særforbundene, en ned en komite med mandat om å komme opp med nye formuleringer i speiderloven.

Mest omdiskutert av disse er ikke overraskende forslaget om å endre formuleringen «En speider er åpen for Gud og hans ord» til noe som ligner mer på den løsningen man har hatt i lang tid i Sverige og Danmark, nemlig «en speider søker sin tro og respekterer andres».

Ateisme er vanskelig

Leder av komiteen som skal foreslå endringer i Speiderloven, Carsten Pihl, sier til Fritanke.no at det ikke er aktuelt å ta religion ut av speiding.

– Speiding er en religiøs bevegelse. Dette slås utvetydig fast i vårt verdigrunnlag og i internasjonale formålsformuleringer. Det er ikke aktuelt å endre dette. Det vi diskuterer, er hvordan den religiøse forankringen kan formidles i en moderne språkdrakt, på en så inkluderende måte som mulig, sier Pihl.

Det er her formuleringen «en speider søker sin tro og respekterer andres» er aktuell.

– Det har aldri vært noen tvang å være kristen i speiderbevegelsen, men det forventes at man ikke avviser religion fullstendig. Man skal være «åpen». Det har naturlig nok gjort det vanskelig for ateister å slutte seg til, men nå har vi fått en del signaler fra denne gruppa om at en formulering om «å søke sin tro» er mer akseptabel, så da får vi se hva det blir til, sier han.

Endring først i 2015

Pihl bekrefter at en «søke sin tro»-formulering er innenfor rammene de internasjonale speiderorganene setter til religiøs tilknytning. Tilsvarende formuleringer finnes hos flere andre speiderforbund. Det var også en slik formulering britiske jentespeiderne landet på for kort tid siden. Carsten Pihl forteller at dette er en aktuell problemstilling i en rekke europeiske speiderorganisasjoner for tiden.

Det blir imidlertid ikke før tidligst i 2015 at speiderloven kan endres på dette punktet, får vi vite.

– Vi kommer til å legge fram et forslag nå i oktober der vi skisser to løsninger på dette punktet. Grovt sett vil alternativene gå ut på å enten beholde dagens formulering, eller gå over til en mer inkluderende «søke sin tro»-formulering. Så må dette behandles i de to medlemsforbundene, og deretter tilbake til fellesstyret i Speidernes fellesorganisasjon. Så blir det en bred høringsrunde med påfølgende styrebehandleringer, slik at det hele endelig kan vedtas på generalforsamlingen i Speidernes fellesorganisasjon i april/mai 2015, forteller Pihl.

Han understreker at det er viktig å bruke lang tid på dette, slik at man får med seg hele organisasjonen.

– Jeg kommer fra en annen speiderkultur i Danmark, der religion ikke gjennomsyrer speiderbevegelsen slik som her.

Dansk speiding ikke gjennomsyret av religion

Generalsekretær i Norsk speiderforbund, danske Jens Morsø, sier til Fritanke.no at han tror det går mot en endring. Og det har han ikke noe imot.

– Det er mange ulike holdninger til dette, og jeg tror det går mot en endring selv om det er vanskelig å si noe bastant, sier han.

– Hva synes du selv? Bør de religiøse formuleringene bli mindre forpliktende?

– Jeg skal være litt forsiktig med å si for mye bastant, men jeg synes nok ikke det er så farlig om formuleringen endres. Jeg kommer fra en annen speiderkultur i Danmark, der religion ikke gjennomsyrer speiderbevegelsen slik som her. Så for meg vil en slik endring være helt ok, sier Morsø.

Han understreker at speideren også er åpen for andre religioner enn kristendommen, men at dagens formuleringer skaper problemer for folk som bevisst er ikke-religiøse.

– I forhold til medlemmer i Human-Etisk Forbund får vi problemer. Dere står for er en helt annen måte å tenke på, sier han.

– Hva sier du til ikke-religiøse som har lyst til å drive med speiding, som for eksempel den humanistiske speidergruppen i Stavanger?

– Hvis de ikke kan slutte seg til speiderloven og speiderløftet, blir det vanskelig. Vil man være en speider, må man ta hele pakken eller bli stående utenfor. Vi kan ikke lage unntak fra grunnlagsdokumentene. Slik er det vel for alle organisasjoner, sier han.

Morsø forteller at hvis speiderloven endres på nasjonalt nivå, så vil også Norsk speiderforbund vurdere å endre det forbundsspesifikke speiderløftet der speiderne i dag må love å være «åpen for Gud».

Det hører for øvrig med til historien at speiderloven sist gang ble endret i 2005. Også da ble den religiøse tilknytningen gjort mindre forpliktende. Da gikk speiderne fra et løfte om å «tjene Gud» til dagens «å være åpen for Gud».

– Er vi ønsket eller ikke?

På nettsidene til Norsk speiderforbund går debatten friskt. I en debatt satt i gang i mai i år, skriver en rekke deltagere at de har store problemer med dagens speiderlov. Flere av debattantene mener den svenske og danske varianten om at en speider «søker sin tro» er langt mer akseptabel.

– Så lenge det står Gud med stor G kan ikke jeg avlegge noe speiderløfte, for jeg er av grunner jeg ikke skal komme inn på her særdeles lite åpen for Gud. Men jeg er veldig åpen for at speiderne søker sin tro, slik den svenske varianten sier. Med dette mener jeg at speideren søker hva han selv mener, ikke nødvendigvis noe guddommelig, skriver Eirik Indregård.

Håvard Andreasen lurer på om han fortsatt er velkommen som speider.

– Hva mener dere om oss som ikke tror på Gud. Er vi ønsket i NSF eller ikke? spør han henvendt til Carsten Pihl og speidersjef Knut Slettebak som tidligere i diskusjonen har konstatert at speiderens religiøse forankring ligger fast.

Les hele diskusjonen her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...