Det er sterke protester etter at det ble kjent at en mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter å ha brent en kopi av Koranen. Foto: Flickr: Umar Nasir

Danske humanister hardt ut mot blasfemitiltale

En mann er tiltalt for blasfemi i Danmark etter å ha brent Koranen. – En skandale, sier Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.02.2017 kl 15:55

Protesten er unison i den internasjonale humanistbevegelsen etter at danske påtalemyndigheter har børstet støv av landets blasfemiparagraf og tiltalt en mann for blasfemi. Siste gang noen ble tiltalt for blasfemi i Danmark var i 1971.

Det var i desember 2015 Facebook-brukeren «John Salvesen» (trolig en anonym profil) brente en koran i hagen sin og delte filmen på den islamfiendtlige Facebook-gruppa «Ja til frihed - nej til Islam».

I det rundt fire minutter langt klippet kan man høre en lighter klikke, og se en stor lærinnbundet Koran brenne. Salvesen introduserer videoen med ordene: «Tenk på naboene deres. Det stinker når den brenner».

Tror tiltale kan skyldes frykt for islamistisk terror

Salvesens advokat, Rasmus Paludan, sier Koranen ble brent i selvforsvar.

– Koranen inneholder påbud om at vantro må drepes. Derfor er det selvforsvar å brenne en bok som på denne måten oppfordrer til krig og vold, sier han ifølge New York Times.

Paludan bemerker at en person brente Bibelen offentlig i 1997 uten å bli tiltalt, og synes det er underlig at det skal være tillatt å brenne Bibelen og ikke Koranen. Paludan tror tiltalen kan skyldes at frykten for islamistisk terror har økt.

Jan Reckendorff fra påtalemyndigheten understreker at det å brenne hellige bøker som Bibelen og Koranen i enkelte tilfeller kan være i strid med den danske blasfemiparagrafen, som forbyr offentlig forakt og latterliggjøring av religion.

Vil berike den offentlige debatten

Saken har satt igang i en debatt i Danmark om det er riktig å opprettholde blasfemiparagrafen.

Justisminister Søren Pape Poulsen sier til BT at regjeringen nå vil vurdere om brenning av hellige bøker fortsatt skal være straffbart.

– Jeg synes det er en umåtelig tåpelig handling, men om det skal være ulovlig er selvfølgelig verdt en diskusjon, sier han, samtidig som han påpeker at dagens lov fortsatt gjelder.

Dansk Folkeparti er sterkt imot tiltalen og varsler at de vil komme med et forslag om å oppheve paragrafen.

Det danske sosialdemokratiske partiet ønsker å opprettholde blasfemiparagrafen.

– Jeg skjønner ikke hvordan vi skal få et bedre samfunn, eller hvordan vi skal kunne berike den offentlige debatten, hvis vi gjør det lovlig å brenne hellige bøker, sa daværende justisminister Mette Frederiksen i 2015, i forbindelsen med at det såkalte Straffelovrådet kom med en uttalelse som sier at det er straffbart å brenne hellige bøker.

Sosialdemokratenes politikk har ikke endret seg siden den gang, opplyser parlamentsmedlem Trine Bramsen overfor Ritzau.

– Vi må tåle at kritikk verken er pen eller smakfull

Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark, Humanistisk Samfund, går hardt ut mot tiltalen.

– Det er en skandale at vi har en straffeparagraf mot blasfemi i Danmark. Det er ytringsfriheten som bør beskyttes, ikke religiøse ideer og ideologier, heter det i en pressemelding fra Humanistisk Samfund.

De synes ikke det er noen grunn til at religion skal ha en særlig beskyttelse sammenlignet med andre holdninger og ideologier.

– Blasfemilover signaliserer at det i seg selv er feil å kritisere religion. Det er det selvfølgelig ikke. Alle holdninger bør kunne kritiseres, og som et demokratisk samfunn må vi tåle at kritikken noen ganger verken er pen eller smakfull, heter det i uttalelsen.

Leder i Humanistisk Samfund, Lone Ree Milkær, peker på at det blir vanskelig for Danmark å kritisere andre land med strenge blasfemilover, når man selv har en blasfemilov.

– Vi har både rasisme- og injurielovgiving som beskytter individer mot ærekrenkelser og hatefulle ytringer. Det trengs ikke en egen paragraf som beskytter trossamfunnenes dogmer og gudsdyrkelse, sier hun.

Ree Milkær er glad for at Dansk Folkeparti vil fremme forslag om å oppheve paragrafen, men håper argumentasjonen bli prinsipiell og ikke bare vil handle om kritikk av islam.

IHEU fordømmer all bruk av blasfemilover

Også den internasjonale humanistunionen IHEU har gått hardt ut mot tiltalen.

– Vi fordømmer all bruk av blasfemilover. Rundt om i verden fører beskyldninger om «blasfemi» stadig til masseprotester, trakassering av enkeltpersoner og til og med mord. Blasfemi er en bisarr oppkonstruert «forbrytelse» som ikke har noe i en rettssal å gjøre noe sted, sier IHEU-president Andrew Copson i en uttalelse.

Han viser til at både Island, Norge og Malta har avskaffet sine blasfemiparagrafer siden angrepet på Charlie Hebdo i januar 2015.

Copson har ikke så mye til overs for brenning av Koranen, men avviser at straff er veien å gå.

– Den tiltalte er ikke en sympatisk figur. Motivet for handlingene hans er trolig intoleranse og fordommer. Men her sprer påtalemyndighetene den farlige ideen at man bør kriminalisere enkelte symbolske handlinger mot religion. Det er et reaksjonært overtramp mot ytringsfriheten, sier han.

Svaret på intoleranse og fordommer blant muslimer er utdanning, forståelse og dialog, ikke straff, poengterer Copson.

Mile: – Blasfemiforbud hører ikke hjemme i et moderne samfunn

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, slutter seg til sine humanistiske kolleger.

– Blasfemibestemmelser i lovgivningen hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Ytringsfriheten er en grunnleggende verdi. Religioner må kunne kritiseres. Også usympatiske eller upopulære ytringer bør kunne framsettes uten å bli straffet, sier hun

Mile er glad for at Norge har kvittet seg med blasfemiparagrafen i 2015, men er bekymret over at det fortsatt finnes land som benytter dødsstraff for blasfemi og som ikke tillater religionsfrihet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...