Da Arnulf Øverland stod i retten, tiltalt for blasfemi etter å ha holdt foredraget «Kristendommen den tiende landeplage», hadde han sparket oppover, på en kirken som fortsatt hadde sterk innflytelse på samfunn og stat. Foto: arkivbilde

Blasfemi og religionskritikk:

– Det avgjørende er hvem som spotter hvem

– Er latterliggjørende blasfemi fortsatt er den etisk riktige måten å formulere religionskritikk på i dag?, spør Morten Horn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Begrepet «blasfemi» er vel egentlig meningsløst, sett med humanetikerens øyne, enten man oversetter det med «gudsbespottelse» eller «religionskritikk». For, så vidt vi vet, finnes det jo ingen gud man kan spotte. Og religionene vi kritiserer – hva er vel de annet enn sosiale strukturer og teoretiske overbygninger, som menneskene har konstruert og dekonstruert i årtusener? Det er ingen forskjell på blasfemi og enhver annen -bespottelse, enhver annen -kritikk.

Det som kalles blasfemi blir verken bedre eller verre av at målet for spott og kritikk er noe som (antagelig) ikke eksisterer, noe som (mest sannsynlig) er en menneskelig konstruksjon. Det samme gjelder analysen av sosialismen, protestene mot bomstasjonene, eller Erlend Loes opplevelse av filmen «Frost». Det er slik vi mennesker gjør – vi opplever noe, danner oss et inntrykk, ytrer oss om hva vi tenker.

Overmakten som tramper nedover

Det er ikke «sant» bare fordi vi har opplevd det, det blir ikke «sant» selv om hundre andre opplever det likedan. Det blir heller ikke løgn bare fordi vi står alene om det. Derimot kan vi få problemer med å overbevise andre, dersom vi ikke kan legge på bordet noe som støtter vårt syn.

Sett med historiske øyne er det imidlertid mulig å forstå at visse typer spott, visse typer kritikk, rammes av egne, og strengere, sanksjoner enn andre; at vi har hatt en blasfemiparagraf. Dels handler det om overmakten som tramper nedover – hierarkiske religiøse strukturer som lever på sitt hegemoni, og vil knuse de som utfordrer det. Men det handler også om det motsatte – små, utsatte grupper med et avvikende livssyn, som til dels har vært gjenstand for fryktelig forfølgelse.

Spesielt for oss, norske fritenkere, er det lett å finne eksempler på at blasfemien har vært ett av flere redskap for å underminere kristendommens urimelige maktposisjon, for å hamre ut et rom å leve i for oss uten gud. Men det er også lett å finne eksempler på at kritikk av noens religion, spott og satire med et spesifikt anti-religiøst innhold, har vært brukt til forfølgelse av mennesker som har utgjort en sårbar minoritet.

Avgjørende hvem som spotter hvem

I mine øyne er ikke blasfemi «riktig» eller «galt» beroende på dette at det er gud og det religiøse man bespotter. For meg blir det avgjørende hvem som spotter hvem. Det er mulig det står i Håvamål, men jeg finner ikke, verken i Humanistmanifestet eller De ti bud, noe som handler om at «Du skal ikke slå nedover». Det burde kanskje tas med, når Humanistmanifestet nå skal revideres.

Jeg mener altså det må være en forskjell her – på om den undertrykte spotter undertrykkeren, eller om den mektige håner sin undersått. En ting er at godt integrerte norske humanetikere godter seg med «Life of Brian», til ergrelse for det kristne majoritetssamfunnet vi er (var) en minoritet i. Det blir noe annet når godt integrerte franskmenn bruker samme virkemidler til å harselere med muslimer – som utgjør en marginalisert gruppe i utenforlandet rundt de store byene. Det er forskjell på om moderne og opprørske muslimer går til angrep på gammelmodige mørkemenn i sin egen sfære, og på at vi sekulære europeere mer eller mindre treffsikkert skal harselere over profeten Muhammed.

Lett å trå feil

Grensedragningen er åpenbart ikke enkel her. Det er lett å trå feil. Det er trolig håpløst å bruke lovverket for å hindre mobbing av sårbare livssynsminoriteter, uten at det samtidig vil kunne brukes av selvsikre majoriteter for å kneble kritikk. Jeg skjønner hvorfor man ønsker å begrense retten til rasistiske og hatefulle ytringer – men risikerer vi ikke da å ramme også sunn og viktig opposisjon mot maktstrukturer?

Debatten om ytringsfrihet i kjølvannet av det grufulle terroranslaget mot Charlie Hebdo’s redaksjon handler ikke om dette. Det er ingen som, seriøst, har foreslått at ytringsfriheten skal innskrenkes. Snare tvert imot – det er mer et spørsmål om alle de som har ropt «Je suis Charlie» nå er villig til å gå linen ut – om de vil innrømme retten til å krenke og bryte tabuer til alle de høyreekstreme og rasistiske kreftene som vi vet finnes i Norge og Europa. Eller, er det bare meninger vi selv er enig i, som skal kunne ytres fritt?

Hva oppnår vi med spott?

Nei, det vi egentlig burde tenke litt over, når raseriet etter 7.1 får lagt seg, er retten til å spotte. Eller – ikke retten, men berettigelsen. Er det riktig av oss å spotte andre? Hva ønsker vi å oppnå med det? Hva er konsekvensen av å spotte? Er det rett av oss, rasjonalistisk og humanistisk vurdert, å bruke spott for å fremme vårt syn? Hva kan vår empati, vår innsikt, vår kunnskap om historien, lære oss om spott som kommunikasjonsform?

Andre har allerede påpekt at mange muslimer har opplevd Vestens intervensjoner i Irak og Afghanistan som ydmykende, at de opplever «det kristne Vesten» som kompakt og intolerant. At de selv bor i samfunn der ytringsfrihet ikke finnes, slik at når Vesten tillater hån mot deres religion, så tolker de det som om dette er noe Vesten stiller seg bak. At politisk satire ikke har samme tradisjon hos dem, som i de franske salonger. At muslimer i Vesten ofte er arbeidsløse, marginaliserte, tvinges til å endre navn for å komme innafor, og at de trenger mer en hjelpende hånd enn en hanske i fjeset.

Et sekulært flertall

Vi humanetikere er opptatt av å gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. De fleste av oss sitter nokså godt i det, i et land hvor «vår» kultur har fritt spillerom i Nytt på nytt og i samfunnet forøvrig. Har vi egentlig tenkt over hvordan Muhammedkarikaturene oppleves for våre muslimske brødre og søstre? Er det akkurat dette vi ønsker å kommunisere til dem?

Det er åpenbart galt (altså, det er jo helt forferdelig) å drepe noen bare fordi de har tegnet en tegning du ikke liker. Det er morderne selv som må ta ansvar for ugjerningene i Paris. Det vi nå må ta stilling til er om vi vil støtte opp om en form for kommunikasjon – spott og hensynsløs satire – rettet mot medmennesker som vi allerede vet at sliter med å føle seg inkludert.

Snart er vi sekulære trolig i flertall i Norge. Religionens klamme tak glipper. Kanskje bør også vi humanetikere tenke over hvorvidt latterliggjørende blasfemi fortsatt er den etisk riktige måten å formulere religionskritikk på. Vi er jo de som tror på det å handle rasjonelt og humanistisk.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...