Dette veggmaleriet ble malt over i Clacton on Sea i England, fordi noen meldte inn til de lokale myndighetene at det var "rasistisk og støtende". Foto: Banksy.co.uk

Fra blasfemi til krenkelser

«Gud skal du ikke spotte», står det i Andre Mosebok. I dag er det ikke lenger Gud, men privatpersoner som tar anstøt. Har det sovende blasfemiforbudet gjenoppstått i ny drakt?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.02.2015 kl 08:42

Det sies at da Napoleon Bonaparte erobret Egypt i 1798, var egypterne raske med å trekke fram sitt fremste våpen: Satiren. I aviser og rundt kafébordet ble Napoleons felttog fremstilt som en feminin, ja narraktig gjeng uten normal appetitt på formfulle kvinner (Napoleon selv skal visstnok ha betakket seg, da han fikk tilsendt seks egyptiske slavinner i gave: De var for tykke for hans smak).

Historiker og tidsvitne sjeik al-Jabarti forteller om vittigheter som sirkulerte i et så stort omfang, at Napoleon til slutt gjorde morsomhetene på hans bekostning til et militært anliggende: Han beordret en gruppe politifolk til å gjennomsøke markeder, badehus og kafeer og true folk til å holde seg fra å «omgjerde franskmennene med nysgjerrighet, ord, uttrykk eller vittigheter».

Satire er noe annet enn blasfemi

En satirisk beskrivelse av et individ kan ha en form som reelt gjør den til en trussel. Det er et psykologisk våpen. Men er det blasfemi?

- Det å svekke samfunnsmoralen er utgangspunktet for en vid definisjon av blasfemi. Men ikke all satire mot overmakten er blasfemisk. Blasfemikere angriper det som tradisjonelt har vært mest hellig i samfunnet, nemlig religion, sier religionshistoriker Kari Vogt.

Begrepet «blasfemi» kan, som mye annet, føres tilbake til den greske antikken. Første ledd i ordet har antagelig slektskap med utsagnsordet «blaptein», som betyr «tilføye skade, forulempe, spotte». Den andre delen av ordet, «pheme», betyr «utsagn». Samlet betyr det altså «en spottende uttalelse som kan tilføye skade».

Ifølge Vogt har begrepet, helt siden skriftspråkets begynnelse, vært uløselig knyttet opp mot det religiøse:

- I antikken ble blasfemi tolket som hån mot gudene. Det kunne være kunstneriske uttrykk som undergravde samfunnets normer, eller menneskelig hybris som sidestilte menneskelige egenskaper med det guddommelige, sier Vogt.

Hun trekker fram Sokrates som antikkens mest kjente blasfemieksempel: «Jordmoren», som bar fram radikale tanker ved å stille ubehagelige spørsmål, og ble anklaget for «fordervelse av ungdommen og blasfemi». Men også skulptøren Feidias, som i sin utforming av Athenes statue kom til å portrettere seg selv på gudinnens skjold, ble dømt for blasfemi. Han hadde forsøkt å udødeliggjøre seg selv med gudene.

Tungen skåret ut

Forståelsen av blasfemi, og nødvendigheten av strenge straffer, ble videreført i jødedommen, kristendommen og siden islam.

- I islam finnes det flere begreper som dekker samme ord, forklarer Vogt.

- Sab, «spott», og kufr, «vantro ord». I profetbiografien og i Hadith, tradisjonen om profeten etter Muhammeds død, finnes flere eksempler på at personer som drev spott mot profeten, ble henrettet. Men særlig i sufi-tradisjonen finnes mange historier og rettsdokumenter som vitner om at alternative islamtolkninger kunne bli hardt straffet. Den mest kjente, poeten og mystikeren Mansur Al-Hallaj, ble simpelthen henrettet for å ha sagt: «Jeg er sannheten». Utsagnet ble tolket som en guddommelig selvopphøyelse, altså blasfemi, og ble i Bagdad oppfattet som en trussel mot politisk stabilitet.

Fysiske straffer for blasfemi ble praktisert lenge, ikke bare i den muslimske verden. I det dansk-norske kongedømmet var blasfemi forbudt under Christian Vs Norske Lov (1687-1845), og straffene ble utmålt etter «øye for øye»-prinsippet: For muntlig blasfemi skulle tungen skjæres ut, for skriftlig blasfemi skulle hånden hugges av. I begge tilfeller ble blasfemikerens hode satt på stake.

- De strenge straffene gjenspeiler angsten for alt som brøt med samfunnets verdier. Man kan si at de som ble dømt og skjøvet ut av fellesskapet ofte de mest kreative. Men det er ikke slik at all blasfemi er en heroisk kamp mot overmakten. Historien viser mange eksempler på blasfemilovgivning som har gått hardt ut over de som er rammet av tourettes, eller folk som har snakket over seg i fylla, sier Vogt.

- I dag har gud trukket seg tilbake fra blasfemidebatten. Bør blasfemi begrenses hvis minoriteter oppfatter det som krenkende?

- Blasfemi er aldri et angrep på minoriteter. Det er angrep på religion og religiøse institusjoner. Man trenger ikke oppmuntre til det som et særlig verdifullt uttrykk, men det er nytteløst å begrense, sier religionshistorikeren på Blindern.

Svakt vern om minoritetsytringer

Det som før var en ubotelig synd er fremdeles forbudt, ifølge Straffelovens paragraf 142. Riktignok har blasfemiparagrafen vært sovende siden 1933, da dikteren og ateisten Arnulf Øverland ble dømt, og senere frifunnet for foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Det norske Studentersamfund. Den er også vedtatt opphevet, men vedtaket har trådt i kraft ennå.

Det er også en stund siden komediefilmen «Life of Brian» ble forbudt på norsk fjernsyn i 1979, da norske myndigheter mente filmen lå for nær opp til Jesu liv og derfor var blasfemisk. (Totalforbudet ble opphevet i 1980, etter at teologiske sakkyndige hadde sett filmen og kommet frem til at den ikke var skadelig.)

I dag står ytringsfriheten sterkere… eller gjør den egentlig det?

- Vi liker å snakke om ytringsfrihet som verdi, men problemet er at den ikke blir praktisert systematisk.

Det sier Dag Øistein Endsjø, som er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen og tidligere leder av Menneskerettsalliansen. Han mener at ytringsfrihetens essens – å verne om ytringer vi ikke liker – ikke beskyttes godt nok i Europa, og peker på Frankrike som dobbeltmoralens mester:

- I Frankrike blir krenkelser av nasjonalflagget fordømt og straffeforfulgt, mens krenkelser av religiøse symboler fremstilles som en forbilledlig bruk av ytringsfriheten. Når ytringsfriheten praktiseres vilkårlig gjenspeiler det gjerne hvilke verdier som aksepteres av majoriteten. For eksempel er det forbudt å benekte holocaust, men ikke at Stalin, Mao og Pol Pot drepte millioner, og slett ikke at Frankrike drepte hundretusener i tidligere franske kolonier som Madagaskar, Indokina og Algerie, sier Endsjø, og forklarer:

- Selvfølgelig er holocaustbenektelse søppel, men det er også benektelse av andre forbrytelser mot menneskeheten.

Problemet, mener professoren, er når ett enkelt folkemord blir forbudt å fornekte ut fra hva majoriteten mener er det viktigste. Det er i det hele tatt en umulig oppgave: Å sette juridiske grenser for hvilke historieforfalskinger som ikke skal kunne ytres i det offentlige.

- Hva med rasisme?

- Ideelt bør loven sette de samme grensene for hatprat uansett hvem som rammes. I Norge er det forbudt med hatefulle ytringer på bakgrunn av etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne og homofili, men ikke på grunn av for eksempel kjønn, kjønnsidentitet eller sosial bakgrunn. I praksis er lovvernets nedslagsfelt vilkårlig, mener Endsjø.

Krenkelsens år

Et offentlig fristed, fritt for ubehageligheter og krenkelser, er kanskje en utopi. Likevel gjøres det stadige forsøk, og den danske avisen Weekendavisen har notert seg noen talende eksempler fra året som gikk:

  • I Storbritannia fjernet myndighetene i Clacton-on-Sea en graffititegning laget av streetart-superstjernen Banksy. Sjablongen viste fem grå duer i demonstrasjonstog mot en liten, fargerik fugl, med skilt som «Dra hjem til Afrika.» Antagelig var bildet en satirisk, anti-rasistisk kommentar til det innvandringskritiske UKIP-partiet, som var i ferd med å vinne sitt første sete i Underhuset i distriktet. Men da en borger hadde funnet tegningen støtende og rasistisk, var de lokale myndighetene raskt framme med malerkosten for å male over kunstverket.
  • En annen gatekunstner i vårt naboland Sverige, Dan Park, ble i fjor dømt til hele seks måneders fengsel for å ha stilt ut ni kunstverk på et galleri i Malmø. Park ble dømt for «oppfordring til rasehat og bakvaskelse», og galleristen ble felt for hatkriminalitet og ilagt bøter og en mindre fengselsdom.
  • I november i fjor ble en mann stoppet av politiet i et galleri i Karlstad, fikk sin t-skjorte beslaglagt og mottok en siktelse for «hets mot folkegrupper». «Islam is the devil», sto det på t-skjorten.

At ytringsfriheten ofte må vike for andre rettigheter er et globalt problem, mener den amerikanske advokaten Greg Lukianoff, som har skrevet boken Freedom from Speech. Særlig frykter han en ny, tvilsom frihetsrettighet: Retten til følelsesmessig og intellektuelt velvære.

«I teorien elsker vi kreativitet, men for å være åpen og mottakelig for kreative ideer, må vi også være åpen for ubehag,» skriver Lukianoff i Huffington Post.

Ytringsfrihet har riktignok aldri vært et enkelt prinsipp å forvalte. Med den kommer kreativitet og nytenkning - og ren idioti.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...