Snipp snapp snute, der var blasfemiparagrafen ute

Arnulf Øverland (til venstre) var den siste som ble tiltalt for blasfemi, i 1933, men ble frikjent. Bladet Fritænkeren, ved redaktør Arnfred Olesen, var den siste som ble dømt for blasfemi, i 1912.

103 år etter siste dom:

Snipp snapp snute, der var blasfemiparagrafen ute

Endelig kan Norge tre ut av det dårlige selskapet: I går ble blasfemiparagrafen hastefjernet fra straffeloven.

I 2009 vedtok Stortinget definitivt at blasfemiparagrafen skulle fjernes.

Dette kom etter et mislykket forsøk fra den rødgrønne regjeringen på å beholde noen sanksjoner rundt religionskritikk. Hensikten var blant annet å «beskytte ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser» for hindre konflikter. Forslaget ble stoppet i februar 2009. Noen måneder etter, i mai, vedtok Stortinget å fjerne blasfemiparagrafen fra Straffeloven. Men ikke fra den gjeldende straffeloven (fra 1902), men fra den nye Straffeloven som ble vedtatt i 2005. Den er ennå ikke trådt i kraft, ti år etter vedtaket, noe som skyldes gamle datasystemer hos Politiet.

Derfor har vi fortsatt hatt en blasfemiparagraf i lovverket selv om Stortinget har vedtatt å oppheve den. Paradokset med å være i lovmessig samme selskap som Pakistan, Saudi-Arabia og Indonesia framsto urovekkende etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar i år, og stortingsrepresentantene Anders B. Werp (Høyre) og Jan Arild Ellingsen (FrP) fremmet forslag om hastevedtak.

På tide å stå tydelig opp for ytringsfriheten

«Selv om eksistensen av blasfemiparagrafen selvsagt ikke legitimerer vold, underbygger denne paragrafen etter forslagsstillernes mening en oppfatning om at religiøse ytringer og symboler har krav på et spesielt vern mot ytringer. Dette er meget uheldige signaler å sende, og det er på tide at samfunnet tydelig står opp for ytringsfriheten, også i religiøse spørsmål,» heter det i forslaget som de leverte 10. februar.

Straffelovens paragraf 142 hadde formuleringen:

«Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder»

– Viktig signal

Da forslaget ble fremmet i februar kalte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, forslaget en stor seier.

– Dette er en stor seier for oss og for ytringsfriheten. Når denne bestemmelsen endelig fjernes er det en stor bekreftelse til det vi har jobbet for i mange år, slo Mile fast.

Et viktig poeng for Mile var at selv om bestemmelsen har vært sovende i Norge, er den særdeles aktivt brukt i en rekke andre land.

– Dette er et utrolig viktig signal å sende til verden. I flere land straffes blasfemi knallhardt. I enkelte land risikerer man til og med dødsstraff for å bedrive religionskritikk. Det er et selskap Norge ikke bør være en del av.

Sovende paragraf

Blasfemiparagrafen har vært sovende gjennom mesteparten av det forrige århundre. Den siste som faktisk ble dømt for blasfemi, var Arnfred Olesen, redaktør for bladet Fritænkeren (1911-1915). Han ble i 1912 idømt en bot på 10 kroner. Dette bladet som for øvrig ble gitt ut av Norges andre fritenkerforening, Fritænkerklubben i Bergen.

Les Ronnie Johansens kronikk om Fritænkerklubben og Fritænkeren.

Den siste som faktisk ble tiltalt for blasfemi, var dikteren Arnulf Øverland i 1933. Hans foredrag, og seinere essay, i Det norske Studentersamfund, «Kristendommen, den tiende landeplage» var bakgrunnen for tiltalen. Øverland ble frikjent.

Det norske hedningsamfunn forsøkte på 1970- og 1980-tallet gjentatte ganger å bli tiltalt for blasfemi, men lyktes aldri. Derimot ble de anmeldt flere ganger.

Den siste blasfemidømte tekst

Denne teksten ble trykket i bladet Fritænkerens desembernummer 2011. Den førte til blasfemidom og bot på 10 kroner til tekstforfatter og redaktør Arnfred Olesen.

Den store humbug.

(De «kristnes» julehelg).

Iaar saavel som tidligere blir vel de kristnes julehelg den samme vederstyggelige blanding av gavmildhet og vindesyke, dyd og last – lek og slagsmaal, latter og graat – taksigelser og klager, velsignelser og forbandelser – overdaadighet og sult, liv og død. Naar hertil kommer høitidsklædte prester i stilfulde kirker og halvfulde civiliserte mennesker i kristne drikkebuler, har man kortsagt et complet religiøst cirkus, hvor prædikanterne optrær med sine klown-glansnumre for en skare mennesker som væsentlig bestaar av oldingeaktige individer og halvtullinger.

Det er overflødig at advare vore meningsfæller mot julehumgbugen. De holder sig selvsagt for god til at delta i den slags cirkusløier. Men samtidig med at de «kristne» hedninger midnes sin Jesus – den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar, bør vi fritænkere i motsætning til dem hædre mindet om de ædle kvinder og mænd som – idet de kjæmpet den ædle kamp for fornuftstroens og de frie tankers fremme – blev forfulgt og brændt av Jesu fromme (sic!) men tildels halvgale tilhængere. Lad oss følge vore forgjængeres eksempel ved nu og altid, at abeide for ankefriheten , saa skal nok en gang, den store humbug faa en ende.

Ar.O.

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!