Arnulf Øverland (til venstre) var den siste som ble tiltalt for blasfemi, i 1933, men ble frikjent. Bladet Fritænkeren, ved redaktør Arnfred Olesen, var den siste som ble dømt for blasfemi, i 1912.
103 år etter siste dom:
Snipp snapp snute, der var blasfemiparagrafen ute
Endelig kan Norge tre ut av det dårlige selskapet: I går ble blasfemiparagrafen hastefjernet fra straffeloven.
Publisert: 06.05.2015 kl 11:33
I 2009 vedtok Stortinget definitivt at blasfemiparagrafen skulle fjernes.
Dette kom etter et mislykket forsøk fra den rødgrønne regjeringen på å beholde noen sanksjoner rundt religionskritikk. Hensikten var blant annet å «beskytte ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser» for hindre konflikter. Forslaget ble stoppet i februar 2009. Noen måneder etter, i mai, vedtok Stortinget å fjerne blasfemiparagrafen fra Straffeloven. Men ikke fra den gjeldende straffeloven (fra 1902), men fra den nye Straffeloven som ble vedtatt i 2005. Den er ennå ikke trådt i kraft, ti år etter vedtaket, noe som skyldes gamle datasystemer hos Politiet.
Derfor har vi fortsatt hatt en blasfemiparagraf i lovverket selv om Stortinget har vedtatt å oppheve den. Paradokset med å være i lovmessig samme selskap som Pakistan, Saudi-Arabia og Indonesia framsto urovekkende etter terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar i år, og stortingsrepresentantene Anders B. Werp (Høyre) og Jan Arild Ellingsen (FrP) fremmet forslag om hastevedtak.
På tide å stå tydelig opp for ytringsfriheten
«Selv om eksistensen av blasfemiparagrafen selvsagt ikke legitimerer vold, underbygger denne paragrafen etter forslagsstillernes mening en oppfatning om at religiøse ytringer og symboler har krav på et spesielt vern mot ytringer. Dette er meget uheldige signaler å sende, og det er på tide at samfunnet tydelig står opp for ytringsfriheten, også i religiøse spørsmål,» heter det i forslaget som de leverte 10. februar.
Straffelovens paragraf 142 hadde formuleringen:
«Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder»
– Viktig signal
Da forslaget ble fremmet i februar kalte generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, forslaget en stor seier.
– Dette er en stor seier for oss og for ytringsfriheten. Når denne bestemmelsen endelig fjernes er det en stor bekreftelse til det vi har jobbet for i mange år, slo Mile fast.
Et viktig poeng for Mile var at selv om bestemmelsen har vært sovende i Norge, er den særdeles aktivt brukt i en rekke andre land.
– Dette er et utrolig viktig signal å sende til verden. I flere land straffes blasfemi knallhardt. I enkelte land risikerer man til og med dødsstraff for å bedrive religionskritikk. Det er et selskap Norge ikke bør være en del av.
Sovende paragraf
Blasfemiparagrafen har vært sovende gjennom mesteparten av det forrige århundre. Den siste som faktisk ble dømt for blasfemi, var Arnfred Olesen, redaktør for bladet Fritænkeren (1911-1915). Han ble i 1912 idømt en bot på 10 kroner. Dette bladet som for øvrig ble gitt ut av Norges andre fritenkerforening, Fritænkerklubben i Bergen.
Les Ronnie Johansens kronikk om Fritænkerklubben og Fritænkeren.
Den siste som faktisk ble tiltalt for blasfemi, var dikteren Arnulf Øverland i 1933. Hans foredrag, og seinere essay, i Det norske Studentersamfund, «Kristendommen, den tiende landeplage» var bakgrunnen for tiltalen. Øverland ble frikjent.
Det norske hedningsamfunn forsøkte på 1970- og 1980-tallet gjentatte ganger å bli tiltalt for blasfemi, men lyktes aldri. Derimot ble de anmeldt flere ganger.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
