Samtlige HEF-delegater på IHEUs generalforsamling i 1999 støttet dette vedtaket.
Alle HEF-delegatene stemte for eutanasi-vedtak
Alle delegatene fra Norge stemte for et vedtak som støtter aktiv dødshjelp, under den humanistiske verdenskongressen i 1999. – Dette angir en retning, sier Levi Fragell.
Publisert: 03.02.2012 kl 16:10
Sist oppdatert: 08.02.2012 kl 07:42
Under den humanistiske verdenskongressen i Mumbai, India, i 1999, ble følgende vedtakstekst enstemmig vedtatt på generalforsamlingen til den internasjonale humanistunionen IHEU:
”Den 14. IHEU-kongressen støtter en lovendring som, innenfor gitte rammer, tillater en kompetent person som er uhelbredelig syk og lidende, å spørre en villig lege om hjelp til å dø raskt og fredfullt.”
Samtlige sju delegater fra Human-Etisk Forbund stemte for resolusjonsforslaget på generalforsamlingen. Brit Nustad var en av dem. Hun forteller at stemmegivingen ikke var klarert med forbundet hjemme på noen måte, og at dette var noe de sju delegatene bestemte seg for å støtte der og da. Resolusjonsforslaget ble lagt fram der nede, og var ikke sendt rundt på forhånd.
– Vi bestemte oss for å stemme etter vår egen samvittighet. Og da ble det slik, sier hun.
Nustad understreker at dette på ingen måte binder Human-Etisk Forbund i den ene eller andre retningen i dagens eutanasi-debatt, men personlig skulle hun ønske at forbundet kunne ”kvinne seg opp” til å gå for en eller annen form for legalisering av eutanasi snart.
Hun legger til at vedtaket fikk et litt underlig utslag for de sju delegatene fra Norge. I den utvidete vedtaksteksten stod det nemlig også at alle delegatene forpliktet seg til å reise hjem og jobbe for å få endret lovgivingen i sine hjemland.
– Det ble jo litt vanskelig for oss, ettersom Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling, sier hun.
– HEF bør gå for eutanasi
Tidligere generalsekretær i HEF, og leder i Foreningen Retten til en verdig død, Levi Fragell, mener den internasjonale humanistbevegelsens klare holdning i saken burde spille en rolle for Human-Etisk Forbund også.
– HEF har støttet alle disse resolusjonene. En ting er resolusjonen fra 1999, men også i 1974 ble det vedtatt en slik resolusjon. Denne stemte også HEFs grunnlegger Kristian Horn for. I tillegg står dette i humanistmanifestet som IHEU vedok i 1973, forteller Fragell.
Samlet sett mener han dette gir en klar retning med hensyn til hvilket standpunkt forbundet bør falle ned på.
– Ja, jeg synes det er på tide at Human-Etisk Forbund begynner å arbeide for å få en lovendring i Norge som tillater eutanasi på en eller annen måte. Når nesten 90 prosent av medlemmene våre mener dette, og vi har disse enstemmige IHEU-vedtakene i ryggen, begynner det å bli ganske mye som taler for at vi snart må skjære gjennom og gå inn for en liberalisering, sier han.
Fungerer veldig godt i Nederland og Oregon
Fragell understreker at i de landene dette har vært prøvd ut, så fungerer det veldig godt.
– Både i Nederland og i de amerikanske delstatene der dette tilbys, så fungerer det veldig godt. Jeg snakket nettopp med en døende kreftpasient som sa til meg at den siste tiden ville ha vært veldig mye lettere å bære, hvis hun hadde visst at hun kunne gjøre slutt på sine lidelser når hun selv ville. Frykten for smertene og lidelsen i den siste tiden ødela livet hennes også mens hun var frisk nok til å nyte den siste delen av livet sitt. Dette er hjerteskjærende, og noe vi bør gjøre noe med, sier han.
– Morten Horn synes det vil være synd om han skal bli nødt til å melde seg ut av det livssynssamfunnet han har vært medlem av hele livet, og som står ham veldig nært, på grunn av dette. Og vi er jo alle enige om at humanismen er forenelig med begge syn i denne saken. Hvorfor er det så viktig for deg at Human-Etisk Forbund tar stilling?
– Fordi det er mange døende som lider under de reglene vi har i dag. Hvis Human-Etisk Forbund går inn for eutanasi, vil det selvsagt være en viktig faktor for å få til en oppmykning i Norge. Som forbund trenger vi dessuten noen kampsaker. Nesten uansett hva vi gjør, så vil noen melde seg ut, og jeg tror vi vil få mindre avskalling på grunn av dette enn for eksempel Ingen liker å bli lurt-kampanjen eller det at vi gikk inn for retten til selvbestemt abort på 70-tallet, sier Fragell.
Han understreker at debatten rundt retten til selvbestemt abort på 70-tallet er helt analog til dagens debatt om eutanasi.
– Det handler om selvråderetten over egen kropp, konstaterer han.
– Hva sier du til Horns problematiseringer rundt hvordan en retten til eutanasi skal løses i praksis?
– De spørsmålene Horn tar opp er interessante, men dette greier vi å løse. De har jo allerede greid det både i Nederland og i Oregon/Washington i USA. Den modellen jeg går for, legeassistert suicid, innebærer at en lege bare skriver ut dødelige medisiner, og at pasienten må ta dem selv. Dette er en modell som vil hjelpe svært mange, og det er ingen leger som ”tvinges til å drepe”, sier han.
– Men det betyr altså at de som er for dårlige til å ta sitt eget liv på denne måten, ikke får hjelp?
– Ja, dessverre, det stemmer. Men er det ikke bedre å hjelpe noen isteden for ingen? spør Fragell.
Kommenter gjerne her , men du kan også følge debatten her
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
