Samtlige HEF-delegater på IHEUs generalforsamling i 1999 støttet dette vedtaket.

Alle HEF-delegatene stemte for eutanasi-vedtak

Alle delegatene fra Norge stemte for et vedtak som støtter aktiv dødshjelp, under den humanistiske verdenskongressen i 1999. – Dette angir en retning, sier Levi Fragell.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.02.2012 kl 07:42

Under den humanistiske verdenskongressen i Mumbai, India, i 1999, ble følgende vedtakstekst enstemmig vedtatt på generalforsamlingen til den internasjonale humanistunionen IHEU:

”Den 14. IHEU-kongressen støtter en lovendring som, innenfor gitte rammer, tillater en kompetent person som er uhelbredelig syk og lidende, å spørre en villig lege om hjelp til å dø raskt og fredfullt.”

Samtlige sju delegater fra Human-Etisk Forbund stemte for resolusjonsforslaget på generalforsamlingen. Brit Nustad var en av dem. Hun forteller at stemmegivingen ikke var klarert med forbundet hjemme på noen måte, og at dette var noe de sju delegatene bestemte seg for å støtte der og da. Resolusjonsforslaget ble lagt fram der nede, og var ikke sendt rundt på forhånd.

– Vi bestemte oss for å stemme etter vår egen samvittighet. Og da ble det slik, sier hun.

Nustad understreker at dette på ingen måte binder Human-Etisk Forbund i den ene eller andre retningen i dagens eutanasi-debatt, men personlig skulle hun ønske at forbundet kunne ”kvinne seg opp” til å gå for en eller annen form for legalisering av eutanasi snart.

Hun legger til at vedtaket fikk et litt underlig utslag for de sju delegatene fra Norge. I den utvidete vedtaksteksten stod det nemlig også at alle delegatene forpliktet seg til å reise hjem og jobbe for å få endret lovgivingen i sine hjemland.

– Det ble jo litt vanskelig for oss, ettersom Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling, sier hun.

– HEF bør gå for eutanasi

Tidligere generalsekretær i HEF, og leder i Foreningen Retten til en verdig død, Levi Fragell, mener den internasjonale humanistbevegelsens klare holdning i saken burde spille en rolle for Human-Etisk Forbund også.

– HEF har støttet alle disse resolusjonene. En ting er resolusjonen fra 1999, men også i 1974 ble det vedtatt en slik resolusjon. Denne stemte også HEFs grunnlegger Kristian Horn for. I tillegg står dette i humanistmanifestet som IHEU vedok i 1973, forteller Fragell.

Samlet sett mener han dette gir en klar retning med hensyn til hvilket standpunkt forbundet bør falle ned på.

– Ja, jeg synes det er på tide at Human-Etisk Forbund begynner å arbeide for å få en lovendring i Norge som tillater eutanasi på en eller annen måte. Når nesten 90 prosent av medlemmene våre mener dette, og vi har disse enstemmige IHEU-vedtakene i ryggen, begynner det å bli ganske mye som taler for at vi snart må skjære gjennom og gå inn for en liberalisering, sier han.

Fungerer veldig godt i Nederland og Oregon

Fragell understreker at i de landene dette har vært prøvd ut, så fungerer det veldig godt.

– Både i Nederland og i de amerikanske delstatene der dette tilbys, så fungerer det veldig godt. Jeg snakket nettopp med en døende kreftpasient som sa til meg at den siste tiden ville ha vært veldig mye lettere å bære, hvis hun hadde visst at hun kunne gjøre slutt på sine lidelser når hun selv ville. Frykten for smertene og lidelsen i den siste tiden ødela livet hennes også mens hun var frisk nok til å nyte den siste delen av livet sitt. Dette er hjerteskjærende, og noe vi bør gjøre noe med, sier han.

– Morten Horn synes det vil være synd om han skal bli nødt til å melde seg ut av det livssynssamfunnet han har vært medlem av hele livet, og som står ham veldig nært, på grunn av dette. Og vi er jo alle enige om at humanismen er forenelig med begge syn i denne saken. Hvorfor er det så viktig for deg at Human-Etisk Forbund tar stilling?

– Fordi det er mange døende som lider under de reglene vi har i dag. Hvis Human-Etisk Forbund går inn for eutanasi, vil det selvsagt være en viktig faktor for å få til en oppmykning i Norge. Som forbund trenger vi dessuten noen kampsaker. Nesten uansett hva vi gjør, så vil noen melde seg ut, og jeg tror vi vil få mindre avskalling på grunn av dette enn for eksempel Ingen liker å bli lurt-kampanjen eller det at vi gikk inn for retten til selvbestemt abort på 70-tallet, sier Fragell.

Han understreker at debatten rundt retten til selvbestemt abort på 70-tallet er helt analog til dagens debatt om eutanasi.

– Det handler om selvråderetten over egen kropp, konstaterer han.

– Hva sier du til Horns problematiseringer rundt hvordan en retten til eutanasi skal løses i praksis?

– De spørsmålene Horn tar opp er interessante, men dette greier vi å løse. De har jo allerede greid det både i Nederland og i Oregon/Washington i USA. Den modellen jeg går for, legeassistert suicid, innebærer at en lege bare skriver ut dødelige medisiner, og at pasienten må ta dem selv. Dette er en modell som vil hjelpe svært mange, og det er ingen leger som ”tvinges til å drepe”, sier han.

– Men det betyr altså at de som er for dårlige til å ta sitt eget liv på denne måten, ikke får hjelp?

– Ja, dessverre, det stemmer. Men er det ikke bedre å hjelpe noen isteden for ingen? spør Fragell.

Kommenter gjerne her , men du kan også følge debatten her

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...