Kontakt
Kategori: Kort notert - Publisert: 29.10.2014 kl 09:34
Det er ingen som forventer at folk skal legge fra seg personlige verdier og egne erfaringer i politikken. Det er imidlertid ikke uforenelig med å oppfordre til at den offentlige debatten må foregå på sekulære premisser, skriver styreleder i HEF, Tom Hedalen, i et innlegg på Minerva-nett.
Innlegget er et svar til Daniel Joachim Kleiven fra den kristne tankesmien Skaperkraft, ved Daniel Joachim Kleiven, som Hedalen mener kritiserer HEF på sviktende grunnlag i et tidligere innlegg i Minerva.
Hedalen skriver videre:
– Vi har aldri ment at folk skal skjule sin religiøse overbevisning, men oppfordret til å holde religion utenfor valgkampen. For oss er det ikke relevant hva politikere tror på, men hvilke verdier de står for.
– Tanker og ideer oppstår ikke i et vakuum. Heller ikke politikere kan være upåvirket av sin bakgrunn, sine erfaringer eller sin religiøse overbevisning. Vi mener fortsatt at alle politikere har et ansvar for ikke å gjøre sin egen religiøse overbevisning til et mobiliseringsgrunnlag. Det er en metode som vil skape grobunn for mer splid enn samling og som gir en ekskluderende offentlig debatt.
Les hele innlegget på Minervanett.
Kategori: Kort notert - Publisert: 28.10.2014 kl 17:43
Stavanger (NTB): En reklame med en prompende, rappende baby med mannestemme skal få flere til å døpe barna sine. Nå krever sogneprest Helge Helgesen i Stavanger at reklamesnutten fjernes.
– Mildt sagt er dette noe av det verste jeg har sett av måter å omtale kirkens dåp på. Helt skrekkelig, pinlig og vulgært, skriver Helgesen, sogneprest i Tjensvoll kirke, i en kommentar i Stavanger Aftenblad.
Det er Aksjon dåp i Stavanger bispedømme som står bak den 30 sekunder lange reklamesnutten som nå vises på kinoer i Rogaland. Hensikten skal være «å få fram rikdommen og velsignelsen med dåpen».
– Noen har mistet gangsynet fullstendig. For jeg føler den bare er krenkende imot det vi forsøker å stå for som kirke, sier Helgesen som krever reklamefilmen fjernet umiddelbart.
Også PR-ekspert Jarle Aabø slakter filmen og sier til Vårt Land at babyen «høres ut som en fyllik som bor under en bru og drikker rødsprit»:
– Det synes jeg ikke er noe å le av.
Kirkeverge i Sandnes og initiativtaker til Aksjon dåp Andreas E. Eidsaa Jr. tror Aabøs kritikk skyldes at han har en annen humor. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 28.10.2014 kl 09:01
En ny klageordning for barn gjennom FN skal sikre barns rettigheter. Den norske regjeringen har fortsatt ikke undertegnet den, og nå purrer Stortinget på regjeringen.
Før sommeren i fjor ba Stortinget regjeringen om å raskt legge fram sak om norsk ratifikasjon av klageordningen, som vil gi barn rett til å klage land inn for FN hvis de mener det er begått brudd på barnekonvensjonen, men vedtaket har latt vente på seg.
– Dette er uforståelig. Det strider mot folks intuisjon, sier Olaf Thommessen, generalsekretær i Plan Norge, til Vårt Land.
En undersøkelse som Norstat har utført for Plan Norge viser at tre av fire nordmenn vil at Norge skal ratifisere ordningen. Det er flertall blant velgerne til alle partiene som er representert på Stortinget. Størst er entusiasmen blant Rødts velgere, der 95 prosent sier ja til en ratifisering, og minst i Frp, med 57 prosent.
Høyre, Frp og støttepartiene har tidligere selv kritisert den forrige regjeringen for ikke å ha fattet et slikt vedtak.
– Ingen klarer å fortelle meg hva som er argumentet mot å gi norske barn denne retten, sier Venstres leder Trine Skei Grande til avisen. Hun fremmet nylig et forslag i Stortinget om å presse regjeringen til å sette fortgang i arbeidet med en slik ratifisering.
Nå har utenrikskomiteen gitt regjeringen ett års frist, ettersom saken krever flertall på Stortinget, skriver Vårt Land. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 27.10.2014 kl 13:07
På nettstedet guttogjente.no gir helsepersonell feilaktige og fordømmende råd til ungdom om seksualitet. Human-Etisk Forbunds styreleder Tom Hedalen, reagerer og ber fylkeslegen i Troms om å granske nettstedet.
Nettstedet, som er en koalisjon bestående av 15 ulike kristne nettsteder, legger ikke skjul på at de er et kristent nettsted som ønsker å spre kristne verdier, men problemet oppstår når 3 av fire personer i et faglig panel presenterer seg selv om helsepersonell.
Hedalen sier til VG:
– Bak svarene er ikke en godt skjult, mørk stemme, men alle de betydningsfulle organisasjonene i Norges kristne miljø. Det er hårreisende og kraftig provoserende, ekstremt fordømmende og vitenskapelig feil. Vi må kunne stole på at de har ungdommens beste i tankene, fremfor lojaliteten til sin private tro, sier Hedalen.
Les hele saken på human.no.
Kategori: Kort notert - Publisert: 27.10.2014 kl 08:54
Flere gravstøtter er ramponert på den jødiske gravlunden og et kapell på Lademoen i Trondheim.
Noen har sprayet på gravsteinene, og på kapellet har noen skrevet «der führer».
– Man kan lett å tenke at det bare er guttestreker, men jeg tror dette er mer enn guttestreker. Det er noen som aktivt har oppsøkt gravlunden, og da ligger det en tanke bak, sier Rita Abrahamsen, styreleder i Det mosaiske trossamfunn i Trondheim, til adressa.no.
Forholdet er politianmeldt av en av naboene, som oppdaget hærverket. Det må ha skjedd i løpet av den siste uka. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 24.10.2014 kl 10:44
Norges klimamål må være minst like ambisiøse som de EU har vedtatt, mener Venstre.
– EU har gjort jobben enkel for klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H). Norge kan ikke ha ambisjoner som er lavere enn resten av Europa. Nå må hun legge fram mål som minimum er på samme ambisjonsnivå, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.
Han er kritisk til at Norge har forsøkt å overtale EU til å droppe to av de tre klimamålene som ble vedtatt natt til fredag.
– Vi har lenge advart regjeringen mot de norske posisjonene. Norge må være en medspiller i kampen for å få på plass det grønne skiftet i Europa, understreker Venstre-nestlederen.
EU skal kutte klimautslippene med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivået og øke andelen fornybar energi til 27 prosent innen 2030. I tillegg skal unionen forsøke å øke energieffektiviteten med 27 prosent.
Norge, som er bekymret for gasseksporten til EU, har argumentert mot de to siste målene.
Kategori: Kort notert - Publisert: 23.10.2014 kl 12:59
Hallgeir Langeland, lærer og tidligere stortingsrepresentant for SV, vil ikke undervise i KRLE. Han tror saken kan ende i Menneskerettighetsdomstolen nok en gang.
I 2007 ble K-en i KRL-faget klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg av foreldre, med Høyre-politiker Ingebjørg Storeide Folgerø fra Stavanger i spissen. Domstolen slo fast at Norge hadde brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Følgen var at ordet «kristendom» ble fjernet fra religionsfaget.
Onsdag varslet regjeringen at faget Religion Livssyn Etikk (RLE) igjen skal få en K for kristendom inn i navnet og at halvparten av undervisningen skal dreie seg om kristendom.
– Jeg liker veldig dårlig at de kommer tilbake med K-en. Vi tok den bort i 2008 fordi religionene skulle behandles på en likeverdig måte, sier Hallgeir Langeland til Stavanger Aftenblad.
Han jobber som lærer på Austbø skole i Stavanger og tror foreldre vil reagere på endringene og ta en omkamp i Strasbourg. Han får støtte fra Human-Etisk Forbund.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener (H) det nye forslaget til KRLE-faget ikke er i strid med menneskerettighetene. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 23.10.2014 kl 05:52
Kristiansand (NTB): Fylkesordfører Terje Damman fra Høyre brukte dobbeltstemmen sin for å stanse et forslag om å utrede forbud mot burka og nikab på videregående skoler i Vest-Agder.
Demokratenes Vidar Kleppe som sto bak forslaget som kunne endt med at elevene fikk forbud mot å dekke til ansiktet med burka eller nikab, begrunnet det med at det ville forebygge konflikter, skriver Fædrelandsvennen.
Kleppes forslag gikk ut på å be hovedutvalg for utdanning foreta en utredning av konsekvensene ved å innføre forbud mot nikab og burka. Fylkestinget delte seg 17-17 under avstemningen.
Høyre, KrF og Venstre sa nei, mens Frp, SV, Sp og Aps representanter støttet Kleppes forslag. Dermed måtte fylkesordfører Damman bruke sin dobbeltstemme for å få en avgjørelse.
– De videregående skolene i Vest-Agder har ikke meldt inn eksempler på at hodeplagg som skjuler ansiktet har vært et praktisk problem, eller meldt inn ønsker om regelverk knyttet til slike plagg. Så lenge det ikke er behov for det, trenger vi ikke innføre flere forbud enn nødvendig, mente Terje Damman.
Arbeiderpartiets Anne Bystadhagen forklarer at hennes parti ønsker forbud mot plagg som dekker ansiktet, ikke et forbud mot nikab og burka spesielt.
– Vi ønsker å si nei til alle plagg som hindrer identifisering, enten det er hetter eller luer eller hva det er. På skolen må elevene kunne identifiseres, og vi må vise ansikt til hverandre. Det er klokt å innføre regler før problemet oppstår, sa hun. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 21.10.2014 kl 10:23
Fylkesmannen i Oslo ber nå om en redegjørelse for hvordan katolikker som aldri har bedt om det, har endt opp som medlemmer i Den katolske kirken i Norge.
Bakgrunnen er at Dagbladet torsdag skrev at polsknorske Agnieszka Bryn, som jobber som kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, i en årrekke har vært registrert som medlem av St. Olav menighet i Oslo uten at hun selv var klar over det.
Den katolske kirke i Norge har i dag mer enn 120.000 medlemmer, mer enn en fordobling de siste fem årene. Medlemstallet gjør at Den romersk-katolske kirken i Norge vil få 130 millioner kroner i offentlig tilskudd neste år.
Nå må kirken redegjøre for hvordan de fører inn medlemmer i sitt medlemsregister. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) kommer denne uka til å sende et brev der de ber Oslo katolske bispedømme forklare seg om saken.
– Vi må følge opp denne saken, sier avdelingsdirektør i juridisk avdeling i FMOA, Merethe Helstad til Dagbladet.
Den katolske kirke i Norge kan ikke forklare hvordan Bryn har havnet i medlemsregisteret. For å utløse statsstøtte, må alle som meldes inn i tros- og livssynssamfunn, oppgi personnummer. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 20.10.2014 kl 09:53
Jødiske barn i Norge er redde på grunn av sin trostilhørighet, sier kilder i det jødiske miljøet i Oslo.
– Sammen med «homo» og «hore» er «jøde» det vanligste skjellsordet i norske skolegårder, sier Ervin Kohn, som er leder for Det Mosaiske Trossamfund, til Aftenposten.
Det er i alt 1.300 jøder i Norge i dag. 160 av dem er barn på norske skoler.
– En fersk, global undersøkelse fra Anti-Defamation League viser at 15 prosent av befolkningen i Norge har antisemittiske forestillinger. Det utgjør over en halv million mennesker, og er flere enn i Danmark og Sverige, forteller Kohn, som også er nestleder i Antirasistisk Senter.
Tallene bekrefter dermed en undersøkelse Holocaustsenteret gjorde for to år siden, som viste at 12,5 prosent av nordmenn hadde utpregede fordommer mot jøder.
For noen år siden gjorde Oslo kommune en undersøkelse blant ungdomsskoler der det kom fram av en av tre jødiske elever ble mobbet minst en gang i måneden.
– Hvis du går på skole med et stort muslimsk miljø, tror jeg ikke det første du gjør er å rekke opp hånden og fortelle om din jødiske avstamning, sier en kilde til Aftenposten. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 17.10.2014 kl 18:33
Oslo (NTB): Stadig flere ønsker å kremeres og få asken sin spredd. En av ti ønsker asken sin spredd på hav eller fjell.
I en undersøkelse Norstat har utført for Jølstad Begravelsesbyrå, svarer 10 prosent at de ønsker å få asken sin spredd når de dør. Det er 2 prosentpoeng mer enn i en tilsvarende undersøkelse for to år siden.
Blant dem som ønsker asken spredd, vil litt over halvparten få det gjort på fjellet, mens resten foretrekker havet. I 2012 var askespredning på havet mer populært enn på fjellet.
Ifølge undersøkelsen ønsker til sammen 41 prosent å kremeres, en økning fra 39 prosent i 2012. Samtidig har andelen som ønsker å gravlegges i kiste falt fra 36 til 31 prosent.
I fjor fikk 354 personer – 0,9 prosent av alle som døde – asken sin spredd, ifølge Kirkegårdsforeningen. Det er en økning på 100 personer og 0,3 prosentpoeng fra 2012.
Askespredning på fjell og hav må søkes om til Fylkesmannen før man dør, eller av pårørende i ettertid dersom det foreligger et ønske om dette fra den avdøde. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.10.2014 kl 14:41
Utenriksdepartementet utnevner en spesialrepresentant for ebola for å koordinere departementets bidrag til den samlede internasjonale responsen.
Assisterende utenriksråd Aud Kolberg ble torsdag utnevnt.
– Epidemien er ikke bare en helsekrise, men en alvorlig trussel mot sikkerhet og utvikling som krever en handlekraftig og koordinert respons, sier utenriksminister Børge Brende (H).
Norge har hittil bidratt med 329 millioner kroner til bekjempelsen av ebola, noe som gjør det mulig å stille både personell og utstyr til rådighet i de rammede områdene. Støtten er blant annet kanalisert gjennom FN, Leger Uten Grenser og Røde Kors.
I tillegg bidrar UDs spesialrådgiver for global helse Tore Godal som en ressurs for Norges innsats. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 16.10.2014 kl 09:22
Mer enn 22.000 personer mistet livet i naturkatastrofer i 2013, ifølge Røde Kors. Tyfonen Haiyan på Filippinene var katastrofen som krevde flest liv.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) advarer i sin årlige rapport om katastrofer om dystre utsikter.
– Klimaendringene fører til ødelagte levekår og økt sårbarhet. Naturkatastrofene forekommer også stadig hyppigere og blir mer ekstreme, sier sjef for IFRC, Elhadj As Sy.
Minst 7.986 personer mistet livet i da tyfonen Haiyan slo inn over Filippinene i november i fjor. Tyfonen førte til en kraftig stormflo i byen Tacloban og de omkringliggende samfunnene.
Katastrofen som ble fjorårets nest mest dødelige, var monsunflommen i India i juni som tok livet av 6.054 personer.
Til sammen er 22.452 personer registrert døde som følge av naturkatastrofer i fjor, ifølge IFRC. Det er markant lavere enn antall personer som har mistet livet i gjennomsnitt per år fra 2004-2013.
Antall personer som ble rammet av katastrofer i fjor teller nesten en million, de fleste av dem i Asia. Det er også lavere enn gjennomsnittet for tiåret. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 14.10.2014 kl 20:48
Det var da kirketjeneren skulle lage ei trapp fra den nye parkeringsplassen ved Harran kirke i Grong og opp til kirkegården han tok i bruk gamle gravsteiner som ingen har påtatt seg eierskapet til. - Jeg blir kvalm og uvel av å tenke på dette. Gravstøtter har ingen ting i ei trapp å gjøre, sier en kvinne Trønder-Avisa har vært i kontakt med.
Les hele saken
Kategori: Kort notert - Publisert: 14.10.2014 kl 13:26
Nesten halvparten av alle muslimske foreninger i Sverige har mottatt trusler, mens seks av ti moskeer i landet har blitt rammet av hærverk, viser en ny studie.
110 av 147 muslimske foreninger har svart i undersøkelsen, som er utført av seks muslimske trossamfunn med støtte fra den svenske nemnda for statlig støtte til trossamfunn.
Blant disse oppgir 44 prosent at de har mottatt ulike former for trusler. Hele 66 prosent har blitt utsatt for skadeverk i form av alt fra skader på dører til mordbrann, skriver nyhetsbyrået TT.
– Vi ser at klimaet er annerledes enn tidligere, sier Mustafa Setkic, leder for Bosniska Islamska samfunnet, en av de seks trossamfunnene bak undersøkelsen.
Han kom til Sverige i 1992, og mener samfunnets syn på islam har forverret seg kraftig.
– Man møtes med mistenksomhet og i noen tilfeller overfall. Vi merker at man må være langt mer våken og forsiktig nå, men man skal ikke trenge å være redd for å gå i guds hus, sier Setkic. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 09.10.2014 kl 17:45
Oslo (NTB): I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 76 millioner til Kirkevalget. Dermed får også alle andre tros- og livssynssamfunn mer penger. Det inkluderer Human-Etisk Forbund, som får 7 millioner mer fra staten nesten år, men de jubler ikke.
Økte overføringer til Kirken gir tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke en økning i støtten på mer enn 18 prosent neste år. Dette skyldes at de andre tros- og livssynssamfunnene har krav på det samme støttebeløp per medlem som kirken får. Når tallet på medlemmer i Den norske kirke faller, og andre tros- og livssynssamfunn samtidig får flere medlemmer, blir økningen i tilskudd ekstra kraftig.
Rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund sier han er bekymret over den totale veksten på livssynsfeltet og han stiller spørsmål ved om utviklingen er bærekraftig for staten, skriver Fri Tanke.
Helgestad viser til at utregningsmodellen med dagens utvikling på tros- og livssynsfeltet over tid vil kunne bli for dyr for staten.
– En økning i statstilskuddet på rundt 7 millioner kroner er langt over lønns- og prisvekst, men det er en naturlig konsekvens av at bevilgningen til Den norske kirke øker. Spørsmålet er om utviklingen er bærekraftig for staten. Når det blir et tydeligere skille mellom stat og kirke bør det kanskje vurderes om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i større grad må finansieres av medlemmene selv, og i mindre grad av staten, sier han. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 03.10.2014 kl 20:15
Representant i den svenske Riksdagen, Morgan Johansson, blir ny justisminister i Sverige. Han har tidligere vært styremedlem i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.
– Jeg er glad for at den nye justisministeren har en tydelig sekulærhumanistisk profil. Mitt håp om et mer livssynsnøytralt Sverige øker nå betraktelig. Vi er der ikke ennå. Det fortsatt mye jobb å gjøre, sier styreleder i Humanisterna, Christer Sturmark i en pressemelding.
Kategori: Kort notert - Publisert: 02.10.2014 kl 18:31
Kuala Lumpur (NTB-AFP): Fremgangen til Den islamske staten (IS) i Midtøsten har skapt frykt for at ekstremister igjen vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i Sørøst-Asia.
Ekstremistgruppa Abu Sayyaf på Filippinene har allerede truet med å halshogge en tysker som ble tatt som gissel tidligere i år. I forrige uka krevde gruppa at Tyskland slutter å støtte angrepene mot IS.
Også i Malaysia og Indonesia har myndighetene fulgt med på utviklingen med stor bekymring ettersom hundrevis av malaysiere og indonesiere nå deltar i IS' kamp for et islamsk kalifat i Syria og Irak.
Terroreksperter mener det er stor fare for at disse tar med seg den voldelige ideologien hjem og forsøker å inspirere andre til å gjennomføre angrep.
– Det er fortsatt mange yngleplasser for militante grupper i deler av regionen, og hvis krigerne kommer tilbake, kan de styrke disse gruppene, sier Bantarto Bandoro ved Indonesias forsvarshøyskole.
På mange måter minner situasjonen om den som oppsto under Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan i 1979-1989 da mange frivillige utlendinger deltok i krigen mot de kommunistiske «hedningene». Dette skapte en generasjon med ekstremister i Sørøst-Asia, noe som blant annet førte til at Jemaah Islamiah vokste fram. Gruppen sto blant annet bak terrorangrepet på Bali i 2002, der 202 personer ble drept, de fleste utlendinger. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 29.09.2014 kl 21:51
Norge må bruke alle sine forbindelser til Iran for å redde en 26 år gammel kvinne som skal henrettes tirsdag, ber den norske aktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam.
– Internasjonalt press er eneste som kan redde henne nå, sier forskeren og aktivisten, som i en årrekke har kjempet mot dødsstraff i Iran.
26 år gamle Reyhaneh Jabbari er ifølge lokale medier blitt overført til Rajaishahr-fengselet rundt 20 kilometer vest for Teheran, hvor hun er på listen over personer som skal henrettes tirsdag.
Jabbari ble i 2009 dømt til døden for å ha drept en tidligere offiser i den militære etterretningstjenesten i 2007. 26-åringen har tilstått drapet, men hevder det skjedde i selvforsvar, ifølge gruppa Iran Human Rights.
– Hittil i år er 550 personer blitt henrettet i Iran, og situasjonen er nå verre enn den har vært på 20 år, sier Amiry-Moghaddam. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 26.09.2014 kl 11:30
En stiftelse med Høyre-politikeren Aamir Sheikh i spissen ønsker å bygge et muslimsk museum på tomten til Munch-museet på Tøyen i Oslo når museet etter planen flytter til Bjørvika i 2019.
Det er planlagt en liten kuppel og en minaret på bygningen for å gjøre museet godt synlig, skriver Aftenposten.
Stiftelsen for Dialog og fred bruker blant annet terrorangrepet 22. juli som argument for planene overfor Oslo kommune.
«Etter de grusomme hendelsene som fant sted 22. juli, er det et bredt og sterkt ønske om at det norske samfunnet skal svare med mer toleranse, mer kunnskap og større respekt for ulikheter», heter det i søknaden.
– Vi har i all stillhet jobbet for å etablere et muslimsk museum i tre år, og mener at tomten på Tøyen egner seg svært godt til formålet, sier Aamir Sheikh, som leder stiftelsen.
Sheikh sier han vil reise rundt til muslimske land for å samle inn penger til prosjektet.
– Vi har allerede fått signaler fra enkelte land om at de vil bistå. Vi har også sendt en søknad til Kulturdepartementet, sier Sheikh.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sier han er positiv til planene.
– Jeg kommer til å reise med Sheikh hvis jeg har tid og mulighet, sier Bondevik.
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er også positiv til initiativet.
– Men det er flere planer for tomten. Det er for eksempel snakk om å bygge et vitensenter der. Derfor kan jeg ikke si om kommunen vil si ja eller nei til å bygge der, sier Røsland. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 25.09.2014 kl 10:07
Hvis domprost Herborg Oline Finnset blir utnevnt til biskop, vil ikke læstadianerne godta henne. Finnset er en av tre kandidater til stillingen.
Utnevnelsen av ny biskop i Nord-Hålogaland skjer torsdag formiddag, og de to andre kandidatene er prost Olav Øygård og Hans Arne Akerø, som i dag er seksjonssjef i Kirkerådet.
Ifølge avisa Dagen har Nils Einar Samuelsen og Hans Nic. Nilsen – ledere for hver sin retning av læstadianere i Lyngen i Troms – sendt et brev til bispedømmet. De gjør det klart at de ikke vil betrakte Herborg Oline Finnset som biskop dersom hun blir utnevnt.
– Det er ganske enkelt. Ut fra Paulus sine brev i Bibelen ser vi ikke at kvinnelig prestetjeneste kan la seg forsvare. Vi har valgt å verdsette Paulus mer enn andre teologer i dag gjør, sier Nilsen til Dagen.
Han har ikke tatt stilling til om han vil melde seg ut av Den norske kirke hvis Finnset blir biskop, men tror mange læstadianere vil holde seg borte fra gudstjenestene.
Læstadianisme er en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius på 1800-tallet. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 24.09.2014 kl 08:44
KrF-historiker Kåre Olav Solhjell sier homostriden i KrF var mye tøffere før. Han tror det kun er et tidsspørsmål før KrF følger de andre partiene i dette spørsmålet.
Solhjell tror KrF er inne i en prosess hvor de prøver å redefinere hvor skjæringspunktet går mellom politikk og teologi.
– Utviklingen går én vei og det er det vanskelig å stå imot, både med bibelske argumenter og med andre, sier historiker Kåre Olav Solhjell til Vårt Land.
Han forteller at konflikten rundt homofilt samliv var mye skarpere for 20 år siden.
– Utviklingen har gått i én retning, både i samfunnet ellers og i KrF. Oppslutningen om likestilt ekteskap er styrket, konkluderer historiker Kåre Olav Solhjell, som i 2008 ga ut boken «Tru og makt. Kristelig Folkepartis historie 1933-2008».
Denne helgen var homospørsmålet oppe til debatt på landsmøtet i KrFU. Striden sto om ungdomspartiet skulle styrke en formulering i programmet om at ekteskapet er «en ordning mellom mann og kvinne». Forslaget ble avvist med én stemmes overvekt etter at én delegat stemte blankt.
Solhjell tror det kan gå noen år, kanskje tiår, før partiet snur.
– Debatten har vært levende i 25 år og kommer vel til å vare en stund til. KrF har alltid vært en brems i moralkristelige spørsmål, det er en del av partiets profil, sier historikeren. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 23.09.2014 kl 09:24
Tidligere var folk på den politiske høyresiden mer opptatt av å formidle religion i barneoppdragelsen enn foreldre som sto til venstre. Nå er det ikke lenger noen forskjell mellom de røde og de blå.
– De som stemmer på partiet på venstresiden oppgir at religion har vært mindre viktig i deres egen oppdragelse enn nordmenn som stemmer på høyresiden. Dette gjelder de over 45 år. For de yngre er det ingen tydelige forskjeller, sier PålKetil Botvar, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) til Vårt Land.
Botvar har gått gjennom tallmateriale fra KIFOs Tros- og livssynsundersøkelse for Vårt Land. Tallene viser at sammenhengen mellom nordmenns politiske orientering og synet på religion i oppdragelsen har endret seg. I Norge er det hittil forsket lite på sammenhengen mellom religion i oppdragelsen og politisk standpunkt, men Botvar finner resultatene av gjennomgangen interessante.
Religion ser tidligere ut til å ha betydd mer i oppdragelsen for nordmenn som stemmer til høyre politisk. Men her har det skjedd et generasjonsskifte, sier Botvar-
– Nå er religion like viktig, eller uviktig, for høyre- og venstresiden.
Han legger til at Senterpartiet her er regnet til «venstresiden», Venstre til «høyresiden», mens Kristelig Folkeparti er skilt ut i en egen kategori. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 23.09.2014 kl 07:13
Oslo (NTB): Tidligere var folk på den politiske høyresiden mer opptatt av å formidle religion i barneoppdragelsen enn foreldre som sto til venstre. Nå er det ikke lenger noen forskjell mellom de røde og de blå.
Kategori: Kort notert - Publisert: 22.09.2014 kl 08:53
Per Arne Dahl kritiserte kristnes netthets mot Human-Etisk Forbund og tok opp kampen mot Den islamske staten (IS) i sin første preken som biskop i Tunsberg. Han understreket at netthets er uverdig og destruktivt.
– Det er en skam når kristne på nettet hetser Human-Etisk Forbund og deres informasjonsleder Jens Brun- Pedersen, sa han.
– Jeg har aldri bedt om noen unnskyldning eller sagt at jeg har følt meg såret eller krenket. Men når det er sagt, er det hyggelig at han slik uoppfordret beklager dette, sier Brun-Pedersen til NTB.
Han er blant annet blitt sammenlignet med Joseph Goebbels og terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). Han er blitt fortalt at han bør bli banket inn med Guds ord.
Hetsen er blant annet framsatt på den kristne Facebook-siden «Ja til å bære korset når og hvor jeg vil».
Dahl understreket for øvrig i sin preken at vi må trene oss på å skjelne mellom nødvendig reaksjon mot vold og kynisme, og den ødeleggende hevnen som bare lar voldsspiralen eskalere.
– Sånn sett er de siste ukers samlende front mot IS sine herjinger og krenkelser i Irak og Syria løfterik og håpefullt både for kirke og samfunn i landet vårt. Vi må reagere, sa Dahl, som også viet hevntanker og hat oppmerksomhet.
– Det er vi som taper og som tappes for energi og glede når vi tillater at vår fiende får oppmerksomhet og makt over oss. Hat og fiendebilder spiser oss opp innenfra, sa Dahl.
Dahl ble utnevnt av Kirkerådet i mars i år etter en utnevnelsesprosess som hadde vart i nesten seks måneder.
Per Arne Dahl etterfølger Laila Riksaasen Dahl, som gikk av i vår. Per Arne Dahl var ikke nominert forrige gang Tunsberg skulle ha ny biskop, i 2002, men ble spilt inn fra sidelinjen og ble grasrotas favoritt, skriver Vårt Land.
