Knut A. Berg synes Vårt Land er litt for ivrige med å grave fram positive nyheter om kirken. Foto: Faksimiler fra Vårt Land

Jakten på positive kirketrender

Vårt Land skriver om kirketrender som Dagbladet skriver om flåtten og fjesingen, mener Knut A. Berg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.06.2012 kl 16:10

Hvert år skjer det samme, statsbudsjettet legges fram. Alle avisene hopper på det, og har side opp og side ned om hva det betyr.

I forrige uke kom fjorårets kirkestatistikk, til atskillig mindre oppstuss, unntatt blant oss livssynsnerder. Aftenposten gir ingen omtale av saken, og selv det på lederplass så nasjonalkirkelige VG velger å forbigå saken i taushet.

Det ble bare dekket i bransjebladet Vårt Land. I motsetning til SSBs i utgangspunktet kjølige vurderinger av tallene, later Vårt Lands vinkling til å gå ut på å dra fram alt som måtte finnes av positive trender for den selvstendige kirke med sine statsansatte prester. Så jeg er redd jeg må ta på meg rollen som en ”advocatus diaboli”- djevelens advokat - for å vise andre vinklinger på hva tallene kan bety, og de feilkilder som finnes.

Mine kvalifikasjoner for å skrive om slik trendmåling er stor: På tidlig åttitall framskrev jeg medlemsutviklingen i Human-Etisk Forbund, og kunne konstatere at hvis trenden fortsatte, ville vi tidlig på 2000-tallet ha 14 millioner medlemmer i Norge. Så jeg vet hvordan det gjøres.

Medlemskap og kirkelige handlinger

60.200 barn ble født i fjor, samtidig som 39.958 dåpshandlinger fant sted. Dåpshandlinger i forbindelse av kirkelige konfirmasjon (som ikke er skilt ut i denne statistikken) er regnet med i dette, så den reelle dåpsandelen for nyfødte er nok lavere enn de 66,4 prosent som dette gir. Likevel må vel dette være den laveste dåpsandelen siden… reformasjonen?

De fleste utmeldinger av kirken finner sted på gravlunden, og kirkens medlemstall på 3 851 145 i 2010 utgjør nå 77,2 prosent av befolkningen pr. 1.1.12 (4 985 870). Det må vel må være laveste andel kirkemedlemmer siden …Olav Kyrre?

Både antallet utmeldte og innmeldte i kirken i fjor økte, men som vanlig var det langt flere som meldte seg ut. 7047 meldte seg ut mens 1755 meldte seg inn. Det vil si et nettotap for kirken på 5292. Forskjellen på økningen i antallet innmeldte og utmeldte sammenlignet med året før var 177 personer, i kirkens favør. Det var grunnlaget for Vårt Lands jubelbudskap på nettet.

Det betyr at hvis årets utvikling holder seg nøyaktig i årene framover, vil kirken begynne å få flere innmeldte enn utmeldte allerede i 2042. Jeg tror ikke noen på Kirkens hus bør holde pusten i påvente av det.

Dåpsandelen faller, konfirmasjonsandelen faller og kirkelig vigsel gikk fra 40,5 prosent av inngåtte bryllup til 37 prosent i fjor (vigsler i Sjømannskirken er utenfor dette)

Så snudde kirketrenden? Ikke som jeg kan se.

Vanlige gudstjenester gikk ned

Overskriften i Vårt Lands papirutgave er som følger: Flere gikk i kirken: Kirketrenden snudde i fjor.” Her fokuserer de på det som faktisk er en av den norske kirkes svakeste punkter internasjonalt sett, gudstjenestebesøket. Avisa melder om en tre prosent økning i deltakelsen. Det er imidlertid en liten setning fra Statistisk Sentrabyrås melding som avisen burde ha fått med seg: ”Noe av økningen i disse gudstjenestene skyldes tidebønnsgudstjenester som ikke er talt med i tidligere års statistikk.”

Derfor er ikke tallene sammenliknbare. Ikke minst fordi SSB melder at ”tallet på gudstjenester på søndager og helligdager gikk noe ned, mens gudstjenester utenom søndager og helligdager (bl.a. disse tidebønnsgudstjenstene) økte i antall.

Når man ikke vet hvor stort avviket er, bør man være forsiktig med bastante slutninger om en svingning på 3 prosent. Men det kan ingen ta fra kirken, besøket på julaftengudstjenesten gikk opp, fra 14,1 til 15 prosent av kirkens medlemsantall.

Hvor mange går egentlig til vanlig gudstjeneste?

Dessverre er ikke kirkedatabasen, med sine mange supplerende opplysninger, foreløpig ført lenger enn til 2010. KIFOs årlige tilstandsrapport for Den norske kirke foreligger ikke for 2011 før seinere. Men likevel gir tallene anledning til å se på en del forhold ved gudstjenestestatistikken som lett blir oversett.

Kirkebasen opererer med ”deltakelse i gudstjenester søn- og helligdager". Om vi regner antallet søn-og helligdager til 60 (52 uker + helligdager, , og både pinse og påske har helligdager på søndag) kan det se ut som vel 83 000 mennesker var i kirken i gjennomsnitt hver søndag eller helligdag. Det utgjør 2,16 prosent av kirkens medlemmer.

SSB angir at det i gjennomsnitt var 96 deltakere på hver gudstjeneste. Her vil det lett snike seg inn en feiltolkning; nemlig at man på en vanlig gudstjeneste vil finne om lag 96 deltakere. Det stemmer ikke. Riktignok har man i kirkestatistikken holdt såkalt kausalia. dvs. deltakelse av en bestemt årsak, som bryllup og gravferd, utenfor denne statistikken. Men andre gudstjenester inneholder også kausalia, enten det er utkommanderte skole- eller barnehagebarn, eller familiære gudstjenester som konfirmasjoner og julaftengudstjenestener. Dess større deltakelee man har på de uvanlige gustjenestene, dess lavere på de vanlige. Omfanget av dette får vi se nærmere på når Kirkedatabasen er à jour.

Tilslutt et hjertesukk: En trend er en utvikling over tid. En grei tommelfingerregel bør var at hvis en utvikling er stabil, la oss si tre år på rad, så har man en trend. Slik det er nå, skriver Vårt Land om kirketrender som Dagbladet skriver om flåtten og fjesingen. Og det bør verken midd, bånnfisk eller biskoper sette pris på. For det bør være et skille mellom herlighetsteologi og herlighetsjournalistikk.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...