Foto: Istockphoto

Konfirmasjon og tåkeleggelse

- Flere ungdommer konfirmerer seg, meldte Vårt Land fornøyd, og saken ble gjengitt av NTB, Dagsrevyen og andre media. Knut Anders Berg ante ugler i mosen, og undersøkte saken nærmere.(16.05.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 11:01

Det skjer så lett under konfirmasjonsfesten. Plutselig reiser en onkel seg, under innflytelse av den fine fruktbrusen i stettglassene, og holder en varmhjertet hyllest til konfirmanten, med barndomsanekdoter, ros og oppmuntringer på veien.

Men alt er feil, feilhusket og misforstått, og det blir bare pinlig. Konfirmanten selv krøller tærne i finskoene, og alle ser ned i tallerkenene og håper han snart blir ferdig.

Denne gangen er det Vårt Land som i artikkelen ”Trenden snudd – flere konfirmeres” har glemt Storm P.s visdomsord: ”Det kreves moral for å selge strikk i metermål”, og proklamerer at nå går det oppover for kirkelig konfirmasjon. Saken ble referert av NTB og spredd over det ganske land som nyhet og sannhet. Men så er ikke tilfelle.

Tallenes tale

I år 2000 konfirmerte 37 330 ungdommer seg i den daværende statskirken, av et ungdomskull på 53 178, det er 70,2 prosent av ungdomskullet.

Til venstre kan du klikke for å se statistikken over ungdomskull og antall konfirmanter, fra 2001 til og med 2009. Som altså viser en nedgang.

Også kirkens nyeste tall er representert i bildet under - konfirmasjonskullene i 2010 og 2011.

Som en oppmerksom leser vil merke seg, har det vært tidevise hopp i antall kirkelige konfirmanter, som samtidig utgjør en fallende andel av ungdomskullet, grunnet forskjellig størrelse på ungdomskullene.

Promilleskiller

Slik økte det årlige antallet kirkelige konfirmanter med 5 160 fra 2001 til 2006, samtidig som oppslutningen i samme periode sank med 1,7 prosent fra 68,4 prosent til 66,7 prosent. Bare i 2007 og 2010 hadde den prosentvise oppslutningen økt, med henholdsvis 4 og 2 promille, mens perioden som helhet betyr et fall fra 70,2 prosent til 65,6 prosent.

Og i fjor økte antallet kirkelige konfirmanter med 400, mens andelen sank med 5 promille til 65,6 prosent.

Det er vanskelig å se dette som et trendbrudd, annet enn i røkelseståken som erstatter de vanlige avisers blodtåke på Vårt Lands desk. Snarere styrker det trenden, som man vil se er en sakte forvitring av oppslutningen.

Berg spår framtida

I år vil vi ha et mindre ungdomskull igjen, og om et års tid vil de kirkelige konfirmasjonstallene foreligge. La meg komme med en liten spådom: antallet kirkekonfirmanter i år vil sannsynligvis falle til under 41 750, og selv det vil kunne bety en ørliten vekst i forhold til fjorårets prosentandel.

Det er klart at den kirkelige konfirmasjon i Norge har holdt sin stilling bedre enn i Danmark, og spesielt mye bedre enn i Sverige. Det internasjonale forskningsprogrammet om kirkelig konfirmasjon er et aktverdig foretak, som fortjener sin presseomtale, selv om det er et par interessante detaljer i den norske delen av undersøkelsen, som Vårt land ikke fikk plass til: 16 prosent av kirkens konfirmanter ønsker at de hadde valgt humanistisk konfirmasjon, omtrent den samme andelen som regner seg som ateister etter kurset.

For å oppsummere overtydelig: En trend er utvikling som skjer over tid. Positive enkelresultater kan indikere at trenden snur, eller det kan være en statistisk glipp. Men en nedgang fra 66,1 prosent til 65,6 prosent er faktisk ikke et positivt resultat. Om en svale ikke gjør noen sommer, vil en dompap, som ikonisk julenekfugl, slett ikke være et sommertegn.

Les Knut Anders Bergs sak om den omfattende, skotske kristenforfølgelsen her.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...