I påsken, publisert den 7. april, kunne avisen Vårt Land melde at ”Kristne diskrimineres mest i Europa. Isoleres sosialt og politisk. Er mer utsatt enn jøder og muslimer."

Dette høres jo ille ut, og jeg leser videre: ”Undersøkelsen viser at 95 prosent av alle antireligiøse, voldelige overgrep begått i Skottland, var mot kristne”.

Da begynner en alarm å kime hos meg, og jeg gnir mine to hjerneceller sammen. Jeg er ingen skottlandsekspert, men har en viss allmennkunnskap om landet. Av og til leser jeg i engelske og skotske aviser på papir og på nettet, og gjennom en langvarig sympati for fotballaget Partick Thistle, ”The team for agnostics and masochists”, kan jeg til og med litt om skotsk fotball.

Men denne intense, voldelige kristenforfølgelsen som tydeligvis herjer landet, den var ny for meg. Har det regjerende Skotske Nasjonalistpartiet begynt å kaste de kristne til løvene, uten at en kritisk engelsk presse omtaler saken?

Fuktige fotballoppgjør med historisk sus

Vårt Lands alarmerende nyheter bygger på en 33 siders rapport fra ”Observatory on Intolerance and discrimination against Christians in Europe” (OIADACIE), hvor det står (min oversettelse) ”En rapport fra den skotske regjering avslører i november 2011 at 95 prosent av religiøst motivert vold er rettet mot kristne. I 2010 og 2011 ble det rapportert 693 kriminalsaker med religiøst motivert vold. 58 prosent av disse rammet katolikker, 37 protestanter protestanter, 2,3 prosent jøder og 2,1 prosent muslimer.”

Da jeg klikket meg inn på den skotske regjeringsrapporten- som var å finne inne i OIADACIEs 33 sider lange rapport, som en trojansk hest - fant jeg mine bange anelser bekreftet: ”79 prosent av tilfellene fant sted i Strathclyde politidistrikt (som dekker Glasgow). En tredjedel av sakene var direkte i forbindelse med fotballkamper. I litt over 60 prosent av sakene hadde anklagede inntatt alkohol før forbrytelsen fant sted.”

Sitert i rapporten er den skotske ministeren for samfunnssikkerhet, Roseanna Cunningham: – Et uforholdsmessig stort antall religiøse hatforbrytelser er direkte knyttet til fortball. På stadium, på offentlig transport og i barer, påpekte ministeren.

Uheldige uniformsfarger

Med andre ord, her er det snakk om Old Firm - det tradisjonsrike, og verdenskjente, hatforholdet mellom tilhengere av det ”katolsk-irske" fotballaget Glasgow Celtic, og det ”protestantisk-britiske ” fotballaget Glasgow Rangers.

Konflikten i Nord-Irland gjenspeiles i en problematisk og fuktig voldskultur i Glasgows gater og puber, som ofte ender opp på legevakta. Der prøver stupfulle Celtic-tilhengere å banke opp sykepleiere, som går kledd i Rangers-blått, mens like fulle Rangers-tilhengere forsøker å slåss med kirurgene, som er ikledd provoserende Celtic-grønne operasjonsdrakter.

Denne konflikten er ikke ny, ikke ukjent. Det er konfliktforhold som nær sagt hopper opp og ned, med selvlysende skilt, den skriker om sin eksistens, og har gjort det i mange tiår. At denne utlegges som en demonstrasjon av kristenfiendtlig, antireligiøs vold antyder at ”Observatory on Intolerance and discrimination against Christians in Europe” kombinerer et lett fotefar på virkeligheten, en fast dagsorden som ikke lar seg plage av unødvendige fakta og et selektivt forhold til det åttende bud.

Rosinen i danskepølsa

Når kulturredaktøren i en kristelig norsk avis ukritisk godtar denne vrangforestillingen, svelger den med line og søkke, og videresender den uten at det innlysende går opp for ham, og uten det minste forsøk på faktasjekk, viser det:

1. At selv i Vårt Lands redaksjon er det så som så med kunnskap om kirke og tro i vårt naboland Skottland.
2. At en kulturredaktør bør inneha elementær fotballkunnskap, når dette har stor samfunnsbetydning.
3. At man nok ikke bør sende sin hjerne på påskeferie mens man ennå sitter på jobben.

Attpåtil kom saken på nett, etter ordrett samme oppslag i det danske ”Kristelig Dagblad” allerede 24. mars, femten dager før Vårt Land trykket sin kopiartikkel. Noe som beviser at man ikke bare har bedrevet bevisstløs avskrift av en pressemelding, men bevisstløs og sein avskrift av pressemelding. Og i motsetning til løgn, er latskap en av dødssyndene.