HEFs aksjon for kritisk tenkning, Ingen liker å bli lurt, har vekket et sterkt engasjement. Høydepunktet kom i mars 2011, da James Randi besøkte Oslo, Trondheim og Bergen til fulle hus.

"Ingen liker å bli lurt" er ikke et dialogprosjekt

– Det er ingen tvil om at alternativbransjen tilbyr reell hjelp og lindring. Likevel er det grunn til å protestere mot økonomisk utnytting av folks godtroenhet, skriver aksjonsleder Even Gran.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2012 kl 18:07

Bloggen til forskernettverket Religion i pluralistiske samfunn (PluRel) ved Universitetet i Oslo har avlagt Human-Etisk Forbunds aksjon for kritisk tenkning, Ingen liker å bli lurt, en liten visitt.

De har utfordret seniorprofessor ved Det teologiske fakultet, Notto R. Thelle, til å kommentere aksjonen. Til å kommentere Thelles innspill igjen, har PluRel invitert tidligere leder i Alternativt Nettverk Øyvind Solum samt folklorist og fagbokforfatter Audhild Skoglund.

Samtlige er kritiske til aksjonen, og som aksjonsleder synes jeg de fortjener et svar. Jeg skal konsentrere meg om Notto R. Thelles innlegg, og kommentere noen hovedpunkter hos Skoglund.

Mange har gode intensjoner

Både Thelle og Skoglund er opptatt av at det finnes mange omsorgsfulle mennesker i alternativmiljøene som gir livshjelp og helse til mennesker som ellers ville ha hatt miserable liv. Begge antyder at vi som står bak aksjonen ikke er klar over dette. Det er vanskelig å forstå hvordan de kan ha fått et slikt inntrykk. Dette har aldri blitt benektet fra noen i aksjonen. Det er ingen tvil om at alternative terapeuter hjelper mennesker, og at mange har oppriktige, gode intensjoner. Poenget har blitt slått fast om igjen og om igjen i Facebook-diskusjoner og i kommentarartikler som denne.

Det er ingen tvil om at alternative terapeuter hjelper mennesker, og at mange har oppriktige, gode intensjoner.

Når en slik aksjon skal defineres, ber vi likevel om forståelse for at det er grenser hvor mange slike nyanser vi kan ta inn på overskriftsnivå. For å få oppmerksomhet er vi nødt til å tråkke folk litt på tærne. Audhild Skoglund mener vi ”nedgraderer folks valg”. Mulig det oppleves slik, men det har ikke vært hensikten. Poenget er å kritisere, ikke ”nedvurdere”. Kritikk utløser selvrefleksjon, og det er det vi ønsker å oppnå. Det må være rom for uenighet og åpen debatt også på dette området, slik det for eksempel er i politikken. Det blir vanskelig å føre en åpen og real debatt hvis folk stadig klager over at de ”får sine valg tråkket på” når de blir kritisert.

Velger å ta alternativbransjen på alvor

Thelle og Skoglund ser alternativideologien i all hovedsak som et uttrykk for religiøsitet. Men Ingen liker å bli lurt er ikke en kampanje mot religiøsitet. Aksjonen er, som alle kan lese på nettsidene våre, en aksjon for kritisk tenkning og mot utnytting av folks godtroenhet for økonomisk vinning. Likevel forstår selvsagt vi også at alternativbevegelsen i sin kjerne er en religiøs bevegelse. Problemet er bare at de ikke ser seg selv som dette. Og det er dette har vi valgt å ta på alvor.

Man kan ha ulike meninger om hvorvidt det er berettiget, men det finnes utvilsomt en sosial konvensjon som sier at folks personlige religiøse overbevisninger bør skjermes mot kritikk. Til gjengjeld har ikke påstandene samme troverdighet som vitenskapelig underbygde påstander. Det som kjennetegner alternativbevegelsen, er at de prøver å få i pose og sekk her. De framsetter klart falsifiserbare påstander (positive utsagn som kan motbevises) og krever troverdighet som om påstandene var vitenskapelig dokumenterte. Samtidig krever de også at påstandene skal skjermes fra kritikk som om de var religiøse. Det går ikke. Her må de velge.

Ingen liker å bli lurt-aksjonen har valgt å ta alternativbransjen på alvor når de krever troverdighet som om påstandene deres var vitenskapelig dokumenterte. Da må de også tåle å bli møtt med vitenskapens krav til dokumentasjon.

Ikke et dialogprosjekt

Skoglund reagerer på det hun oppfatter som en litt for skarp og konfronterende tone i Facebook-debatten. Det er vanskelig å ta stilling til kritikken når hun ikke nevner eksempler, men nå er kanskje Skoglund og jeg uansett uenige om hva som sømmer seg i debatter som dette.

I vurderingen av takt og tone er det imidlertid viktig å ta høyde for at Ingen liker å bli lurt aldri har vært ment å være et dialogprosjekt. Vi har aldri hatt noen intensjoner om å komme fram til en ”felles forståelse”, eller bli ”enige om å være uenige”. Meningen er å påvirke opinionen slik at flere blir bevisst på hvor viktig kritisk, vitenskapelig tenkning er. Øyvind Solum har derfor rett når han ser dette som "en moderne form for livssynskamp". Dette er aktivisme.

Sakens natur har også en tendens til å dele folk i to. Enten har du et ideal om å starte med blanke ark og bruke vitenskap konsekvent, eller så har du ikke noe slikt ideal og bruker forskningsresultater selektivt for å finne støtte for det du allerede har bestemt deg for. Det er vanskelig å se noen mellomposisjoner her.

Vi har aldri hatt noen intensjoner om å komme fram til en ”felles forståelse”, eller bli ”enige om å være uenige” Dette er aktivisme.

God grunn til moralsk protest

Human-Etisk Forbund mener å ha gode grunner til å reagere moralsk mot konsekvensene av manglende kritisk tenkning. Alternativfeltet er som nevnt mangefasettert, og ikke alle delene er like problematiske. Men den irrasjonaliteten som Ingen liker å bli lurt-aksjonen kritiserer, kan også ta liv. Flere steder ser vi at dogmatisk motstand mot vaksineringsprogrammer gjør at potensielt dødelige sykdommer som for eksempel meslinger er på vei tilbake.

Det finnes grupperinger i Norge som aktivt fraråder folk å søke virksom behandling mot kreft, og heller får dem til å kjøpe deres egne virkningsløse og kostbare remedier. Dette er kynisk utnyttelse av desperate, døende mennesker. Flere eksempler på skadevirkninger av alternativideologi kan leses på nettstedet Whatstheharm.net. Nylig avdøde Apple-gründer Steve Jobs er det siste høyprofilerte tilfellet.

En annen stygg avlegger av alternativbransjen er konspirasjonsteorier. Også dette spenner fra det mer harmløse, til forblindede, antisemittiske dogmer om hvordan jødene kontrollerer verden. Koblingen mellom engler, chakraer og fasttømrede oppfatninger om jødestyrte, skjulte verdensregjeringer er tettere enn man skulle tro.

Les mer om hvorfor vi har satt igang aksjonen her.

Hva er det vi går glipp av?

Thelle fremmer videre en klassisk ryggmargsinnvending fra kristen-teologisk hold, når han slår fast at Human-Etisk Forbund blir "lurt av sin egen skepsis", og går glipp av den delen av virkeligheten som det ifølge Thelle "ikke er plass til i en reduksjonistisk og sekulær tankegang". Jeg kjenner ingen humanister som har lyst til å gå glipp av deler av virkeligheten, så hvis Thelle har rett har vi et alvorlig problem.

Hva kan dette handle om? De fleste humanister lever da rike, fullverdige liv, fullt av det Thelle vil kalle ”åndelighet”. Det hadde vært fint hvis Thelle, eller noen av de andre som mener slike ting, en eller annen gang kunne konkretisere anklagene. For uten en konkretisering fungerer ord som "reduksjonistisk" og "sekularitetens trange rammer" kun som skjellsord. Og slik var det vel neppe ment?

Fordomsfrihet og åpenhet er grunnpilaren

Thelle mener også at vi er lukkede. Han ser ikke mye åpenhet i Human-Etisk Forbunds kampanje, snarere en ensidig konsentrasjon om en kritikk og avsløring. Igjen er det vanskelig å forholde seg til kritikken, så lenge vi ikke har noen eksempler å forholde oss til. Kritikken er selvsagt rammende hvis han har rett. Åpenhet for nye ideer, fordomsfrihet og kreativitet er grunnpilaren i vitenskapelig utforskning av verden. Ingen ideer eller tanker er vitenskapen fremmed. Idealet vi har prøvd å formidle i aksjonen er at man bør ha en åpen og avventende holdning til alt. Fastlåste oppfatninger og dogmer skal vi ikke ha. Vi har hele tiden understreket hvor viktig det er å være bevisst på hvilke argumenter som vil få deg til å skrifte mening.

Åpenhet for nye ideer, fordomsfrihet og kreativitet er grunnpilaren i vitenskapelig utforskning av verden.

Thelle gir inntrykk av å ha lest tekstene på Ingen liker å bli lurts nettside. Men leste han for eksempel artikkelen "Tenk kritisk, men uten skråsikkerhet" av Kaja Melsom og Hans Christian Nes - en av våre aksjonsdefinerende dokumenter? Hvor i denne artikkelen finner Thelle lukkethet og sneversynthet?

Hvor kritisk er det lov til å være?

Det avgjørende spørsmålet er hva man skal gjøre når den nye og kreative ideen er testet ut, igjen og igjen, og man ikke har greid å dokumentere de påståtte effektene, til tross for at de er fullt ut dokumenterbare. Skal det da så smått være lov til å avvise ideen, og driste seg frampå med at de som fortsatt holder fast på ideen tar feil?

Vi får anta at Thelle mener dette skal være lov til en viss grad, ettersom han har sympati med aksjonen. Men hvor går grensen? Når er det lov til å si nok er nok, samtidig som man fortsatt holder døren på gløtt for at man kan ta feil? Her er det i hovedsak to grøfter å falle i. Man kan enten bli for avvisende og kritisk eller for godtroende og relativistisk. Kjernen i diskusjonen Thelle og Skoglund drar opp, opplever jeg at i stor grad handler om hvor balansepunktet skal være. Og her har vi nok litt ulike syn, både Thelle, Skoglund, jeg og alle de andre som har engasjert seg både for og mot aksjonen. Vi er da tross alt bare mennesker.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...