Human-Etisk Forbund lanserte denne uka sin kampanje for kritisk tenkning.

Troende støtter kampanje for kritisk tenkning

Både kristne og muslimer finner plass i sine gudsbegrep til refleksjon, og skepsis overfor udokumenterte påstander. Vi snakket med fire av dem.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2011 kl 13:08

– Jeg ble kristen nettopp fordi jeg hadde møtt så mye lureri og lettvintheter fra det alternative. Jeg synes det er flott med slike kampanjer, vi trenger mer av sånt, sier den populære bloggeren Bjørn Are Davidsen til Fri tanke i forbindelse med kampanjen Ingen liker å bli lurt.

Davidsen ser ikke at kritisk tenkning står i noe motsetningsforhold til hans tro på en gud, og på sin blogg Dekodet påpeker han at matematikeren Martin Gardner – av mange ansett som den moderne skeptikerbevegelsens far – var erklært troende. Dessuten finner vi solid kritikk av fenomen som astrologi, av sentrale kristne tenkere som Augustin, Aquinas og Luther.

– Det er en sentral del av min kristne tro at jeg bør tenke kritisk, siden jeg oppfatter at rasjonalitet er noe helt grunnleggende, og at moderne naturvitenskap springer ut av en gudstroende kultur, sier Davidsen, som anser vitenskap som et praktisk redskap, og ikke som noe livssyn.

– Utnyttelse, ikke kritisk tenkning

Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, stiller seg også bak kampanjen for kritisk tenkning, og mener at det også innen islam er rom for skepsis og selvstendig refleksjon. Dessuten handler det ikke om rett til å tro på hva man vil, men om utnyttelse, påpeker han.

– Det er svært alvorlig at enkelte vil utnytte syke og desperate mennesker. Det at kampanjen setter søkelys på de mange alternative tilbudene, som lover alt men som aldri har blitt dokumentert vitenskapelig, er kjempebra, sier Sultan, som slett ikke opplever kampanjen som noe angrep på sin religion.

– Snarere tvert om, vil jeg si. Jeg finner en rekke oppfordringer i Koranen om å tenke og reflektere. Det finnes sikkert de – både muslimer og ikke-muslimer – som leser dette på en helt annen måte. Men for meg er kritisk tenkning noe som er viktig for min forståelse av religionen, og faktisk helt nødvendig for min tro.
Også dominikanerprest Arnfinn Haram påpeker den kristne tradisjonen med fokus på vitenskap og menneskelig dømmekraft. Han er likevel noe skeptisk overfor overdreven skeptisisme, sier han:

Advarer mot ideologisk skeptisisme

– Dette høres umiddelbart ut som en fornuftig kampanje, og det er utvilsomt plass til skepsis innen den katolske religion. Likevel vil jeg advare mot en overdreven, absolutt og ekstrem rasjonalisme, hvis den tipper over til å bli en positivistisk ideologi. Ensidig fokus på vitenskap kan bli kynisk, og mangle god moral. Når det er sagt, så trenger vi et felles holdepunkt i fakta for å vurdere hva som er bløff, og hva som er virkelighet, forklarer Haram over telefon.

Sigrid Rege Gårdsvoll jobber som rådgiver for Kristelig Folkeparti, og mener kampanjens oppfordring om å stille seg skeptisk til udokumenterte påstander, er klok. Selv om formen er noe støtende for hennes personlige gudstro.

– Vi har en offentlighet som er betatt av mystikk og det alternative, og det gjør seg godt med en motvekt som er grundig, velbegrunnet og tydelig. Det er klart kampanjen er skarp i formen, og noen steder er omtalen såpass tvetydig at man som troende nok kan kjenne en snert. Imidlertid synes jeg at hovedtemaet er så viktig at om mine følelser skulle få et lite blåmerke, er det noe jeg skal kunne leve med, sier Gårdsvoll.

Verken helbredelsespredikanter eller The Secret

I likhet med Davidsen, Haram og Sultan, finner hun rom i sitt gudsbegrep til å forholde seg skeptisk til uvitenskapelige eskapader. Gårdsvoll forholder seg til en gud som har skapt mennesket med evnen til å tenke kritisk, og det akter hun å gjøre.

– Det finnes ateister og skeptikere som mener man fraskriver seg retten til å være skeptisk til noe som helst, idet man bekjenner en religiøs tro. Det er jeg uenig i. Jeg er like skeptisk til såkalt fremgangsteologi og helbredelsespredikanter som tar seg rundelig betalt for sine tjenester, som til The Secret, homeopati og tankefeltterapi, avslutter hun.

Både Bjørn Are Davidsen og Shoaib Sultan påpeker en uheldig utvikling, der både kristne og muslimske ledere ser ut til å ha glemt fortidens tenkere. Begge er likevel optimistiske til at tradisjonen med vitenskap og skepsis er på vei tilbake inn i den religiøse sfære, og Davidsen forteller at han har holdt flere foredrag om kritiske, gudstroende tenkere på bedehus.

Vitenskapens gjenoppreisning blant religiøse?

– Det virker på meg som om man er i ferd med å gjenoppdage en del av dette. Jeg formidler vel personlig mer skepsis i kristne sammenhenger, enn noe kristent i de skeptiske, sier Davidsen.

Shoaib Sultan mener at mange muslimer i lang tid har fokusert for mye på ”sivilisasjonens gullalder”, og at drømmen om forgangen storhet kom i veien for vitenskapelig undersøkelse og fokus på egen refleksjon.

– Vi ser mye kritisk tenkning og vitenskap i begynnelsen av islams historie, i senere tid ser vi en viss stagnasjon. Vi ser heldigvis en bevegelse igjen i riktig retning blant ulike muslimske grupper.

Sultan forklarer at han er for kritisk tenkning, men samtidig holder fast på sin muslimske tro.
– Jeg hevder min rett til å tro på noe andre ikke synes er mulig å forstå.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...