Foto: Arnfinn Pettersen

Retten til å bestemme over eget liv. Hvorfor LIM ønsker forbud mot søskebarnekteskap

DEBATT: Et forbud mot søskenbarnekteskap vil være et viktig ledd i kampen mot ukultur og sosialt press. Dessuten er det sterke helsemessige argumenter for et forbud, konstaterer Dana-Æsæl Manouchehri, generalsekretær i LIM.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2018 kl 15:07

LIM (Likestilling, integrering og mangfold) har publisert et notat med flere forslag til tiltak mot æresvold og negativ sosial kontroll. Et av tiltakene er å forby søskenbarnekteskap. Blant de andre tiltakene er styrking av minoritetsrådgiveres stillinger på skolene og obligatoriske samtaler med barn og familier i risikogruppene.

Et forbud er alltid siste stopp og noe man prøver å unngå. Selvbestemmelsesretten veier tungt. Men med tanke på de enorme konsekvensene denne ukulturen og praksisen har for barns helse og kvinners frihet, mener vi i LIM at en forholdsmessighetsvurdering i dette spørsmålet går massivt i favør av et forbud.

Vår anbefaling om et forbud er forankret i to selvstendige vurderingsgrunnlag. Det ene er kampen mot ukultur og sosial kontroll, og mot et strukturelt press som eksisterer i noen miljøer, om at jenter bør gifte seg med sine slektninger. Dette opprettholder en sterk sosial kontroll og begrenser kvinners frihet.

Vi ser på et forbud som et helt nødvendig virkemiddel, men ikke en komplett løsning. Vi må ha press gjennom forbud, men det vi ikke kommer ikke utenom dialog, opplysning og samtaler, noe som må gjøres parallelt hvis vi ønsker langvarige effekter.

Det andre grunnlaget handler om de helsemessige konsekvensene. Konsekvensene ved søskenbarnekteskap er så alvorlige og godt dokumenterte, at det ville vært naivt å ikke ta dette med som et eget grunnlag for å forby ekteskap mellom nært beslektede mennesker.

Vi har i notatet vårt konkret og bevisst valgt å referere til rapportene fra Folkehelseinstituttet og kronikker fra medisinske fagfolk, som barnelege Ingvild Heier. Vi kunne sikkert referert til divergerende normative meninger om denne saken i samfunnsdebatten, noe vi er fult klar over eksisterer, men poenget med referansene til barnelege Ingvild Heier er å synliggjøre de medisinske konsekvensene av søskenbarnekteskap, noe vi mener er så avgjørende at akkurat dette måtte komme frem i lyset.

De relevante medisinske konsekvensene ved søskenbarnekteskap, som for eksempel blodsykdommer, nyresykdommer, leversykdommer og hudsykdommer som kan medføre lidelse og tidlig død, er såpass alvorlige at vi mente at dette måtte bli allment kjent.

Slike forslag inneholder selvfølgelig politikk, men vårt notat, ene og alene, har som formål å stå på de svakest stiltes side.

Det er sikkert mange som har interesse av å opprettholde praksisen med søskenbarnekteskap, eller andre kulturelle praksiser, men når konsekvensene for individets rett og frihet er så alvorlige, har vi som samfunn ikke bare et moralsk ansvar, men vi har en plikt for å beskytte dem.

Hvilken side står du på?

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...