LIM (Likestilling, integrering og mangfold) har publisert et notat med flere forslag til tiltak mot æresvold og negativ sosial kontroll. Et av tiltakene er å forby søskenbarnekteskap. Blant de andre tiltakene er styrking av minoritetsrådgiveres stillinger på skolene og obligatoriske samtaler med barn og familier i risikogruppene.

Et forbud er alltid siste stopp og noe man prøver å unngå. Selvbestemmelsesretten veier tungt. Men med tanke på de enorme konsekvensene denne ukulturen og praksisen har for barns helse og kvinners frihet, mener vi i LIM at en forholdsmessighetsvurdering i dette spørsmålet går massivt i favør av et forbud.

Vår anbefaling om et forbud er forankret i to selvstendige vurderingsgrunnlag. Det ene er kampen mot ukultur og sosial kontroll, og mot et strukturelt press som eksisterer i noen miljøer, om at jenter bør gifte seg med sine slektninger. Dette opprettholder en sterk sosial kontroll og begrenser kvinners frihet.

Vi ser på et forbud som et helt nødvendig virkemiddel, men ikke en komplett løsning. Vi må ha press gjennom forbud, men det vi ikke kommer ikke utenom dialog, opplysning og samtaler, noe som må gjøres parallelt hvis vi ønsker langvarige effekter.

Det andre grunnlaget handler om de helsemessige konsekvensene. Konsekvensene ved søskenbarnekteskap er så alvorlige og godt dokumenterte, at det ville vært naivt å ikke ta dette med som et eget grunnlag for å forby ekteskap mellom nært beslektede mennesker.

Vi har i notatet vårt konkret og bevisst valgt å referere til rapportene fra Folkehelseinstituttet og kronikker fra medisinske fagfolk, som barnelege Ingvild Heier. Vi kunne sikkert referert til divergerende normative meninger om denne saken i samfunnsdebatten, noe vi er fult klar over eksisterer, men poenget med referansene til barnelege Ingvild Heier er å synliggjøre de medisinske konsekvensene av søskenbarnekteskap, noe vi mener er så avgjørende at akkurat dette måtte komme frem i lyset.

De relevante medisinske konsekvensene ved søskenbarnekteskap, som for eksempel blodsykdommer, nyresykdommer, leversykdommer og hudsykdommer som kan medføre lidelse og tidlig død, er såpass alvorlige at vi mente at dette måtte bli allment kjent.

Slike forslag inneholder selvfølgelig politikk, men vårt notat, ene og alene, har som formål å stå på de svakest stiltes side.

Det er sikkert mange som har interesse av å opprettholde praksisen med søskenbarnekteskap, eller andre kulturelle praksiser, men når konsekvensene for individets rett og frihet er så alvorlige, har vi som samfunn ikke bare et moralsk ansvar, men vi har en plikt for å beskytte dem.

Hvilken side står du på?