Ifølge religionsprofessor Mattias Gardell har Vesten vært preget av islamofobi helt siden 1000-tallet. (Foto av Gardell er hentet herfra.) Foto: Sune Frack/Wikipedia

Alle er vi islamofober

Med boken Islamofobi beviser Mattias Gardell at den gode siden i sivilisasjonsdebatten kan levere minst like svake resonnementer som islamskeptikerne. (10.5.2011)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Bare tre registrerte terroraksjoner ble utført av islamister i 2010, kunne NTB melde nylig. Så hvorfor er vi da så redde for islamistene, når andre grupper terroriserer så mye mer? Og her er det ikke lov å svare «fordi 191 drepte i Madrid og 52 i London er hakket mer skremmende enn en knust rute i Spania» eller «fordi det er mer sannsynlig at det er islamister, og ikke eksempelvis baskiske separatister som til slutt slår til på Oslo City». Det er heller ikke særlig relevant å vise til at alle de tre angrepene i 2010 skjedde i våre naboland Danmark og Sverige.

Riktig svar er: Vi har ingen grunn til å være redde, men vi lever i et islamofobisk kunnskapsregime som gjør at vi automatisk frykter de islamistiske terroristene og ikke de andre. Årsaken er ikke utelukkende økt innvandring eller 11. september-effekten. Ifølge religionsprofessor Mattias Gardell ved Uppsala universitet har Vesten nemlig vært preget av islamofobi helt siden 1000-tallet.

Det islamofobiske kunnskapsregimet påvirker vårt syn på verden og hvordan vi tolker og forstår det vi ser og hører – alltid i muslimers disfavør. På den ene siden bidrar dette til å skape karrierer, ministerposter, sikkerhetstjenester, forskningssenter, tidsskrifter, nettsider, filmer og organisasjoner. På den andre siden resulterer kunnskapsregimet i avslåtte asylsøknader, fengselsdommer og vanskeligheter på bolig- og arbeidsmarkedet. Attpåtil bidrar det til krig, bombeangrep, tortur og mishandling.

En av dem som ser ut til å tjene på å holde liv i regimet, er Gardell, hvis bok Islamofobi nylig ble utgitt på norsk. Forleden snakket han til et fullstappet lokale på Litteraturhuset i Oslo, etter invitasjon fra Morgenbladet. Boken framstår som et vellykket forsøk på å ta igjen islamskeptikernes forsprang i produksjon av ensidige og følelsesladde bøker. Islamofobi er langt mer aktivistisk enn den er akademisk, men så er forfatteren også en ekte aktivist. På fritiden er han initiativtaker og talsperson for den svenske foreningen Ship to Gaza, som i fjor inngikk i den internasjonale flåten Gaza Freedom Flotilla.

Boken framstår som et vellykket forsøk på å ta igjen islamskeptikernes forsprang i produksjon av ensidige og følelsesladde bøker.

Gardell villeder, holder tilbake informasjon, er spydig og presenterer aldri noen av motpartens argumenter. På Litteraturhuset kunne han til latter fra enkelte påpeke at samtidig som vi er motstandere av steining, kaster vi selv stein på muslimske jenter med slør. Gjør vi? I boken viser han til at da de tyrkiske ottomanerne erobret relativt store deler av Europa på 1500-tallet, var europeerne frekke nok til å beskrive dem i negative ordelag. Rart? Gardell nekter dessuten å se noen andre argumenter for Frankrikes niqab- og burkaforbud enn ønsket om å frata muslimske kvinner friheten. De «brune» partienes oppblomstring rundt om i Europa forklares utelukkende med islamofobi. Ikke ett ord om klasseskiller, arbeidsledighet, skattepolitikk eller andre ting som kan spille inn. I omtalen av Muhammed-karikaturene framstiller han det som om Jyllandsposten ikke publiserte antisemittistiske karikaturer i etterkant, hvilket de gjorde.

Den som måtte lure på om de selv er islamofob, kan kanskje ha nytte av Gardells definisjon av begrepet: «Socialt reproducerade fördomar om och aversioner mot islam og muslimer, samt handlinger og praktiker som angriper, exkluderar eller diskriminerar människor på basis av att de är eller antas vara muslimer og associeras til islam.»

Men hva med religionskritikk? Er det greit? Ja, understreker Gardell. For eksempel er det helt ok å si at du ikke tror Koranen er åpenbart av Gud. Personlig tror jeg ikke den er det, men som ikke-religiøs har jeg ikke noen interesse av å argumentere mot religiøse skrifter. Det som engasjerer meg er konsekvensene troen kan få i praksis: Jeg synes ikke det er ok at noen mener at kvinner og menn ikke kan håndhilse. Eller at spesielle klesregler er nødvendige for at kvinner skal bli respektert. Eller at det finnes organisasjoner som ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofile. Selv om tilfeldighetene vil ha det til at det i Norge er grupper av muslimer som framholder slike synspunkt, anser jeg ikke meningene mine som religionskritikk og begrunner dem ikke teologisk. Betyr det at jeg er islamofob?

Det som engasjerer meg er konsekvensene troen kan få i praksis.

En av Gardells hovedanklager er hvordan vi ikke-muslimer skjærer alle muslimer over én kam. Det er nesten sjarmerende hvordan han tilsynelatende ikke ser hvordan han selv gjør akkurat det samme i motsatt retning.

Selv om boken har fått en del oppmerksomhet her i Norge, har den ikke fått all verdens mye skryt. Et unntak er tidligere leder for Islamsk Råd Norge Lena Larsen. I spalten «I god tro» i Klassekampen uttrykker hun begeistring, og roser boken for å bidra til erkjennelsen av at islamofobi finnes, og at det er en form for rasisme. Men hvorfor forsøker en smart kvinne med doktorgrad ikke engang å nyansere Gardells bombastiske påstander? Jeg blir forvirret.

Forvirret er det mange som er blitt de siste årene. Mange har åpenbart store problemer med å vite hvor grensen må gå også i et flerkulturelt samfunn. Statens vegvesen var så opptatt av å anerkjenne det flerkulturelle Norge at de trykket opp en brosjyre der en av kvinnene som skulle illustrere mangfoldet var kledd i niqab. Like før jul roste LO-nestleder og medlem av Aps integreringsutvalg Gerd Kristiansen organisasjonen Islam Nets initiativ til niqabtreningstreff for unge kvinner: – Dette er helt topp. – Ingenting er bedre enn at kvinner selv ønsker å gjøre noe med at niqab-bruk oppleves problematisk, sa hun til VG.

Konspirasjonsteorier om et islamofobisk Europa bidrar til å vippe enkelte helt av pinnen. I redsel for ikke å være tolerante nok, mister de retningssansen fullstendig. Det er et problem langt større enn «islamofobi».

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...