Kontakt
I Elverum ble 650 barnehagebarn invitert på påskesang i kirken. Her fikk de ifølge Østlendingen også høre påskefortellingen. Foto: Cathrine Loraas Møystad, Østlendingen
«Samarbeidet med kirken hører fortsatt hjemme i skolen, og et samarbeid med skolen hører fortsatt hjemme i kirken». Er dette greit?
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 07.04.2015 kl 12:48
Fritanke.no skrev tidligere i mars om hvordan Hamar bispedømme arbeider for å komme inn i skolen gjennom møter mellom biskopen og rektorer og skoleledelse under bispevisitas. Formålet med møtene er vedlikehold av eksisterende samarbeider eller sondering av mulighetene for nye samarbeid.
Det er imidlertid ikke bare Hamar-biskopen som har slike møter. Disse møtene er vanlig praksis i alle bispedømmer. De initieres av de lokale menighetene, som så utfra lokale tradisjoner inviterer rektor, skoleledelse eller lærere til foredrag eller samtale med biskopen.
– Under visitas står kontakt med skolen på vår sjekkliste. Det er store individuelle forskjeller på hvordan det skjer i praksis. Det er ikke slik at jeg spesielt møter ledelse. Jeg møter også lærere og snakker om verdispørsmål og kirke- eller religionsrelaterte spørsmål, eller jeg har samtale med et lite utvalg av lærer som jobber spesifikt med slike tema. Det varierer litt om det er videregående eller annen skole, sier biskop Tor Berger Jørgensen i Sør-Hålogland.
I andre bispedømmer, som blant annet Agder, Oslo og Stavanger, er det også tradisjon for at elever kan stille spørsmål direkte til biskopen når denne gjester skolene.
Samarbeidene som så er avtalt eller bare inngår i tradisjonell sedvane kan ha svært ulike former. I Agder, Tunsberg og på Møre trekkes særlig kirkekunsten og kirkens rolle som kulturbærer frem.
Hos sistnevnte kan nåværende avdelingsleder for kyrkjeliv ved bispekontoret, Per Inge Haugen, fortelle at han i sin tid som prest selv ga årlige innføringer i kirkens arkitektur, innredning, symbolbruk og utsmykninger i glass, sølv, stål og tekstil når elver fra Tegning, form og farge-linja ved Sykkylven videregående skole gjeste kirken.
Tar du utgangspunkt i læringsplakaten er kirken en av mange naturlige samarbeidspartnere i et læringsmiljø
I Bjørgvin bispedømme vektlegges kirkeorgelets potensial i musikkundervisning ved å vise til at i mange bygder er orgelet stedets største instrument.
– Tar du utgangspunkt i læringsplakaten er kirken en av mange naturlige samarbeidspartnere i et læringsmiljø, sier rådgiver Anne Kirsti Kjenne i Nord-Hålogaland bispedømme, og peker på punkt 11 i læringsplanen som omhandler lokalmiljøets plass i skolen.
– Uavhengig av hva en måtte tenke og mene om bygget har kirkebygget en sentral plass i et hvert lokalsamfunn, så det å vite hva slags bygg det er hører med til allmenndanning. Veldig mange kirkebygg er også bærere av kulturhistoriske verdier. Det å vite hva slags bygg en har rundt i et hvert lokalmiljø hører med til allmenndanningen, og det kan forankres i ulike fag.
I den generelle læreplanen for grunnskolen heter det:
«Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden.
[…]Samlet gir denne sammenflettede tradisjon uvisnelige verdier både til å orientere livsførselen og til å ordne samfunnslivet etter. De fremmer uegennyttig og skapende innsats, og de tilskynder rettskaffen og høvisk handling».
Kjenne ser utfra lærerplanen få kritiske innvendinger til at kirken stiller seg til disposisjon i alle fag skolen måtte ønske.
– Jeg blir ikke hest av å gå inn i en stall, eller jøde av å gå inn i en synagoge, eller muslim av å gå inn i en moske. Sånn at hvis det er utfordringen at bygget i seg selv oppleves skremmende for folk, er det i seg selv interessant. Da er det noe vi må snakke om. Hva er det som gjør at noen bygg oppleves som vanskelig eller krevende å gå inn i.
(Saken fortsetter under bildet)
Skoler og barnehager over hele landet inviteres av kirken til å bruke kirken. Foto: Cathrine Loraas Møystad
Fagrådgiver Tone Kristoffersen i Oslo bispedømme ser heller ingen utfordringer ved et kirke-/skolesamarbeid så lenge premissene for samarbeidet er klare. Hun bekrefter at også i Oslo er det mange skole-kirke-samarbeid.
– Det er viktig for meg å si at et slikt samarbeide alltid er på skolens premisser, og ikke kirkens. Samarbeidet kommer i stand der kirken kan tilby skolen et undervisningsopplegg i tråd med læreplanen. Kirken som kulturbærer kan bidra med en kompetanseheving. Det er ikke noen fasit for innhold utover at det må være ikke-forkynnende, og i tråd med læreplanen, sier Kristoffersen
Hun kan imidlertid forstå at noen kan reagere på kirkens rolle, men mener det kan løses gjennom god kommunikasjon om hva et kirke-/skolesamarbeid er.
Biskopen har alltid et lite foredrag om hva regelverket sier og tillater.
– Jeg sier til våre ansatte at det er viktig at vi som kirke er ryddige i møte med skolen. Vi sier tydelig hva et slikt samarbeide kan inneholde, og hvordan det kan gjennomføres.
Denne tilnærmingen der kirken tar på seg en ansvarlig rolle i møtene kirken selv inviterer til, trekkes også frem av nær samtlige representanter for bispedømmene Fritanke.no har vært i kontakt med.
– Det er et godt faglig samarbeid fra begge sider. Målet med biskopens besøk er å se til at det skjer etter regelverket. Biskopen har alltid et lite foredrag om hva regelverket sier og tillater. Og så vil vi gjerne høre fra skolens side hva som fungerer godt, og hva som kunne vært annerledes, sier kirkefagsjef Tore Skjæveland i Bjørgvin bispedømme.
Biskop Tor Berger Jørgensen ser heller ingen innvendinger mot at kirken skal samarbeide tett med skolen. Han mener alle biskopene er veldig bevisste på at det gamle regimet med kirken som en konstitusjonell del av skolesystemet er over.
– Det er ingen av oss som lever i en sånn fantasi, vil jeg tro. Men det er jo mer spørsmålet om å tilpasse disse verdiene, og det å være en majoritetstradisjon, til religionsfrihetsprinsippet og viljen til å lytte til hverandre i hvordan dette kan legge til rette, sier Jørgensen og fortsetter:
– Jeg er opptatt av å kunne skape en konstruktiv dialog. Den norske kirke kan ha behov for å bli utfordret av skolemiljøet på hvordan vi tenker om disse tingene og motsatt. Slik kan vi finne hvor vi har fellesinteresser i etableringen av felles verdibasert skole i lys av Grunnlovens paragraf om den kristne og humanistiske arv som skal prege oss og samfunnet vårt. Mer konkret handler det om hvordan håndterer vi minoriteter og hvordan legger vi til rette for at dette skal skape minst mulig lokale gnisninger. Det er jo et spenningsfelt med store lokale variasjoner.
I Stavanger har de utarbeidet et eget prinsippdokument for å avklare for kirkens ansatte hva disse kan gjøre innenfor de rammene som ligger for samarbeider mellom skole og kirken.
I dokumentet heter det blant annet:
«Samarbeidet kan bidra til å styrke elevenes kunnskaper om kristendommen som en levende religion, og er dessuten et viktig kunnskapssupplement til kirkens egen trosopplæring. […] Samarbeidet med kirken hører fortsatt hjemme i skolen, og et samarbeid med skolen hører fortsatt hjemme i kirken. Samarbeidet er like viktig som før, men det har en annen funksjon.»
Trosopplæring hører ikke hjemme i skolen, det hører kirken til
«Kirken skal være kirke – også i samarbeidet med skolen. Men kirken må forholde seg ryddig til hvilken funksjon samarbeidet har. Og hvilken rolle kirken har i det. Overfor skolen er det ikke ansvaret for de døpte som gjelder, men kirkens samfunnsansvar.»
– Det er avgjørende viktig at kirken er særdeles ryddig i forhold til skolen. Tilsvarende at skolen er ryddig tilbake og at en er veldig tydelig på at den kontakten en har inn i skolen ikke er trosopplæring. Det er et veldig tydelig budskap fra vår biskop også. Trosopplæring hører ikke hjemme i skolen, det hører kirken til. Det er kirkens mark. Og som for alle andre, er det slik at når kirken er på skolens arena, så er det skolen som setter rammene for det, sier avdelingsleder for kyrkjelydsutvikling ved Stavanger bispedømmekontor, Morten Sandland.
Sandland understreker videre at deres hovedanliggende under møtene biskopen har under visitas er å unngå at noen av partene opptrer uryddige i samarbeidet. Bispedømmet skal til høsten også holde seminar for sine ansatte som har den daglige dialogen med skolene.
Kirken bruker altså grunnlov og gjeldende læreplan for å begrunne sitt samarbeide med skolene. Er det en vid tolkning av lærerplanen?
– Ja, det kan man godt si at det er. Kriken ønsker å fremstå som aktuell og vil være et samlingspunkt og et viktig bygg i ulike lokalsamfunn. Det er kanskje ikke noe nytt at de inviterer bredt. Men denne bredden har blitt viktigere for kirken for å opprettholde statusen, sier førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk Bengt-Ove Andreassen ved Universitetet i Tromsø
– Fra kirkens ståsted er det strategisk at en ønsker å gjøre døra høy, porten vid og ha lav dørstokk slik at alle kan komme inn. Utfordringen ligger hos lærere og skolen til å tenke gjennom hva det vil si å bruke et kirkebygg.
Han påpeker at skolen ofte søker velvillige og billige samarbeidspartnere. Det er kirken, ettersom en ikke betaler mer enn en mulig reise.
– Kirken har personell som er utdannet for å jobbe med barn og unge. Når en drar til kirken vil de fleste oppleve at de blir tatt godt imot. Det er gode opplegg. Det er veldig gjennomtenkt.
– Er det enkelt for skolen å takke ja til tilbud fra kirken?
– Ja. Jeg vil tro at i mange tilfeller så vil skolen få ganske ferdige opplegg. De kan overlate regien om ikke til en prest, så til en kateket eller menighetspedagog, som har laget et opplegg tilpasset de ulike aldersgruppene. Jeg vil tro at det er aktualiteten til kirka.
Kirken har etter hans syn en fordel i at det er få andre situasjoner som har ansatt pedagogisk kvalifisert personell for nettopp å gjøre denne typen arbeide. Skolen vil dermed møte faglig dyktige personer.
– Kirken tenker som så at de har en funksjon. Hvis de klarer å gi skoleelever eller barnehagebarn en god opplevelse, så er det en viktig del av deres omdømmebygging. De har satt seg selv på kartet hos den enkelte elev.
– Det er helt naturlig og legitimt at kirken tenker slik. Den store utfordringen ligger i å utvise sunn fornuft og gangsyn. Den ligger hos skolen og de enkelte lærerne. Der vil tolkningen av det som skjer i kirkebygget være ganske ulikt. All slik aktivitet handler i utgangspunktet om fritaksretten.
Det å dra i en religiøs bygning er noe en kan melde fritak fra
Paragraf 2.3 i opplæringsloven sier «Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande.» Det er ikke mulig å søke fritak fra kunnskapsdelen av faget.
– Fritaksretten gjør det mulig å gjøre en subjektiv vurdering av hva som kan være tilslutning til en annen religion, eller religionsutøvelse. I skolen tolkes imidlertid fremdeles fritaksretten til å kun handle om RLE. Det å dra i en religiøs bygning er noe en kan melde fritak fra, sier Andreassen.
Det finnes per i dag hverken statistikk over hvor mange som bruker fritaksretten, eller i hvilken grad skolene informerer eller tilbyr likeverdige tilbud. Andreassen tror imidlertid at det er få skoler som informerer om mulighetene for fritak utover selve RLE-faget.
– Har lærerne for liten skolering i dette?
– Åpenbart. Det er veldig lav bevissthet om fritaksretten. Det er problematisk at lærere i grunnskolen ikke kjenner til rammeverket og lovverket som skal sikre elevenes rettigheter.
– Når en ikke kjenner det selv, risikerer en å bli spilt ut over sidelinjen stilt overfor aktører som er kjent med lovverket. En blir prisgitt de andre aktørenes tolkninger av lovverket.
Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener disse samarbeidene mellom kirke og skole er et utslag av majoritetsblindhet. Hun synes derfor det er på tide at departement og skolevesen tenker gjennom praksisen på nytt.
– Vi har den merkelige situasjonen der alle religioner og livssyn skal behandles likeverdig i RLE-faget. Så har du det store, rare paradokset at i alle andre fag kan du samarbeide så mye du vil med kirken, og så kaller du det tradisjon og kulturformidling, sier Sandvig og fortsetter
– Det er jo ikke naturlig, slik kirken vil ha det til. Det er kulturlig. Det var kirken som startet undervisning av barn, det var kirken som hadde oppsynet med kristendomsundervisningen. Nå er det på tide at kirken trekker seg noe tilbake. Det er skolen som må ha regien på et eventuelt samarbeide. Kirken kan bruke sine pedagogiske ressurser og materiell på trosopplæring av egne medlemmers barn.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Tid for motvekst?