Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– Jeg ville ha bedt mine barn fritatt fra dette opplegget. Selv om det ikke er noen eksplisitt forkynnende elementer, gjennomsyrer kristendommen og ikke minst kirkens historiske kobling til staten hele opplegget, sier Marie Edin Solheim, fylkesleder i Human-Etisk Forbund, Hedmark fylkeslag.

– Jeg ville ha bedt mine barn fritatt fra dette opplegget. Selv om det ikke er noen eksplisitt forkynnende elementer, gjennomsyrer kristendommen og ikke minst kirkens historiske kobling til staten hele opplegget, sier Marie Edin Solheim, fylkesleder i Human-Etisk Forbund, Hedmark fylkeslag.

– Snikete av kirken i Hamar

Hamar bispedømme inviterer i disse dager alle barneskoler i bispedømmet til «vandringsopplegg» for å markere grunnlovsjubileet. Human-Etisk Forbund og STL har trukket seg.

Publisert:

Sist oppdatert: 12.03.2014 kl 18:02

Hamar bispedømmes vandringsopplegg er ment å være så inkluderende at alle kan delta. Det er ingen klare forkynnende elementer. Det anbefales likevel besøk i den lokale kirken, ettersom kirkene var svært sentrale i valget av representanter til Eidsvoll i 1814.

Se hele opplegget her.

Kirken foreslår at elevene «vandrer» mellom ulike poster i lokalmiljøet. På hver post skal vandringslederen heve vandringsstaven og rope ut noe høyt, som elevene deretter skal gjenta i kor. En av de tingene som skal ropes er «I kroppen min bærer jeg jord, vann, solens varme og luft! (...) Derfor er jorden vårt felles hjem!».

Dette er utropet på vandringsstasjon 3, der tema er «Vi og de fire elementer – grunnlaget for alt liv». På denne posten får elevene lære at alle mennesker er bygget opp av, og er avhengige av, de fire elementene jord, vann, luft og ild for å leve.

Bare et tilbud

Ida Kristin Lie er rådgiver ved Hamar bispedømmekontor. Hun forklarer til Fritanke.no at dette bare er et tilbud til skolene i distriktet, og har et innhold som ikke krever fritak fra undervisningen.

– Hovedpoenget er å legge vekt på det som binder oss sammen. Det målet ødelegges jo hvis bare medlemmer av Den norske kirke skal delta. Derfor har det aller viktigste for oss vært å lage et inkluderende opplegg, sier hun til Fritanke.no.

Lie understreker at det selvsagt er fritt opp til skolene selv om de vil benytte seg av tilbudet.

– Hvorfor ser kirken det som en oppgave å drive med dette?

– Først må jeg si at vi har full tillit til at skolene greier å markere grunnlovsjubileet alene, uten hjelp fra oss. Dette er bare et tilbud. Vi mener vi har noe å bidra med. Kirken har god erfaring med religionsdialog. Dessuten er det et viktig poeng at kirken var en viktig aktør i 1814, enten man liker det eller ikke. Vi ønsket i utgangspunktet er bredt samarbeid, og tok kontakt med STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Hamarområdet. Men Human Etisk Forbund ønsket dessverre ikke å delta. Da valgte vi å videreføre det selv, sier hun.

– Har du forståelse for de som tolker dette som forsøk fra kirken til å ta eierskap til grunnlovsjubileet?

– Det er vanskelig å uttale seg om hva andre opplever, men selvsagt har kirken som resten av samfunnet, eierskap til Grunnlovsjubileet. Vi har vært veldig nøye med at det ikke skal være noe forkynnelse i opplegget. Poenget er at alle står sammen. Det blå hjertet i logoen til Grunnlovsjubileet symboliserer dette. Det blir også historieløst ikke å nevne kirkene i en slik sammenheng, men det er virkelig ikke forkynnelse som er vår hensikt, poengterer hun.

Lie avviser at kirken har dempet det kristne innholdet i vandringsopplegget underveis, for å gjøre det spiselig for skolene. Det har hele tiden vært meningen å ha et inkluderende og ikke-forkynnende opplegg som alle elever kan delta på, avslutter hun.

– Uryddig av kirken

Fylkesleder for Human-Etisk Forbund i Hedmark, Marie Edin Solheim, bekrefter at både Human-Etisk Forbund og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i Hedmark ble kontaktet av kirken for et mulig samarbeid om «grunnlovsvandringen».

Etter å ha sett på opplegget konkluderte Human-Etisk Forbund med at de ikke ønsket å delta. Det ønsket ingen av de andre i STL heller.

– Det er prinsipielt feil av tros- og livssynssamfunn å involvere seg i skolen på denne måten. Dette er uryddig av kirken. Vi kommer gjerne til skolen og forteller hva Human-Etisk Forbund driver med, men vi selger oss ikke inn på den måten. Det synes jeg ikke kirken bør gjøre heller. Det er skolene som skal lære barn om Grunnloven, ikke kirken eller vi, sier Solheim.

Hun forteller at det opplegget som nå presenteres er en «avkristnet» versjon av et langt mer forkynnende vandringsopplegg som Hamar bispedømme solgte inn til skolene i forbindelse med 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen i 2005.

Også i den utsendte versjonen av årets «grunnlovsvandring» har kirkens rolle blitt nedtonet sammenlignet med det som først ble foreslått. Det er nå valgfritt å besøke den lokale kirken på slutten. I det opprinnelige forslaget som ble lagt fram for Human-Etisk Forbund og STL stod det at vandringen skulle ende i kirken, blant annet for å minne skolebarn om hvor viktig «helligrommet» er i alle kulturer.

«Helligrommet er alltid samfunnets kompassnål» het det i forslaget HEF fikk.

Snikete

Soberg synes kirken heller burde være åpen på at det faktisk er kristen tro og «kulturarv» de prøver å selge inn gjennom dette opplegget. Hva skulle ellers være poenget med å fri til skolene på denne måten?

– De burde være ærlig å si hva det er, slik at folk kan si nei. Jeg ville ha bedt mine barn fritatt fra dette opplegget. Selv om det ikke er noen eksplisitt forkynnende elementer, gjennomsyrer kristendommen og ikke minst kirkens historiske kobling til staten hele opplegget, sier Solheim.

Hun synes for eksempel det blir noe veldig liturgisk og kirkelig over det hele med en gang ordet «vandring» brukes. Dette er et ord kirken har tatt eierskap til, gjennom konsekvent bruk i mange år. I tillegg gjør jo de historiske realitetene rundt kirkens rolle i 1814, som man ikke kan unngå i en slik sammenheng, sitt til å understreke hvor viktig kirken er for «den norske kulturarven» – et budskap kirken selvsagt ikke har noe imot å få fram, poengterer Solheim.

– De har hele tiden vært opptatt av å utforme opplegget slik at det ikke skal være anledning til å be om fritak. Det blir snikete. Det er vanskelig å ta dem på noe konkret, men de sniker inn budskapet inn indirekte, gjennom ordbruk og kirkens historiske rolle under 1814, understreker hun.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus