Kontakt
Islam Net er svært aktive på Youtube og sosiale medier. Her kan du se lederen Fahad Qureshi oppfordre flere til å engasjere seg.
Den konservative islamistiske studentgruppa Islam Net har fått 100.000 kroner av staten for å forebygge tvangsekteskap. - Dilemmaet er at dette legitimerer dem, sier Lars Gule til NRK.
Even Gran
Publisert: 29.10.2012 kl 11:46
Sist oppdatert: 29.10.2012 kl 11:55
Islam Net har fått 100.000 kroner av staten for å jobbe mot tvangsekteskap, skriver NRK. Forutsetningen for bevilgningen er at Islam Net slutter ned kjønnsdelte arrangementer.
Islam Net er sterkt imot tvangsekteskap, og mener islam forbyr dette.
– Det er ingen tvil om at islam forbyr tvangsekteskap. Dersom det allerede er forekommet, tillater islam kvinnen å skille seg fra ekteskapet, skriver organisasjonen på sine nettsider.
Tildelingen møter blandede reaksjoner. Professor i religionsvitenskap ved NTNU, Ulrika Mårtensson, mener det er viktig å støtte opp under de moderate kreftene i organisasjonen slik at de får oppbakking i sin argumentasjon mot de som har mer radikale standpunkt. Dermed kan man oppnå at Islam Net knytter seg sterkere til samfunnet rundt, mener professoren.
Mårtensson mener ikke Islam Net er ekstremistisk, men kaller dem heller verdikonservative.
Islamforsker og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, er uenig. Han mener Islam Net er en udemokratisk, kvinnefiendtlig organsisasjon med ekstreme målsettinger og verdier.
– Det er en salafistisk organisasjon. De er ikke jihadister som går inn for vold, men de mener at likestilling, demokrati, og likebehandling av muslimer og ikke-muslimer er i strid med Guds vilje, sier Gule til NRK.
Han mener likevel ikke det nødvendigvis er galt å bevilge penger til Islam Net, men advarer om at dette kan bidra til å styrke legitimiteten til organisasjonen.
– Det er viktig å mobilisere alle gode krefter som kan bidra til å bekjempe tvangsekteskap. Men dilemmaet er at pengestøtten kan bidra til å styrke legitimiteten deres, sier Gule til NRK.
Linda Alzaghari, leder av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, sier at religiøse argumenter kan brukes som et forhandlingskort overfor foreldregenerasjonen for de som trues med tvangsekteskap. Likevel er hun ikke udelt positiv til at Islam Net får penger fra staten.
– Islam Net gir ikke ungdommene særlig slingringsmonn til å ta egne valg selv. Ungdommene kan gå fra en type sosial kontroll hos foreldrene og slekta til en annen type sosial kontroll hos Islam Net, mener hun.
Alzaghari viser for eksempel til svært strenge regler gjengitt på nettsidene til Islam Net for hvordan kvinner og menn skal omgås hverandre.
I et svar til en gutt som lurer på hvordan han skal bli kjent med en jente han gjerne vil fri til og gifte seg med, skriver Islam Net for eksempel at han må ta alle mulige forholdsregler for å oppnå sine mål, men uten å henvende seg direkte til jenta.
Målet er å unngå "fitnah" (fristelse). Islam Net lister opp sju regler for å unngå fristelse, hvorav en av reglene er at jenta "ikke må snakke i en myk tone".
– Hvis ens begjær blir satt i sving av å snakke med henne eller om han begynner å nyte det, da er det haram (forbudt), lyder det i en annen av reglene.
Ifølge Morten Tjessem i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som har bevilget pengene, er det fullt mulig å oppfordre til svært konservative regler for hvordan ugifte menn og kvinner skal oppføre seg overfor hverandre, men samtidig være motstander av tvang.
– Veldig ofte handler det om at foreldre ønsker at barn skal gifte seg med en fra samme etnisitet, klan, kaste eller land som dem selv. Og det er noe Islam Net utfordrer gjennom sin motstand mot tvangsekteskap, sier Tjessem til NRK.
NRK.no har forsøkt å få en kommentar fra Islam Net, men organisasjonen stilte krav om å kunne trekke alle sine uttalelser i etterkant dersom artikkelen hadde det de mente var en urettferdig vinkling eller innhold.
NRK kunne ikke gå med på slike betingelser.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
