Kontakt
Dagfinn Eckhoff (t.v.) er styreleder i Hedningsamfunnet, her i diskusjon med sin «kompis» Fahad Qureshi fra Islam Net (med egen ropert). Foto: Morten Rølling, Hedningsamfunnet
Hedningsamfunnet har gjenopptatt sin tradisjon med religionsdebatt på Egertorget på lørdager. Nå har de fått nye naboer, nemlig de unge karismatiske fundamentalistene i Islam Net. Les hva hedningene tenker om sine nye venner. (2.5.2011)
Dagfinn Eckhoff
Publisert: 02.05.2011 kl 17:07
Sist oppdatert: 02.05.2011 kl 17:08
Dagfinn Eckhoff er styreleder i Hedningsamfunnet
Hedningsamfunnet har stått på Karl Johan med sin stand og provosert til dialog med alle slags livssynsrepresentanter siden søttitallet. Vi har aldri fått en muslim i tale. Vi kunne lese opp fra Koranen de mest heslige sitater om helvete og kvinneundertrykkelse, men selv skjeggete menn med kalott og muhammedbukser ville ikke låne mikrofonen. Det var riktignok engang en imam som stoppet opp etter at jeg hadde sitert noe om at man må hundse sine kvinner, men han våget bare å gå bort til meg da mikrofonen var bortlånt til andre, og si, man to man: «Du vet like godt som meg at kvinnfolk trenger litt juling en gang iblant».
Så – i 2010 – fikk vi nye naboer på Egertorget. Islam Net het de, og her var det ingen engstelse å spore. De er stolt av sin Gud, sin himmel og sitt helvete, og de låner gjerne mikrofonen. Jeg måtte gi dem 3 minutters taletid, ellers hadde vi aldri sluppet til på vår egen stand. De sier høflig fra at om at de blir såret av å se vår tegning av den trehodete guden fra Midtøsten, som ikke tåler humor. De grøsser ikke av sitater fra Koranen om at i helvete får man ny hud når den gamle er brent opp. Når jeg leser opp at mannen skal få 72 jomfruer å kose seg med i paradiset, spør de bare – «Ja, er det ikke fint da?».
«Men hvordan skal kvinnene få det i paradiset, da?», spør jeg. «De får det så fint de bare vil», er det kjappe svaret. For kjappe er de. De legger ut sine gudsbevis som en mitraljøse. De er veltrente i apologetikk.
Lederen heter Fahad Qureshi, er 23 år, og nå er skjegget hans langt nok til å gi ham den autoriteten han ønsker. Han har en gjeng med nydelige kvinner med sømmelige heldekkende drakter til å hjelpe seg med utdeling av brosjyrer og salg av Koranen og annet religiøst materiell.
Vi er blitt kompiser. Da han skulle markedsføre sin storstilte fredskonferanse med taleføre konvertitter fra ymse deler av verden, gikk jeg bort på standen hans for å se nærmere. Han fortalte meg velvillig om opplegget mens en kamerat av ham filmet oss. «Du må komme på konferansen», oppfordret han. «Dette er noe for deg. Du kan ta med alle hedningene dine, og dere får låne mikrofonen og stille spørsmål».
Hva kunne jeg gjøre? Jeg ble lagt ut på nettet, med store bokstaver som reklame for hans Peace Conference. «Hedningene kommer» – sto det med store bokstaver – «Kommer du?»
Klart vi måtte komme. Vi forhørte oss med fagfolk på området, og fikk noen advarsler mot å legitimere en ytterliggående fundamentalistisk bevegelse. Men hvordan kunne vi si nei? I trettifem år har vi kranglet på gaten med alle slags kristelige bevegelser, men aldri har vi blitt invitert inn på deres møter til å stille spørsmål.
For disse folkene er flinke, ressurssterke, og tror fast og bokstavelig på sin Allah. De reiser landet rundt med bil og stand, filmer fra sine evenementer fra Bergen til Nordkapp. De nyter formodentlig godt av sin statsstøtte (det er mer enn hva vi hedninger gjør), antagelig har de støtte andre steder fra også, og de bruker pengene for sin gud. Inviterer kremen av fundamentalistiske foredragsholdere med kjeftament og karisma i orden, og holder tre dagers storstilt konferanse i Sentrum folkets hus.
Det var fullt i salen. Herrene på parkett, damene på galleriet. «De vil det selv», forsikrer Fahad.
Vi fikk lov å stille spørsmål. Det var riktignok regler – ikke mer enn 45 sekunder, og kun til foredragsholderens tema.
Hedningsamfunnets daglige leder, Morten Rølling, og jeg var på møtet. Vi hadde ikke tid til å overvære mer enn det første temaet, hvor den irske konvertitten A R Green foredro over temaet «Terrorism and Jihad – what is the difference», hvor foredragsholderen var veldig klar på at terrorisme er angrep på sivile, kvinner og barn, og at dette vil ikke Muhammed ha noe av.
Jihad betyr «struggle», og den store Jihad er den indre kamp for å lyde Allah. «Life is a test» for å avsløre «the evil of ourselves», hvorvidt vi skal oppleve «Bliss» (Paradiset) eller «Torment» (helvete). Vi mennesker er fulle av «Desires, thoughts and passions» – og det er ikke bra. «We have to struggle against our own selves to show the necessary obedience to God. Taking a human life – unjustly – is horrible.» («But what defines unjustly?» hadde vi lyst til å spørre.)
Jeg slapp omsider frem til mikrofonen, presenterte meg som representant for Hedningsamfunnet, takket for invitasjonen og stilte følgende spørsmål:
«I want to ask about ‘the big Jihad’, and will comment to your theme: ‘Life is a test’ to decide your destiny – heaven or hell. I can bring the happy message to all of you – There is no hell! Life is Nature's fantastic gift to each one of us. We should enjoy it for ourselves and each other.
My question is: Why should the great creator make all these rules? Has he no faith in his own creation?»
Vi fikk et langt svar som vi dessverre ikke er i stand til å gjengi. Jeg må innrømme at jeg var fornøyd med å få stilt spørsmålet.
I pausen etterpå ble vi invitert inn på bakrommet til, der møtte vi blant annet den neste foredragsholderen, Hamza Zsorsis (greker) som tilhører mitraljøseapologetene, og som ville ha meg til å innrømme – via enkel logikk – at jeg tok feil, og at det måtte være en gud. Det var viktig for ham, sa han, for han ville jo ikke at jeg skulle lande i Helvete. Vi fikk vel ikke konkludert, men han ga meg visittkortet sitt for sikkerhets skyld, så kunne vi ta debatten pr e-post.
De er vakre, unge og med appell, med sin karismatiske leder og en rekke mørkøyde og mystisk innpakkede kvinner svermende rundt. De er farlige i den forstand at de rekrutterer nordmenn til et ekstremt pietistisk regime, basert på fullstendig bokstaveligtagning av Koranen, som krever langt mer underkastelse under vanvittige og vilkårlige regler enn hva vi er vant med fra våre egne mørkemenn. Deres helvete er like bokstavelig som de mest groteske amerikanske sektenes med røtter i bibelen.
De er farlige også fordi de er like moderne og teknologisk suggererende i sine virkemidler som de dyktigste amerikanske fundamentalistene – bare se og hør på nettsidene deres. Med sin bokstavtrohet og sin formidlingsevne legger de grunnen for at mindre siviliserte tilhengere kan ty til vold og terror. Og selv forsvarer de den terror som hele det patriarkalske regimet deres innebærer overfor kvinner. Kvinner som aksepterer å kle seg i svarte sekker, og som spør sin mann om å få gå på Rema 1000. Og de er i beste fall unnvikende overfor homofiles krav til aksept.
Samtidig er de stort sett mer åpne i sin væremåte – mer høflige og diskuterende – enn hva vi har møtt i alle år fra fundamentalistisk kristent hold. Og gjestfrie. Kanskje er det særpreget islamsk?
Det paradoksale i å tro at vi går til helvete samtidig som de er vennlige, er ikke uvanlig. Alle kristne går omkring med den samme dualismen.
I dag aksepterer de norsk lov. De vil neppe oppfordre til steining i Norge. Ennå. De aksepterer ytringsfrihet. Foreløpig.
På vår siste stand oppsto det noen ubehagelige episoder, hvor muslimskvennlig publikum ble nærgående og truende. Jeg regner likevel med at vi vil fortsette å diskutere med Islam Net som gode naboer, så lenge de fortsetter å være det.
Samtidig har jeg lyst til å profetere – gjerne på åpen gate – at Fahad Qureshi er så moderne og intelligent, at om fem år har han klippet skjegget sitt og funnet noe bedre å gjøre.
Møt Hedningsamfunnet på deres stand på Egertorget på Karl Johan, førstkommende lørdag, 21. mai og hver lørdag i juni – og delta i debatten.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.