Livssynsbetjening på sykehus

De siste par årene har jeg av mange ulike årsaker vært hyppig gjest på Haukeland Sykehus, på mange forskjellige avdelinger. Både som pårørende og som pasient møter du et personale som er profesjonelle og inkluderende, men når det gjelder håndteringen av ulike livssyn, har sykehuset et stykke igjen, skriver HEF-medlem og gravferdstaler Svein-Erik Rastad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

De siste par årene har jeg av mange ulike årsaker vært hyppig gjest på Haukeland Sykehus, på mange forskjellige avdelinger. Både som pårørende og som pasient møter du et personale som er profesjonelle og inkluderende, enten de er leger, sykepleiere eller har servicefunksjoner. Du føler deg sett og ivaretatt på beste måte, og i de beste hender. Jeg er både imponert, takknemlig og ikke så lite stolt over å ha et slikt sykehus bare kort reisetid unna.

Men når det gjelder håndteringen av ulike livssyn har sykehuset et stykke igjen. Sykehusprest Liv Ingrid Svela sier i et intervju i Bergens Tidene (BT) 8.januar at det i dag «er nødvendig for et norsk sykehus å ha en livssynstjeneste som er åpen og inkluderende». Det lover bra, men her er noen eksempler på utfordringer som da må takles bedre.

Oppunder jul har en del avdelinger sosialt treff for pasienter og pårørende, «med underholdning». Meget positivt, men når denne underholdningen avsluttes med en kristen julemarkering, uten at det har vært nevnt i invitasjonen, blir det uheldig. For kristne er vel ikke juleevangeliet «underholdning», og ikke-kristne ville kan hende holdt seg hjemme. Et brev til sykehusledelsen om problemstillingen ble ikke besvart.

Sykehuset har et «stillerom», som står sentralt i intervjuet i BT. Det erkjennes åpent at det kan være uheldig for kristne og muslimer å benytte samme rom, men humanetikerne er glemt. Som bildet viser er det i rommet et stort alter, med et fastmontert stort kristent kors i glass under alteret. Noe diskret plassert, men setter du deg ned virker det meget dominerende. Ulike livssyn har forskjellige prioriteringer. For humanetikere er religiøse symboler lite passende. Dette rommet er derfor ikke inkluderende, slik Svela ønsker det skal være. Hun er åpen for at det kan være behov for to rom, men begge er tilsynelatende beregnet på dem med religiøs tro. Har troende et større behov enn ikke-troende mon tro?

Sykehuset har en prestetjeneste, og informasjonen om den finner du mange steder. Andre alternativer er det ingen informasjon om. Jeg har snakket med syke som ba om å få snakke med en humanetiker. De fikk vite at alle slike henvendelser måtte gå gjennom prestetjenesten. Det er grunn til å spørre om slike henvendelser blir fulgt opp. Jeg har selv som gravferdstaler for Human-Etisk Forbund vært tilkalt etter at den syke tok affære på egen hånd.

Pårørende kan oppleve at ansatte i omsorg for den syke tilbyr prest, og ikke tar et nei for et nei. Ikke alle synes å forstå at for eksempel humanetikere går døden rolig og trygt i møte uten prest eller religiøse symboler over sengen, og at slike innslag kan virke direkte støtende.

Haukeland Sykehus har pasienter, og ikke minst en stab, som representerer hele verden, med enorm bredde i kulturell og religiøs bakgrunn. Jeg kom en gang i prat med en lege som tilhørte den kristne menigheten som apostelen Thomas grunnla i det sørlige India kort etter Jesu død. Han hadde moro av å fortelle nordmenn at hans folk hadde vært kristne i ett tusen år før kristendommen kom til Norge.

Bergen er en by i voldsom vekst og utvikling, som for å sikre våre fremtidige arbeidsplasser er avhengig av å tiltrekke seg faglig kompetanse fra hele verden. En forutsetning er at vi har et næringsliv, skoler og offentlige institusjoner som ivaretar ulike kulturer og livssyn på en bedre måte enn Haukeland Sykehus har maktet så langt. Men intervjuet i BT 8.januar gir forhåpentligvis håp om at utfordringene tas på alvor.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...