Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad legger fram forslag til ny samlet lov om tro og livssyn på fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Dyr støtteordning til tro og livssyn blir trolig videreført

Mange har ønsket å stramme inn på støtteordningen til tros- og livssynsamfunn, men på fredag vil trolig regjeringen innstille på status quo.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.06.2019 kl 17:02

Vårt Land kan i dag melde om lekkasjer fra den nye, samlede loven for tros- og livssynsamfunn inkludert Den norske kirke som etter planen skal legges fram på fredag.

Regjeringen har jobbet med loven i lang tid, etter et omfattende forarbeid. Den nye loven skal inneholde forslag til ny finansieringsordning for Den norske kirke og de andre tros- og livssynsamfunn, samt komme med en rekke andre avklaringer:

  • Hva skal skje med tilhørigordningen?
  • Skal Den norske kirke beholde eneretten på gravplassforvaltning?
  • Skal valg i Den norske kirke alltid samlokaliseres med offentlige valg?
  • Skal det åpnes for flere livssyn i omsorgstjenestene i sykehus, fengsler osv.
  • Hva skal skje med Opplysningsvesenets fond?


Dagens ordning videreføres


Vårt Land melder at det ikke blir noen endringer i støtteordningen. Det skal fortsatt være slik at Den norske kirke får offentlige bevilgninger som deretter deles på hvert kirkemedlem, og så blir det satsen som de andre tros- og livssynsamfunnene får.

– Det viktige her er å skape forutsigbarhet og trygghet for Den norske kirke og andre trossamfunn. Etter høringen er det nå landet en modell som er i tråd med Grunnlovens paragraf 16 med en landsdekkende folkekirke og at andre trossamfunn skal behandles «på lik linje», sier Ropstad til Vårt Land.

Mange har ment at dagens modell bør strammes inn fordi staten fortsatt risikerer galopperende utgiftsvekst hvis politikerne fortsetter å bevilge de samme summene til Den norske kirke, samtidig som de får stadig færre medlemmer og de andre tros- og livssynsamfunnene får flere.

Ett forslag vi kunne rapportere om høsten 2017 var at man skulle slutte å ta høyde for kirkens medlemstall når støtten til de andre skulle beregnes.

Løsningen har blitt sterkt kritisert blant annet av Human-Etisk Forbund, STL og Norges kristne råd. Det har blitt antydet at det kan bli aktuelt å prøve en slik løsning i retten på grunn av livssynsdiskriminering.

Det kan tenkes denne argumentasjonen har hatt effekt, for etter det Vårt Land forstår velger regjeringen nå å videreføre dagens modell for å «unngå en fremtidig domstolsstrid om menneskerettighetsbrudd».

Minstekrav på 500 frafalt


Vårt Land kan også avsløre at tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke i det nye lovforslaget bare skal få støtte fra staten, mens Den norske kirke fortsatt skal få støtte både fra staten og kommunene.

For å få til likebehandling i et slikt opplegg, må den kommunale støtten til Den norske kirke på en eller annen måte innberegnes i den rent statlige støtten til de andre tros- og livssynsamfunnene. Vi får anta at det kommer konkrete forslag til hvordan dette skal løses på fredag.

I høringen foreslo regjeringen at et tros- og livssynsamfunn må ha minst 500 medlemmer for å være støtteberettiget. Dette ble sterkt kritisert i høringsrunden. Minstekravet i lovforslaget nå endret til 50, ifølge Vårt Land.

Det betyr en innskjerpelse for trossamfunnene der det i dag ikke finnes noe minstekrav, mens det for livssynssamfunnene, som i dag har et minstekrav på 500, innebærer en liberalisering. Uansett vil det nå bli likebehandling på dette området mellom trossamfunn og livssynsamfunn.

OVF-løsning «topphemmelig» til fredag


Vårt Land kan også avsløre at regjeringen har fjernet forslaget om ikke å gi støtte for medlemmer under 15 år – en løsning som kunne ha gjort tilskuddsordningen en god del billigere for staten.

Det står ingenting i lekkasjesaken til Vårt Land om hva som skal skje med gravplassforvaltningen eller eventuell samlokalisering av kirkelige og offentlige valg, så her får vi smøre oss med tålmodighet og vente til fredag.

Det må vi også når det gjelder de varslede avklaringene rundt Opplysningsvesenets fond, OVF. Hva regjeringen har tenkt å gjøre med fondet er «topphemmelig» ifølge avisa. Her går uenigheten i korthet ut på om det er kirken eller staten som skal få de 3,9 milliardene fondet ifølge beregningene er verdt.

Fredag legges det fram to lovforslag i statsråd; ett om den nye tros- og livssynsloven og ett om OVF. Saken vil trolig ikke bli avklart før neste vår. Det har også kommet klare signaler om at både regjeringen og opposisjonen ønsker seg et bredt forlik om saken.

Enger: – Dette løser ikke utgiftsproblemet


Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, er tilbakeholden med å kommentere så mye på lekkasjene som kommer fram i Vårt Land i dag.

– Sammenlignet med den foreslåtte løsningen om å fjerne kirkens medlemstall fra beregningsmodellen, er det jo bra for likebehandlingen hvis vi fortsetter dagens ordning, Men dette fjerner jo ikke det underliggende problemet med galopperende offentlige utgifter til tro og livssyn i Norge, som mange har trodd at denne nye loven skulle finne en løsning på, sier han.

Enger presiserer at den eneste løsningen som vil fungere på lang sikt, er at alle tros- og livssynsamfunn, inkludert Den norske kirke, finansieres på samme måte.

– Den norske kirke må over på en medlemsbasert tilskuddordning som alle andre, der tilskuddene justeres automatisk ut fra hvor mange medlemmer man har, sier han.