Marianne Aasen fra Ap, Marit Tingelstad Wøien fra Sp og Torgeir Knag Fylkesnes fra SV sier at det ikke er aktuelt for dem å ganske enkelt gi fondet til kirken. Foto: Even Gran

Ikke aktuelt for de rødgrønne å gi bort OVF til kirken

Hvis det blir regjeringsskifte kommer ikke Opplysningsvesenets fond (OVF) til å bli donert til kirken med det første, ifølge representanter fra Ap, Sp og SV.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 31.05.2017 kl 16:09

I 2008 slo Høyre, Frp og Krf fast på Stortinget at «det er gode juridiske og politiske holdepunkter for at det underliggende eierskapet til fondet skal ligge hos kirken». Uttalelsen kom i protest mot Lovavdelingens premiss den gangen om at det er staten som eier fondet. Ingen andre partier stemte for merknaden.

I en pressemelding fra 2011 skriver Høyre: «Høyre mener at fondet tilhører kirken. Fondet er fra gammelt av kirkelig eiendom som har vært gitt til eller er ervervet av kirken».

Ikke aktuelt for Ap bare å gi alt til kirken

De rødgrønne har en annen holdning. Vi har snakket med representanter fra de tre partiene. Samtlige utelukker at det er kirken alene som egentlig eier fondet og at det er noen automatikk i at de bør få verdiene i OVF når stat og kirke skiller lag.

– Det er helt urimelig at kirken bare skal få alle verdiene. Det er ikke aktuell politikk for Arbeiderpartiet, sier stortingsrepresentant Marianne Aasen til Fritanke.no.

Hun understreker at saken er vanskelig, og at både det offentlige og kirken har hevd på eiendommene.

– Det er ikke slik at bare kirken egentlig eier dette. Noe bør kanskje kirken få, mens andre ting er det naturlig at staten eller kommunene overtar. Vi har ikke konkludert på dette, sier hun.

Aasen understreker at saken må utredes grundig.

– Dette er kompleks materie. Lovverket setter klare begrensninger for hva vi kan gjøre med verdiene. Blant annet må Grunnloven endres før man eventuelt gir det hele til kirken, sier hun.

Mener Grunnloven hindrer gavepakke til kirken

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, sier mye av det samme. De har ikke tatt stilling, og saken må utredes grundig.

– Historisk sett tilhører fondet kirken. Men samtidig har ikke kirken noen større rett på dette enn staten. Det er ikke noe riktigere at kirken eier det enn at staten eier det, sier hun til Fritanke.no.

I likhet med Aasen fra Ap, mener Wøien at det er en forutsetning at Grunnloven endres før verdiene eventuelt kan gis til kirken.

– Ja, dagens grunnlov hindrer at staten bare kan gi dette bort, så her må Grunnloven endres isåfall. Det betyr at eiendomsretten tidligst kan overføres i 2022. Grunnlovsendringer må som kjent behandles i to storting, sier hun.

Wøien spør seg om det er riktig at Den norske kirke skal eie vannrettigheter og pålegges ansvar for å ta vare på prestegårder.

– Skal kirken gjøre dette, eller er det heller noe samfunnet som helhet bør løse? Den diskusjonen blir viktig å ta framover, sier hun.

På Sps landsmøte i år kom det et forslag om at fondet burde oppløses og gis til kommunene. Wøien er ikke tilhenger av det forslaget.

– Jeg tror de fleste i vårt parti vil avvente situasjonen og se hva utredningene sier. Det kan jo forresten bli litt urettferdig å bare gi det til kommunene. Noen steder eier OVF mye, mens andre steder eier de mindre.

SV: – Meningsløst å gi dette til kirken

SV er tydeligere enn sine to rødgrønne venner på at fondet bør være offentlig. Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener eiendommene bør gis til kommunene, eventuelt til staten der det passer seg slik.

– Det er meningsløst å gi dette til kirken. Det kommer vi aldri til å gå inn for. Det er det offentlige – stat og kommune – som bør ha dette, sier han.

Fylkesnes har et vedtak fra Troms SV i ryggen. Det støtter folk som Lyngen-ordfører Dan-Håvard Johnsen, som mener OVF oppfører seg som råkapitalister i distrikts-Norge.

– Vi skal ha dette opp i landsstyret ganske snart. Jeg regner med å få støtte der, slik at dette blir vedtatt SV-politikk også på riksplan, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...