Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Borre prestegård (t.h.) eies av Opplysningsvesenets fond og ligger vakkert til rett ved Borre kirke (t.v.).
 Foto: Even Gran

Borre prestegård (t.h.) eies av Opplysningsvesenets fond og ligger vakkert til rett ved Borre kirke (t.v.). Foto: Even Gran

Opplysningsvesenets fond får Riksrevisjonen på nakken hvis de selger billig

– Hovedoppgaven vår er å skaffe penger til fondet og kirken, sier direktør i Opplysningsvesenets fond, Ole-Wilhelm Meyer.

Publisert:

Sist oppdatert: 23.05.2017 kl 13:25

Ordfører i Lyngen kommune, Dan-Håvard Johnsen, leder an i et kommuneopprør mot Opplysningsvesenets fond (OVF).

– De sier det er markedsleie, men prisene fondet krever er jo helt hinsides hva man kan ta på et så lite sted som Lyngseidet. Det finnes ikke noe marked her når fondet eier nesten alt. Da er de i en monopolsituasjon, og den utnytter de som grådige kapitalister, sa han til Fritanke.no den 10. mai.

En annen Troms-ordfører, Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen (Sp), greide nesten å få flertall på Sps landsmøte i år for å slakte fondet og gi eiendommene til kommunene.

– Opplysningsvesenets fond er forhistorisk, udemokratisk og kostbart hinder for utvikling i både bygd og by, slo Salangen-ordføreren fast på Sps landsmøte.

Har ikke lov til å selge billig

Direktør i Opplysningsvesenets fond, Ole-Wilhelm Meyer, sier til Fritanke.no at fondet alltid prøver å finne riktig markedspris og avviser beskyldningene om at de er «råkapitalister».

– Vi tilpasser oss selvsagt prisnivået lokalt, og bruker alle relevante kilder for å finne riktig markedspris. Vi har blant annet en landsdekkende avtale med Eiendomsmegler 1. De sitter på en stor og god informasjonsbase om eiendomspriser rundt om i landet. I tillegg bruker vi for eksempel saker som har vært oppe i retten og der en pris har blitt satt etter et rettslig skjønn, sier han.

– Blir det ikke vanskelig å finne riktig markedspris et sted hvor fondet eier nesten alt? Da kan jo dere i stor grad diktere prisen?

– Det er mange som beskylder oss for dette, men jeg kan forsikre om at vi er veldig oppmerksom på problematikken og gjør hva vi kan for å finne riktig pris. Blant annet ved å se på hva andre eiendommer i området har blitt solgt for. Vi er bare interessert i å få en riktig markedspris slik vi er forpliktet til etter mandatet vårt, sier Meyer.

Han understreker at OVF ikke har lov til å ta lavere pris enn markedspris.

– Hvis vi begynner å selge billig, får vi Riksrevisjonen på nakken. Ifølge mandatet skal vi drive til markedsmessige betingelser og komme Den norske kirke til gode. Dette er fondets formål og skal være retningsgivende for alle strategiske og forretningsmessige vurderinger. Vi har altså ikke lov til å senke prisen for å være snille eller støtte lokalt næringsliv. Hvis man mener fondet bør begynne å ta slike hensyn, må man ta det opp politisk, sier han.

Meyers poeng understrekes av en høyesterettsdom fra 2010 som kom etter at den rødgrønne regjeringen i 2007 hadde gitt folk som festet tomt av OVF rett til å kjøpe denne til redusert pris. OVF gikk til retten, støttet av opposisjonspolitikere på høyresida. Det hele endte med at regjeringen tapte og måtte betale tilbake det OVF hadde tapt på instruksen om å selge tomter billig. OVF ville ha blitt redusert med rundt 1,5 milliarder kroner hvis billigsalget hadde blitt gjennomført.

Årsaken var Grunnlovens paragraf 106 (nå §116) som i praksis sier at midler fra OVF bare kan brukes til å tjene Den norske kirke og «opplysningens fremme». Det står ingenting i Grunnloven om at private tomtefestere også skal tilgodeses. Det var årsaken til at staten tapte.

Mener kommunen får ta ansvar for sine egne valg

I en enkeltsak i Lyngen kommune anklager ordfører Dan-Håvard Johnsen OVF for å kreve for høy leie på næringseiendommer, som det lokale næringslivet ikke har råd til å betale. Kommunen går derfor inn og subsidierer, og mener dette er et godt eksempel på hvordan OVF tapper småkommuner i distrikts-Norge for ressurser.

OVF-direktør Meyer har en litt annen versjon av historien.

– Vi mener Lyngen kommune ikke framstiller saken riktig. Gjennom forhandlinger med kommunens rådmann og andre i administrasjonen gjennom nesten tre år, og etterfølgende behandling i kommunestyret og formannskapet, ble vi enig med Lyngen om en festeavgift på næringseiendommer i kommunesenteret Lyngseidet. Alt var greit. Så er problemstillingen at kommunen viderefester grunnen til andre til lavere pris enn de er forpliktet til å betale til OVF, slik at det oppstår et tap for kommunen, forklarer Meyer.

– Kommunen endte dermed i en situasjon der det ble et mellomlegg mellom det de får inn i festeavgift, og hva de ble enig med oss om som festeavgift, forklarer han.

– Hvorfor kan dere ikke bare reforhandle avtalen?

– Vi mener det ikke er riktig. Det er kommunen, ikke OVF, som har valgt å bortfeste til lavere pris slik at de påfører seg et tap. Dette handler om at vi har forhandlet ordentlig og skikkelig, og så gjør de endringer og mener at vi skal investere i lokal næring. Det er ikke vår oppgave. Vi kan ikke være med på dette når det var kommunen som bestemte seg for å endre til en mindre inntektsbringende bruksform, sier han.

Meyer understreker at det er en opplagt motsetning mellom interessene til en kommune og det mandatet OVF er underlagt, og at det derfor ikke er rart at det blir uenigheter en gang i blant.

Fast festeavgift i lang tid

Meyer forklarer videre at årsaken til de voldsomme hoppene i festeavgift skyldes både Tomtefesteloven og festeavtaler som er regulert utenom denne, dvs. i næringsforhold. Festeavgiftene har stått fast kanskje både i 20 og 30 år. Når kontraktstiden går ut, må avgiften oppjusteres til dagens markedspris, noe som naturlig nok fører til en kraftig og plutselig prisøkning.

Ett eksempel på dette er Blindern i Oslo, der den årlige festeavgiften til tomta mye av Universitetet i Oslo ligger på, økte fra 371.000 kroner i året til OVFs krav som i utgangspunktet var 54 millioner – en 145-dobling av prisen.

– Universitetet er bygget på grunnen til det som var Vestre Aker prestegård. Dette eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Har hadde i mange år vært festet til en veldig lav pris. Så kommer dette opp til regulering, og da oppregulerte vi dette til det vi mente var et markedsriktig nivå, sier Meyer.

Saken endte med et rettsforlik der leieprisen ble satt til ni millioner kroner i året.

– Dårlig avtalt for Lyngen

Ordfører i Lyngen, Dan-Håvard Johnsen, bekrefter at de ble enig om en festeavtale for næringbygg med OVF i 2010, men mener at avtalen er urimelig og ble inngått uten politisk behandling i kommunen.

– Juridisk sett er alt på stell, men vi endte opp med en veldig dårlig avtale. Saken ble ikke behandlet politisk. Rådmannen avgjorde saken administrativt på grunn av tidspress. Bedriftene som holder til på disse tomtene har ikke råd til å betale festeavgiften OVF krever, sier han.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.