Opplysningsvesenets fond eier store deler av kommunesenteret Lyngseidet (bildet). Ordføreren anklager fondet for å diktere prisene og suge ressurser ut av lokalsamfunnet. Foto: Wikimedia commons @ Ximonic (Simo Räsänen)

Anklages for kirkelig råkapitalisme

– Kirkefondet er monopolkapitalisme på sitt verste, sier ordføreren i Lyngen til Fritanke.no. Han hevder å ha minst 50 ordførere med seg i en protest mot Opplysningsvesenets fond (OVF).

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.05.2017 kl 16:57

Opplysningsvesenets fond (OVF) er et offentlig kirkefond som er verdt over tre milliarder kroner. Kapitalen består hovedsakelig i festetomter, presteboliger, skogarealer og gårdsbruk.

Fondet er en av Norges største eiendomsbesittere.

Avkastningen av fondet skal gå til Den norske kirke. Dette er nedfelt i Grunnlovens paragraf 116 samt en egen lov om Opplysningsvesenets fond.

– Prisene er hinsides

Ordfører i Lyngen kommune i Troms, Dan-Håvard Johnsen (uavh.), har stilt seg i spissen for et kommuneopprør mot Opplysningsvesenets fond. Han mener kirkefondet oppfører seg som råkapitalister som bare er opptatt av å suge penger ut av distrikts-Norge.

I Lyngen eier fondet store deler av grunnen i kommunesenteret Lyngseidet. Kommunen har en festeavtale med fondet, og leier deretter ut lokaler og arealer til næringsdrivende.

Festeavgiften fondet krever er for høy til at de næringsdrivende har råd til å betale. Kommunen velger derfor å subsidiere leien og ta tapet slik at bedriftene skal klare seg.

Johnsen er oppgitt over situasjonen.

– De sier det er markedsleie, men prisene fondet krever er jo helt hinsides hva man kan ta på et så lite sted som Lyngseidet. Det finnes ikke noe marked her når fondet eier nesten alt. Da er de i en monopolsituasjon, og den utnytter de som grådige kapitalister, sier han til Fritanke.no.

Han mener fondet ikke skiller godt nok mellom prisene på sentrale tomter i de store byene og lave tomtepriser på små steder i distriktene. Resultatet er at fondet suger penger ut av disktriktskommuner som Lyngen, mener han.

Johnsen er også opprørt over at fondet er så passivt.

– Hadde de drevet aktiv eiendomsforvaltning og vært interessert i å få til næringsutvikling, hadde det vært noe annet. Men det er de ikke. De er bare passive bisittere. De er ikke interessert i å gjøre noe. Det handler bare om å få inn mest mulig penger, sier han.

Vil slakte fondet og gi det til kommunene

Dan-Håvard Johnsen hevder å være en av mange ordførere og lokalpolitikere som er oppgitt over prispolitikken til Opplysningsvesenets fond.

– Jeg vet ihvertfall om 50 ordførere i Nord-Norge, Trøndelag og nedover Vestlandet som er enig i dette, sier han.

En av dem er ordfører i Troms-kommunen Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp). På Sps landsmøte i slutten av mars gikk hun hardt ut mot OVF fra talerstolen og foreslo at fondet må legges ned og at eiendommene må overføres til kommunene.

– Dette er veldig viktig i mange lokalsamfunn, men ofte uten av vi vet om det selv. I kommuner over hele landet er eiendommer overført til Opplysningsvesenets fond som arv, gaver og rett og slett som avlat fra før reformasjonen. Dette brukes nå som melkeku i lokalsamfunnene, sa Prestbakmo fra Sp-landsmøtets talerstol.

Hun kunne fortelle at fondet krever mer for tomter i Salangen enn kommunen selv tar for ferdig tilrettelagte og byggeklare tomter.

– I Salangen vil vi bygge ut et boligfelt, men OVF står høy og mørk midt i feltet og krever mer pr. tomt enn vi tidligere har tatt for ferdig tilrettelagte tomter. Vet du hva din kommune betaler til Opplysningsvesenets fond? Spør, og forbered deg på en veldig ubehagelig overraskelse, sa Salangen-ordføreren.

Hun kunne også fortelle at OVF i Tromsø økte den årlige leieprisen på en nedlagt barnehage og en lekeplass fra ca. 16.000 i året, til over 600.000.

– Opplysningsvesenets fond er forhistorisk, udemokratisk og kostbart hinder for utvikling i både bygd og by, slo Salangen-ordføreren fast.

Forslaget om å slakte Opplysningsvesenets fond og gi verdiene til kommunene ble så vidt nedstemt på landsmøtet. Bare 14 stemmer av totalt 270 på Sps landsmøte manglet for å få flertall.

Kirkerådet må kanskje flytte på grunn av høy leiepris fra OVF

Det er ikke bare i distrikts-Norge fondets prispolitikk skaper bekymring. I januar kunne Vårt Land fortelle at Kirkerådet, altså sentralnivået i institusjonen som OVF er ment å tilgodese, vurderer å flytte fra Kirkens hus i Oslo sentrum fordi leieprisene til OVF vil øke i 2018.

– Leieprisen i Kirkens hus i Rådhusgata vil stige radikalt når kontrakten går ut i 2018. Vi er nødt til å vurdere alternativ lokalisering. Vår motivasjon er å få ned kostnadsnivået, sa direktør i Kirkerådet Jens-Petter Johnsen til Vårt Land i januar.

Saken er ikke avklart ennå får Fritanke.no opplyst fra Kirkerådet.

Opplysningsvesenets fond eier store deler av universitetsområdet Blindern i Oslo. I 2014 økte fondet den årlige festeavgiften fra 371.000 kroner til 54 millioner. Etter et rettsforlik ble avgiften satt ned til ca. ni millioner. Foto: Wikimedia commons @ Kjetil Ree

OVF eier store deler av Blindern og vil ha markedspris

I 2014 og 15 ble det et rettsoppgjør mellom Universitetet i Oslo og Opplysningsvesenets fond etter at fondet hevet festeavgiften fra 371.000 kroner i året til 54 millioner – en 145-dobling av prisen. Fondet eier store deler av universitetetsarealet på Blindern og la til grunn hva de kunne fått for den store og sentrumsnære Oslo-tomta hvis den skulle ha vært solgt i markedet.

Oslo Tingrett gikk ikke med på den verdifastsettelsen og satte den årlige festeavgiften til rundt 7,4 millioner. Opplysningsvesenets fond anket og det hele endte med et forlik der universitetet aksepterte å betale ni millioner i året fram til 2040.

Tilsvarende saker i Os, Stokke og Nannestad

Det er en rekke andre eksempler rundt om i landet. Her er tre saker fra de siste årene:

  • Os kommune i Hordaland, 2014: Her krevde Opplysningsvesenets fond over 10.000 kroner mer pr. kvadratmeter i kommunesenteret Osøyro enn kommunen og lokale eiendomsmeglere mente var markedspris. – Markedspris er greit. Det vi reagerer på er når man legger seg skyhøyt over dette. Denne situasjonen utnytter OVF rått. Dette kan ikke være OVF og Den norske kirke verdig, sa Os-ordfører Terje Søviknes til Bergens tidende 21.10.2014.
  • Stokke i Vestfold, 2015: Her økte festavgiften med over tusen prosent på 76 tomter i 2015, fra rundt 500 kroner i året pr. tomt, til rundt 11.000.
  • Nannestad i Akershus, 2014: Her økte gjennomsnittlig festeavgift fra rundt 500 kroner til godt over 10.000. – Det er Opplysningsvesenets fond som er den store stygge ulven i denne saken. Det går ikke an å tyne folk på denne måten. Dette er et gufs fra fortida, sa Ørn Terje Foss (SV) til Eidsvoll og Ullensaker Blad 30.10.14.

OVF: – Det ligger ikke i vårt mandat å subsidiere

Årsaken til at OVFs festeavgifter øker så dramatisk, er at OVF normalt inngår langtidskontrakter der festeavgiften fryses på et fast kronebeløp i kanskje 20 eller 30 år. Når kontrakten skal reforhandles eller alle disse årene, justeres prisene opp til markedspris som da har økt dramatisk i løpet av den lange tiden. Det er årsaken til de sterke og plutselige prisøkningene.

Representanter fra OVF understreker gang på gang når de konfronteres med beskyldninger om ågerpriser og råkapitalisme, at de bare følger sitt mandat om å skaffe mest mulig penger til fondet og kirken. Mandatet sier blant annet at fondets virksomhet «skal drives til markedsmessige betingelser og komme Den norske kirke til gode».

– Vi må følge de rammene vi er pålagt, og det er å drive forretningsmessig, sa OVFs seniorrådgiver Olav Røssaak til Bergens tidende i forbindelse med saken i Os.

I forbindelse med justeringen i festeavgiften i Stokke sa direktør i OVF, Ole-Wilhelm Meyer, at de bare forholder seg til gjeldende lover og mandatet Stortinget har vedtatt.

– Vi som fond har ikke anledning til å ta en lavere leie enn loven krever. Vi har stor forståelse for at økningen i Stokke oppleves som stor av mange. Samtidig er det viktig å si at dette er en leie som justeres cirka hvert 25. år. Når det skjer har boligeierne nytt godt av lav leie lenge, sa han til NRK.

Da NRK Nordnytt lagde en sak om Lyngen-ordfører Johnsens krav om at OVF må oppløses og at eiendommene må overføres til kommunene, svarte Meyer at et slikt spørsmål må tas opp med lovgiver (dvs. Stortinget og politikerne) og ikke med fondets styre eller administrasjon.

Til distriktssendingen til NRK Troms den 12. januar i år sa Meyer at det ikke ligger i fondets mandat å gå inn og subsidiere virksomheter i distriktene.

– Vi vil svært gjerne samarbeide, og jeg har stor forståelse for situasjonen til Lyngen og andre steder i utkant-Norge, men det ligger ikke i vårt mandat at vi kan gå inn i og subsidiere virksomheter. Det får kommunen eventuelt selv gjøre, sa Meyer.

Over 7000 festekontrakter uten konflikt

Kommunikasjonsleder i Opplysningsvesenets fond, Judy Velle Hafredal, avviser overfor Fritanke.no at fondet gjør hva de kan for å presse den siste krona ut av festekontraktene sine.

– I vårt mandat står det at vi skal kreve markedspris og at overskuddet skal komme Den norske kirke til gode. Men samtidig har vi også et genuint ønske om å bidra til en god utvikling i lokalsamfunnene. Det er ikke riktig at vi alltid gjør hva vi kan for å dra ut den siste krona. Vi ønsker en god dialog, sier hun.

Hafredal minner om at fondet har over 7000 festeavtaler landet rundt.

– De fleste av dem blir reforhandlet i en god tone uten noen konflikter, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...