Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Hva skal egentlig til for at noe er en konspirasjonsteori? Foto: Pixabay.

Hva en konspirasjonsteori er – og ikke

Ordet «konspirasjonsteori» brukes etterhvert om veldig mye ulikt. John Færseth, forfatter av boka Konspiranorge, er klar på hva som i hvert fall må til for at ordet skal gi mening.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2019 kl 09:59

Ordet «konspirasjonsteori» ser i folkelig tale ut til mer og mer å få betydningen «noe folk tror på som det ikke finnes beviser for».

For mange er det i praksis blitt synonymt med overtro eller vandrehistorier, som rottekjøtt i pizzaen eller alligatorer i New Yorks kloakksystem. Dermed kan jeg og andre som snakker om temaet ofte få spørsmål som «er Gud en konspirasjonsteori?», eller «er Slender Man en konspirasjonsteori?».

Språket er hele tiden i utvikling, og ord endrer betydning, men hvis ord endrer betydning så mye som her, risikerer vi at kommunikasjonen bryter sammen, fordi folk mener helt forskjellige ting med ordene de bruker. La meg derfor kort si noe om hva en konspirasjonsteori er:

Forutsetter sammensvergelse

For at noe skal være en konspirasjonsteori må det inneholde en konspirasjon, det vil si en sammensvergelse. Ting er slik de er fordi noen har snakket sammen og lagt en hemmelig plan som vi andre ikke får vite om. Uten en slik sammensvergelse er det ikke en konspirasjonsteori.

Et eksempel: Legenden om sjøormen i Seljordsvannet er ikke en konspirasjonsteori. Men om man hevder at kommunepolitikere og handelsstanden i Seljord sprer falske historier om folk som har sett sjøormen, eller til og med lager falske observasjoner ved hjelp av maskiner og får lokalavisa til å være med på å dette for å generere mer turisttrafikk til kommunen, er det en konspirasjonsteori.

På samme måte er ikke alligatorene i kloakken en konspirasjonsteori, men hvis man tror at media, forskere og andre lyver når de sier alligatorene ikke finnes og betaler kloakkarbeidere som får bitt av armer og hender store summer for å holde tett, da er det en konspirasjonsteori.

Og Gud er heller ingen konspirasjonsteori. Derimot tror man på en konspirasjonsteori hvis man mener at Gud, eller religion generelt, er kokt sammen bevisst av folk som ønsket å bruke det til å holde Romerriket sammen, kontrollere mennesker eller rett og slett berike seg selv.

Konspirasjoner finnes

Men finnes det ikke konspirasjoner og sammensvergelser i virkeligheten? Jo, selvsagt. Sammensvergelser finner sted hele tiden.

Kjente eksempler er hvordan amerikansk etterretning, sammen med lokale militære og politikere, avsatte de valgte regjeringene i Iran i 1953 og i Chile i 1973. Det samme er avsløringene til Edward Snowden og hvordan Russland startet krigen i Ukraina ved hjelp av tidligere marginale lokale ledere og lokale oligarker.

For ikke å snakke om alle anledningene der folk snakker sammen i kulissene for å oppnå fordeler for seg selv eller andre.

Konspirasjonsteoritesten

Lurer du på om en forestilling eller påstand er en konspirasjonsteori eller ikke, kan du stille deg selv følgende spørsmål: Forsøker den å forklare noe ved hjelp av en sammensvergelse? Hvis svaret er nei, er det ikke en konspirasjonsteori.

Er svaret ja, er det i hvert fall mulig at det er det. Eller det kan dreie seg om en virkelig konspirasjon.

Men hvis bevisene for sammensvergelsen uteblir, på tross av grundig granskning, og du allikevel fortsetter å tro på den, er du over i konspirasjonsteorienes landskap.