Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Avtroppende sykehushumanist ved St. Olavs hospital, Cathrine Bang Hellum, og Forsvarets eneste felthumanist, Ida Helene Henriksen, kan få følge av flere når Universitetet i Oslo nå tilbyr relevant utdanning. Foto: privat

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig. Universitetet i Oslo etablerer en ny mastergrad som skal gi kompetanse til å jobbe med livssynsbetjening i institusjoner.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Det er omtrent 100 sykehusprester, 55 feltprester og 30 sykehjemsprester og 30 fengselsprester i Norge, men bare én skarve felthumanist.

Det kan det etter hvert ligge bedre til rette for å få en endring på, når Universitetet i Oslo nå etablerer en ny mastergrad som skal kvalifisere til å jobbe med livssynsbetjening i institusjoner. Målet er å bygge opp kompetanse som kan nærme seg det faglige nivået til dagens fengselsprester og sykehusprester.

Allerede fra høsten av vil det være mulig å ta enkeltemne om Dialog og profesjonelle samtaler i et tros- og livssynsmangfoldig samfunn. Og fra høsten 2019 blir det mulig å ta en hel mastergrad, enten på heltid eller på deltid. Søknadsfristen for høstens enkeltemne er allerede 1. august.

Mangfoldets behov

I dag er det altså nesten utelukkende prester fra Den norske kirke som tilbyr samtaler, «sjelesorg», seremonier og lignende i offentlige institusjoner som fengsler, sykehus, sykehjem og i Forsvaret. Unntakene er sykehusimamen i Bergen (en halv stilling) og feltimamen og felthumanisten i Forsvaret. I tillegg vikarierte Cathrine Bang Hellum som sykehushumanist i en av St. Olavs Hospitals sykehusprestestillinger ut juni i år, da den fast ansatte sykehuspresten kom tilbake.

Livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund var sentral da forbundet var med og utviklet stillingen som felthumanist i Forsvaret, og har også arbeidet med spørsmålet om humanistisk livssynsbetjening i andre institusjoner. Han fornøyd med at Universitetet nå skal tilby dette studiet og mener det er et klart behov for videreutvikling av tilbudet om livssynsbetjening i det offentlige.

– I og med at de fleste innbyggerne i Norge ikke lengre er religiøst troende, er det behov for å tilpasse de offentlige livssynstjenestene det mangfoldige Norge. Dagens fordeling av slike stillinger er basert på å betjene en befolkning hvor Den norske kirke hadde 98% som medlemmer. Det er lenge siden Norge var slik, poengterer han.

Likebehandling

Helgestad framhever at prinsippet om ikke-diskriminering og likebehandling må gjelde også på dette området.

– Dette understreket også likestillings- og diskrimineringsombudet i sin uttalelse på en konferanse i februar i år: «I den grad staten legger til rette for at medlemmer av Den norske kirke, eller andre kristne får utøve sin tro, så vil det være en plikt til også å legge til rette for at andre får mulighet til å utøve sin tro eller sitt livssyn. Her gjelder altså prinsippet om ikke-diskriminering og likebehandling», sa ombud Hanne Bjurstrøm. Dette handler altså om et likeverdig offentlig tjenestetilbud, understreker han.

Fram til nå har det ikke vært mulig å utdanne seg til å jobbe i slike stillinger annet enn ved å ta teologisk utdanning, altså å bli prest. Etter at Kunnskapsdepartementet fra i år har gitt en ny, årlig bevilgning som blant annet skal gå til denne nye mastergradsutdanning, vil det bli en endring på dette. Nå vil også humanister, muslimer og andre livssynsminoriteter ta denne utdanningen og kvalifisere seg slik slike stillinger.

Erfaringer

Helgestad forteller at Human-Etisk Forbund har kontakt med Universitetet i Oslo for å sikre at utdanningen blir relevant også for humanister. Masteren vil antagelig inneholde emner som tar opp humanistisk seremonipraksis og også et emne om filosofisk praksis.

Erfaringene som felthumanist Ida Helene Henriksen og avtroppende sykehushumanist Cathrine Bang Hellum har gjort seg, vil også være viktige i utviklingen av den humanistiske komponenten i utdanningen.

Mastergraden vil også inneholde praksis ved fengsler og sykehus, for å øve på denne typen samtaler.

– Jeg tror dette kan bli veldig bra og relevant. Jeg oppfordrer interesserte som kan se for seg å jobbe med dette en gang i fremtiden til å søke, avslutter Helgestad.