Kontakt
Islamic Cultural Centre på Grønland i Oslo er en av utbrytermoskeene fra Islamsk Råd Norge. De har nå vært med på å levere en høringsuttalelse som ligner veldig på Human-Etisk Forbunds. Foto: Wikipedia commons@Helge Høifødt
Utbryterne i Muslimsk dialognettverk er mer helhetlige og prinsipielle. I tillegg er de veldig enig med Human-Etisk Forbund.
Even Gran
Publisert: 22.01.2018 kl 10:13
Sist oppdatert: 22.01.2018 kl 14:21
Det siste året har det vært mye bråk rundt Islamsk Råd Norge (IRN). De har mistet offentlig støtte og mer eller mindre frivillig tatt seg en pause fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL.
Den muslimske paraplyorganisasjonen har også mistet deler av sin egen medlemsmasse. Fem større moskeer har brutt ut. Alt dette som resultat av interne konflikter.
De fem moskeene som har brutt ut, gikk sammen i oktober og dannet en ny paraplyorganisasjon for norske muslimer; Muslimsk Dialognettverk Norge (MDN). https://www.vl.no/nyhet/nytt-muslim-nettverk-1.1047899
Vi har sjekket hva de to paraplyorganisasjonene, Islamsk Råd og utbryterne i Muslimsk Dialognettverk, mener om forslaget til ny felles lov for tros- og livssynssamfunn i Norge.
Det er stor forskjell på dem. Islamsk Råd Norges uttalelse er mye tynnere enn utbryternes.
IRN tar bare opp to punkter som har med medlemsregistrering å gjøre:
IRN protesterer mot begge forslagene og mener det kan føre til nedleggelse av eksisterende trossamfunn og gjøre det vanskeligere å stifte nye, noe som igjen kan ramme dialog- og integreringsarbeidet samt det forebyggende arbeidet mot radikalisering. De reagerer også på at barns trostilhørighet ikke blir tatt på alvor når regjeringen foreslår en 15-årsgrense.
Ut over dette er IRN tause. De har ingen prinsipiell argumentasjon rundt likebehandling eller Den norske kirkes stilling vs. de andre tros- og livssynssamfunnene.
IRN har heller ikke noe syn på om det er staten eller kommunene skal ha finansieringsansvaret for tro og livssyn. De er tause når det gjelder hvem som skal ta seg av gravferd. IRN mener ingenting om hvorvidt trossamfunn som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan miste støtten.
Les hele høringsuttalelsen fra Islamsk Råd Norge her.
Den nystartede utbryterorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk Norge (MDN) legger seg på en annen og mer sekulær linje. Den røde tråden er prinsipiell likebehandling av tro og livssyn, samt et tydelig skille mellom stat og kirke. Det er høy grad av sammenfall mellom høringsuttalelsen til Muslimsk dialognettverk, og høringsuttalelsen til Human-Etisk Forbund.
MDN starter med å påpeke det litt ukjente men likevel viktige prinsippet om at tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke slett ikke er en vanlig «støtteordning», men en historisk forankret rett til skattefradrag for det offentliges utgifter til Den norske kirke.
Les mer om dette her.
MDN understreker videre at det er nødvendig å poengtere i loven at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje, og at dette også må omfatte Den norske kirke.
Videre protesterer de mot forslaget om at medlemstallet i Den norske kirke nå skal løsrives fra beregningsmodellen for støtte til de andre.
– Dette betyr at likhetsprinsippet forlates, ved at summen for hvert medlem i Den norske kirke blir høyere enn andre tros- og livssynsamfunn med økende medlemstall. Realiteten vil i så fall være at tros- og livssynsminoriteter subsidierer Den norske kirkes virksomhet som trossamfunn. Prinsippet om støtte pr. medlem slik det har vært etter 1969 bør bestå, skriver MND.
Muslimsk Dialognettverk er uenig i regjeringens påstand om at Den norske kirkes «ulike rammevilkår» er en god begrunnelse for forskjellsbehandling. De mener disse rammevilkårene egentlig ikke er så ulike, og at staten ved å hevde dette i realiteten undervurderer forpliktelsene de andre tros- og livssynssamfunnene har overfor sine medlemmer.
De mener det må gjennomføres en undersøkelse som avdekker betingelsene for trossamfunn utenom Den norske kirke før påstanden om at Den norske kirkes særstilling kan brukes for å legitimere forskjellsbehandling.
En av de kirkebevilgningene regjeringen foreslår at skal tas ut av beregningsgrunnlaget, er kostnader til demokrati og valgordning. MND slår fast at slike kostnader ikke er unike for Den norske kirke, og at disse pengene derfor må legges inn i beregningsgrunnlaget.
Den nye muslimske dialogorganisasjonen advarer videre mot den generelle formuleringen i lovforslaget om at penger som er gitt til Den norske kirke som et resultat av dens «særlige stilling», ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget.
Her er de enige med menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner, som også mener denne formuleringen er diffus og gir staten vide rammer for å forskjellsbehandle.
MDN anerkjenner at Den norske kirke har mange verneverdige kirkebygg som offentligheten har interesse av å bevare, men mener at istedenfor å bevilge penger til Den norske kirke og så unndra disse pengene fra beregningsgrunnlaget, så bør heller det det offentlige ta seg av vedlikeholdet av verneverdige kirker selv, slik de gjør det med alle andre verneverdige bygninger.
Den nye muslimske samarbeidsorganisasjonen slutter seg til Islamsk Råd Norge når det gjelder protesten mot minstekravet på 500 medlemmer, og at medlemmer under 15 år ikke skal telles med i støtteberegningen. MDN anbefaler at medlemsgrensen settes på 100 medlemmer og at 15-årskravet fjernes.
Muslimsk Dialognettverk Norge har ellers følgende meninger om lovforslaget:
Les hele høringsuttalelsen fra Muslimsk Dialognettverk Norge
Muslimsk dialognettverk søker opptak i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.