En gudstjeneste er, ifølge kirken, «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse». Ikke akkurat en treffende beskrivelse av en skoleklasse. Foto: muratart/Shutterstock/NTB scanpix

Skolegudstjeneste = gudstjeneste minus kristendom?

DEBATT: Skolegudstjenester kan uansett tilpassing aldri bli inkluderende, skriver nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2016 kl 13:49

Etter at Trondheims menigheter tidligere i høst kom med tiltak for å beholde passiv påmelding til skolegudstjenester, har denne eviglange debatten blusset opp igjen. Det at kirken ønsker å beholde privilegier er jo ikke noe nytt, men det bispedømmet gjør her er noe jeg til nå ikke har vært borti. Forslaget går nemlig kort oppsummert ut på at skolegudstjenestene ikke skal være fullt så mye gudstjenester.

Vil beholde privilegier

Trondheim bispedømme virker å ha innsett at tiden der man kunne forvente at alle elever skal delta i religionspraksis snart vil være forbi. Staten gikk nemlig i fjor omsider inn for aktiv påmelding istedenfor passiv. Selv om dette ikke blir praktisert over alt helt enda, er det fortsatt et solid steg i riktig retning. Men istedenfor å akseptere at mennesker aktivt må velge å delta i religionsutøvelse har bispedømmet altså prøvd å finne en måte å beholde privilegiene på. Her virker det ikke helt som om bispedømmets folk har oppfattet hva saken egentlig handler om. Det er nemlig så mange merkelige sider ved denne uttalelsen at jeg ikke helt vet hvor jeg skal starte.

Mer inkluderende gudstjeneste

Ifølge kirken selv er en gudstjeneste «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse». Spør du meg er ikke dette noen treffende beskrivelse av en skoleklasse. Dette ser bispedømmet allikevel ikke som noe hinder for fortsatt å kunne ha passiv påmelding, man må bare gjøre skolegudstjenesten mer inkluderende.

De ønsker for eksempel å endre formuleringene som brukes og ta ut sentrale deler av en vanlig gudstjeneste. Man skal altså skape et skille mellom vanlige gudstjenester (der disse endringene ifølge dem selv er uaktuelle) og skolegudstjenester. Alt for at mennesker som ikke er kristne skal kunne delta i kristen religionsutøvelse. Det at elevene faktisk deltar på en reell gudstjeneste er visst ikke like viktig lenger.

Annenrangs gudstjeneste for skolebruk?

Med unntak av «ingen har vondt av litt kristendom», er nok det vanligste argumentet for skolegudstjenester at elvene lærer om kristendom og norsk-kristen kultur ved å oppleve en gudstjeneste. Men staten har jo vært helt klar på at skolegudstjenestene ikke under noen omstendigheter skal være en del av livssynsundervisningen. Om dette allikevel skulle være aktuelt, ville man da uansett lært mer av å delta på en fullverdig gudstjeneste, ikke en som er tilrettelagt spesielt for de som ikke er kristne. Og akkurat det samme gjelder vel om poenget er å forstå norsk kristen kultur.

Bispedømmet beskriver den foreslåtte formen for skolegudstjenester som en slags annenrangs gudstjenester som kun er ment for elever. Men dersom man først er der for å lære er det da mye bedre om samlingen faktisk viser frem en reell gudstjeneste?

Igjen gir dette lite mening.

Skolegudstjeneste er problematisk i prinsippet

Ved å skulle myke opp gudstjenestene og gjøre dem mer inkluderende hjelper man ikke egentlig på det som er problemene med skolegudstjener overhodet. For det er jo ikke sånn at en skolegudstjeneste begynner å bli problematisk idet man ber deltakerne om å be. En skolegudstjeneste er problematisk allerede idet man lar religionsutøvelse og misjon være en del av skolen overhodet. Bare det at man i prinsippet kan forvente at norske elever skal delta i religionsutøvelse organisert av staten er helt feil på så utrolig mange måter. Det å gjøre en religiøs samling mer åpen gjør den ikke mindre religiøs av den grunn.

Dersom man ønsker mindre religiøse samlinger som flere kan delta på før jul finnes det egentlig en veldig enkel løsning: Ikke ha samlingen i kirken!

For helt ærlig, dersom man ikke lenger vil holde på religiøsiteten i disse samlingene, hva er da poenget med å ha dem i et gudshus?

«Light-versjon» gjør ingen forskjell

For meg virker dette nærmest å være en slags innrømmelse fra bispedømmets side av at det å forvente at elever skal drive religionsutøvelse ikke egentlig er greit allikevel. Jeg tror at uansett hva man mener om skolegudstjenester kan vi hvert fall kan være enige om at en «light-versjon» ikke egentlig vil gjøre noen forskjell. Det er for så vidt fint at deler av kirken er blitt bevisst på at gudstjenester ikke passer alle, men her blir tiltaket deres skivebom. Skolegudstjenester blir ikke inkluderende uansett hvordan man vrir og vender på dem, for til syvende og sist er religionsutøvelse kun for de som tror.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...