I Trondheim fjerner menighetene tros- og syndsbekjennelsen fra skolegudstjenestene, slik at de skal bli mer tilgjengelige. Foto: Wikimedia commons @ Einar Fredriksen
Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten
... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.
Publisert: 26.09.2016 kl 15:43
Sist oppdatert: 27.09.2016 kl 08:18
I Trondheim bruker de fleste menighetene en forenklet liturgi når det er skolegudstjeneste, kan vi lese i en fersk høringsuttalelse fra Nidaros bispedømme.
«Målet er å sikre at skolegudstjenesten oppleves samlende og ingen skal måtte stå til rette for sitt livssyn. Det er heller ingen som skal oppleve seg krenket eller inkludert i et livssyn de kommer for å observere», heter det i biskopens høringsuttalelse til et forslag om å innføre aktiv påmelding til skolegudstjenester i Trondheim kommune.
For å få til dette, har de fleste av menighetene i byen fjernet den tradisjonelle tros- og syndsbekjennelsen fra gudstjenesten, samt at presten for eksempel ikke sier «La oss alle be», men heller sier ting som «De som vil, kan be nå».
Fra Nidaros bispedømmekontor får vi vite at biskopen anbefaler disse tilpasningene overfor menighetene.
– Vi anbefaler at menighetene legger opp skolegudstjenesten slik at det blir mulig å delta selv om man ikke deler et kristent livssyn. Det skal være helt greit å være tilstede, uten å måtte være aktiv gudstjenestedeltaker. Da må vi tilpasse gudstjenesten slik at det føres et inkluderende språk, sier rådgiver ved bispedømmekontoret Aud Kristin Saltvik Aasen til Fritanke.no.
Ikke så strengt med skolegudstjenester
Seksjonsleder i Den norske kirkes sentrale seksjon for gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø, sier til Fritanke.no at tros- og syndsbekjennelse er nødvendige deler i en hovedgudstjeneste slik den er definert av Den norske kirke. Det er altså ikke greit å ta bort disse elementene.
Men når det gjelder skolegudstjenester er det en annen sak.
– Her snakker vi om to typer gudstjeneste. Det ene er de såkalt forordnede gudstjenestene som er på søndager. Dette kalles hovedgudstjeneste. Det er litt fleksibilitet her også, men det er noen minstekrav, som at vi må ha med Fader vår, tros- og syndsbekjennelse, bønn, bibellesing og salmesang, for eksempel.
Men i andre sammenhenger er det ikke så strengt.
– En skolegudstjeneste regnes ikke som en «hovedgudstjeneste», og da står presten mye friere. Da må man ikke nødvendigvis ta med alle delene i den vanlige liturgien. Her er det ikke noe regelbrudd å kutte ut tros- og syndsbekjennelse, sier Akerø.
Samtidig må ikke det hele vannes ut så mye at det bare blir en kosestund heller, poengterer han.
– Skolegudstjenesten må ikke avvike for mye fra den vedtatte liturgien. En del hovedkomponenter må være med, slik at man får en opplevelse av faktisk å være med på en gudstjeneste. Men det er vanskelig å trekke en klar grense, sier han.
– På Den norske kirkes nettsider står det at en gudstjeneste er «stedet der de kristne blir synlig som en menighet, (…) der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud». Kan man være tilstede på noe slikt, uten å delta?
– Ja, absolutt. Vi har lang tradisjon for at man kan komme og observere også en tradisjonell gudstjeneste uten å delta i selve ritualet, og med den tilpasningen de gjør i Trondheim blir jo dette enda lettere, sier han.
– Har fortsatt ikke noe i skolen å gjøre
Human-Etisk Forbunds motstand mot skolegudstjenester er blant annet begrunnet i at en gudstjeneste handler om forkynnelse, og at liturgien i en vanlig gudstjeneste er lagt opp slik at alle som er tilstede må delta, som for eksempel når presten sier «La oss alle be», eller ber alle om å reise seg for å bekjenne sin tro og sine synder.
Det er med andre ord vanskelig å bare være observatør, slik Human-Etisk Forbund ser det.
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes ikke det forandrer stort hvis kirken nå begynner å gå over til en gudstjenesteform som forsøksvis i mindre grad omfavner alle tilstedeværende, og i større grad inviterer de tilstedeværende til selv å velge hvor dypt man vil involvere seg i ritualet.
– Det blir veldig finurlig av kirken å skille mellom «hovedgudstjeneste» og «skolegudstjeneste» på denne måten. Så lenge de kaller det gudstjeneste, er det ikke urimelig at vi fortsetter å legge kirkens egen definisjon til grunn, nemlig at dette er et sted der «menigheten trer fram for Gud». Det ligger jo i ordet også – man skal tjene Gud. Dette endrer ikke vårt syn på at det er feil å ta med seg skolebarn på slikt i skoletiden, sier hun.
Hun mener kirken heller bør være ærlig på hva de prøver å få til.
– Det er opplagt at dette er forkynnende aktivitet, selv om man fjerner noen elementer og ordlegger seg annerledes. Jeg vil anta at det fortsatt skal være preken, bønn og salmesang for eksempel. Disse tingene er klart forkynnende, religionsutøvende elementer, og dermed har en gudstjeneste ingenting i skoletiden å gjøre, sier hun.
Mile synes kirken bør begynne å kalle det noe annet enn gudstjeneste hvis de virkelig ønsker å tilby noe annet enn forkynnelse og tradisjonell religionsutøvelse til skolebarn.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
