Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

I Trondheim fjerner menighetene tros- og syndsbekjennelsen fra skolegudstjenestene, slik at de skal bli mer tilgjengelige. FOTO: Wikimedia commons @ Einar Fredriksen

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.09.2016 kl 08:18

I Trondheim bruker de fleste menighetene en forenklet liturgi når det er skolegudstjeneste, kan vi lese i en fersk høringsuttalelse fra Nidaros bispedømme.

«Målet er å sikre at skolegudstjenesten oppleves samlende og ingen skal måtte stå til rette for sitt livssyn. Det er heller ingen som skal oppleve seg krenket eller inkludert i et livssyn de kommer for å observere», heter det i biskopens høringsuttalelse til et forslag om å innføre aktiv påmelding til skolegudstjenester i Trondheim kommune.

For å få til dette, har de fleste av menighetene i byen fjernet den tradisjonelle tros- og syndsbekjennelsen fra gudstjenesten, samt at presten for eksempel ikke sier «La oss alle be», men heller sier ting som «De som vil, kan be nå».

Fra Nidaros bispedømmekontor får vi vite at biskopen anbefaler disse tilpasningene overfor menighetene.

– Vi anbefaler at menighetene legger opp skolegudstjenesten slik at det blir mulig å delta selv om man ikke deler et kristent livssyn. Det skal være helt greit å være tilstede, uten å måtte være aktiv gudstjenestedeltaker. Da må vi tilpasse gudstjenesten slik at det føres et inkluderende språk, sier rådgiver ved bispedømmekontoret Aud Kristin Saltvik Aasen til Fritanke.no.

Ikke så strengt med skolegudstjenester

Seksjonsleder i Den norske kirkes sentrale seksjon for gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø, sier til Fritanke.no at tros- og syndsbekjennelse er nødvendige deler i en hovedgudstjeneste slik den er definert av Den norske kirke. Det er altså ikke greit å ta bort disse elementene.

Men når det gjelder skolegudstjenester er det en annen sak.

– Her snakker vi om to typer gudstjeneste. Det ene er de såkalt forordnede gudstjenestene som er på søndager. Dette kalles hovedgudstjeneste. Det er litt fleksibilitet her også, men det er noen minstekrav, som at vi må ha med Fader vår, tros- og syndsbekjennelse, bønn, bibellesing og salmesang, for eksempel.

Men i andre sammenhenger er det ikke så strengt.

– En skolegudstjeneste regnes ikke som en «hovedgudstjeneste», og da står presten mye friere. Da må man ikke nødvendigvis ta med alle delene i den vanlige liturgien. Her er det ikke noe regelbrudd å kutte ut tros- og syndsbekjennelse, sier Akerø.

Samtidig må ikke det hele vannes ut så mye at det bare blir en kosestund heller, poengterer han.

– Skolegudstjenesten må ikke avvike for mye fra den vedtatte liturgien. En del hovedkomponenter må være med, slik at man får en opplevelse av faktisk å være med på en gudstjeneste. Men det er vanskelig å trekke en klar grense, sier han.

– På Den norske kirkes nettsider står det at en gudstjeneste er «stedet der de kristne blir synlig som en menighet, (…) der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud». Kan man være tilstede på noe slikt, uten å delta?

– Ja, absolutt. Vi har lang tradisjon for at man kan komme og observere også en tradisjonell gudstjeneste uten å delta i selve ritualet, og med den tilpasningen de gjør i Trondheim blir jo dette enda lettere, sier han.

– Har fortsatt ikke noe i skolen å gjøre

Human-Etisk Forbunds motstand mot skolegudstjenester er blant annet begrunnet i at en gudstjeneste handler om forkynnelse, og at liturgien i en vanlig gudstjeneste er lagt opp slik at alle som er tilstede må delta, som for eksempel når presten sier «La oss alle be», eller ber alle om å reise seg for å bekjenne sin tro og sine synder.

Det er med andre ord vanskelig å bare være observatør, slik Human-Etisk Forbund ser det.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes ikke det forandrer stort hvis kirken nå begynner å gå over til en gudstjenesteform som forsøksvis i mindre grad omfavner alle tilstedeværende, og i større grad inviterer de tilstedeværende til selv å velge hvor dypt man vil involvere seg i ritualet.

– Det blir veldig finurlig av kirken å skille mellom «hovedgudstjeneste» og «skolegudstjeneste» på denne måten. Så lenge de kaller det gudstjeneste, er det ikke urimelig at vi fortsetter å legge kirkens egen definisjon til grunn, nemlig at dette er et sted der «menigheten trer fram for Gud». Det ligger jo i ordet også – man skal tjene Gud. Dette endrer ikke vårt syn på at det er feil å ta med seg skolebarn på slikt i skoletiden, sier hun.

Hun mener kirken heller bør være ærlig på hva de prøver å få til.

– Det er opplagt at dette er forkynnende aktivitet, selv om man fjerner noen elementer og ordlegger seg annerledes. Jeg vil anta at det fortsatt skal være preken, bønn og salmesang for eksempel. Disse tingene er klart forkynnende, religionsutøvende elementer, og dermed har en gudstjeneste ingenting i skoletiden å gjøre, sier hun.

Mile synes kirken bør begynne å kalle det noe annet enn gudstjeneste hvis de virkelig ønsker å tilby noe annet enn forkynnelse og tradisjonell religionsutøvelse til skolebarn.

Se bildet større

Hans Arne Akerø som leder Den norske kirkes sentrale seksjon for gudstjenesteliv og kultur, sier at tros- og syndsbekjennelse ikke kan fjernes fra en vanlig gudstjeneste, men fra en skolegudstjeneste er det greit. FOTO: Kirken.no

Se bildet større

Når skoleelever kommer hit til Bakke kirke i Trondheim for julegudstjeneste vil de trolig slippe å bekjenne sine synder og sin tro. FOTO: Wikimedia commons @ Morten Dreier

Se bildet større

Les hele høringssvaret fra Nidaros bispedømme til saken om aktiv påmelding i Trondheim som skal opp i bystyret i slutten av oktober.

Faktaboks

BISKOPEN GÅR IMOT AKTIV PÅMELDING

Den 27. oktober skal bystyret i Trondheim bestemme om de skal pålegge skolene i kommunen å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Nidaros Bispedømmekontor har i den sammenhengen levert en høringsuttalelse som fraråder dette.

Årsaken er at de anser skolegudstjeneste for å være en generell opplæring i norsk, felles kulturtradisjon, og ikke utøvelse av kristen religion.

– Med en praksis med aktiv påmelding, vil skolegudstjenesten fremstå som et livssynsbasert tilbud i skoletiden. Det blir ikke riktig. Skolegudstjeneten er en del av skolens generelle virksomhet, og skal være et tilbud på tvers av tros-og livssynstilhørighet. Ønsker eleven/foresatte ikke å delta, søker man fritak, heter det i høringsuttalelsen.

Biskopen mener også at gudstjenestens rolle som opplæringsarena for Norges felles kulturarv er så viktig at de barna som ikke deltar på gudstjenesten, bør lære om den samme kulturarven på skolen mens de andre er i kirken – ikke ulikt opplegget i Sannidal som vi skrev om i fjor.

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!