Nordstrand kirke. Foto: Wikimedia commons

Nå vil staten dekke kirkens pensjonsutgifter og egenkapital uten at de andre skal få

Nye unntak fra likebehandlingsprinsippet er foreslått.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.07.2016 kl 07:35

I desember i fjor sikret Venstre regjeringen flertall for å gi alle prester i Den norske kirke et lønnstillegg på 50.000 kroner uten at de andre tros- og livssynssamfunnene skulle få tilsvarende. Ettersom dette er i strid med det lovfestede likebehandlingsprinsippet, måtte stortingsflertallet endre loven og innføre et unntak for akkurat dette.

Egenkapital og pensjonsutgifter

Onsdag denne uka kom regjeringen med to nye lovendringsforslag som også innebærer unntak fra likebehandlingsprinsippet.

Hvis disse forslagene vedtas kan staten bevilge enda mer penger til Den norske kirke i det pågående skilsmisseoppgjøret uten å gi noe til de andre tros- og livssynssamfunnene.

  • Den første forslaget handler om at regjeringen ønsker å opprette egenkapital for Den norske kirke uten at man skal være nødt til å kompensere til de andre.
  • For det andre ønsker de å dekke pensjonsutgiftene som kirken har pådratt seg fram til 1.1.17 uten at dette skal kompenseres.

Når det gjelder pensjonsutgiftene i punkt to innebærer det konkrete forslaget at kirkens pensjonsutgifter vil fases inn som en del av beregningsgrunnlaget fra og med datoen da kirken opprettes som et selvstendig rettssubjekt, den 1.1.17.

Staten foreslår altså ikke at pensjonsutgiftene permanent skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget, men at alle pensjonsutgiftene kirken har pådratt seg før denne datoen skal holdes utenfor.

Kirkens pensjonsutgifter har i alle år blitt holdt utenfor beregningsgrunnlaget fordi kirken, som en del av staten, har fått sine pensjonsutgifter dekket direkte av Statens pensjonskasse. Pengene har ikke gått via kirkebudsjettet og har derfor ikke blitt fanget opp av kompensasjonsordningen, selv om dette har vært en reell kirkebevilgning siden Trossamfunnsloven og likebehandlingsprinsippet ble vedtatt i 1969.

- En historisk urett er ikke akseptabel fordi den har pågått lenge

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er avventende med å uttale seg spesifikt om forslaget før saken har blitt drøftet grundig i organisasjonen, men understreker likevel at hun er bekymret for at likebehandlingsprinsippet blir uthulet når regjeringen legger inn stadig nye unntak.

- Det er fint at pensjonutgiftene fra og med 1.1.17 blir lagt inn, men her har det vært en historisk urett som har foregått siden 1969. Det er ikke greit at dette har skjedd alle disse årene, som staten ser ut til å legge til grunn, bare fordi det ikke har blitt oppdaget, sier hun.

Hun vil vente med å si mer konkret om hvordan forbundet skal reagere på forslaget.

- Et alternativ kan være å kreve at alle pensjonutgifter blir lagt inn i beregningsgrunnlaget fra dag en. Vi får se på saken. Jeg kan ikke se noe mer nå, sier hun.

Mile understreker at dette ikke bare handler om Grunnlovens §16, som regjeringen legger mest vekt på i forslaget.

- Likebehandlingsprinsippet har vært i de to lovene som regulerer dette siden 1969 og 1981, så her har betydelige summer blitt holdt unna beregningsgrunnlaget i lang tid, i strid med det lovfestede likebehandlingsprinsippet. Dette er en historisk urett som det ikke er greit bare å slå en strek over, understreker hun.

Mile er forberedt på å være raus når det gjelder engangsutgifter som det å opprette en egenkapital for kirken, men da forventer hun at likebehandlingsprinsippet etterleves fra nå av.

- Og da forventer vi at alle tros- og livssynssamfunn slutter opp om dette, sier hun.

Hun forteller også at Human-Etisk Forbund ikke er på listen over høringsinstanser, noe hun liker dårlig.

Fritanke.no kommer tilbake til denne saken over sommeren.

Se under for andre artikler Fritanke.no har skrevet om saken.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...