Undersøkelsen ble gjort av TNS Gallup på vegne av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

– Sett i lys av at Norge får et stadig større religions- og livssynsmangfold blant sine innbyggere er dette meget gledelige tendenser, sier Espen Lynne Amundsen, leder i STL. Amundsen mener dialog er avgjørende for å lære å leve fredelig med uenighet og forskjeller i tro og livssyn.

Undersøkelsen kartlegger holdninger til det økende mangfoldet av religioner og livssyn i Norge, om man selv er i dialog med mennesker som tenker eller tror annerledes enn de selv, om man ønsker å delta i dialoggrupper om tro og livssyn og om man har venner fra andre religioner og livssyn.

Hovedpunktene fra undersøkelsen er følgende:

• 88 prosent av den norske befolkningen er positive til mer dialog mellom folk
fra ulike tros- og livssynssamfunn

• 77 prosent er i dialog med folk som tenker eller tror annerledes enn de selv

• 70 prosent har venner fra andre religioner og livssyn (84 prosent av de mellom 15-29 år)

• 55 prosent ser positivt på det økende mangfoldet av religioner og livssyn i Norge, 21 prosent har ikke tatt stilling og 24 prosent er negative. Innbyggere i Oslo/Akershus og de med universitetsutdannelse er mer positive enn øvrige innbyggere. Pensjonister er klart minst positive (40 prosent)

• 37 prosent kan tenke seg å delta i dialoggrupper om tro og livssyn, mens 60 prosent ikke kan tenke seg dette. Aldersgruppen 45-59 år er mest positive til deltakelse

– Dette gir oss ny tro på at dialog mellom religioner og livssyn ikke bare er en aktivitet for de få, men kanskje engasjerer flere enn vi til nå har trodd, sier daglig leder i STL, Lise Tørnby, til Vårt Land.

– Ofte forstås religiøse spørsmål først og fremst som potensielt konfliktskapende. Resultatene i denne undersøkelsen viser en annen virkelighet. I STL erfarer vi at det er flere verdier som forener oss enn det som skiller oss, påpeker Tørnby.

STL er paraplyorganisasjonen for tros- og livssynssamfunn i Norge, og koordinerer blant annet lokale dialoggrupper. Espen Lynne Amundsen forteller at STL registrerer et økende engasjement for å etablere dialoggrupper rundt om i landet.

– Flere av initiativtakerne forteller at de er motiverte ut fra erfaringene etter 22. juli, sier Amundsen.

– Målet ikke nødvendigvis enighet

Fagsjef ved Human-Etisk Forbund (HEF) og rådsmedlem i STL, Bente Sandvig, er svært positiv til resultatene av den ferske undersøkelsen.

– Det at folk er nysgjerrige på andres måter å leve og tro på, er et godt utgangspunkt å bygge videre på. Dialog, kontakt, kjennskap og samhandling er viktig for å videreutvikle Norge fra det relativt homogene samfunnet det historisk har vært, til det mangfoldige samfunnet vi skal leve i i fortsettelsen, sier hun.

Sandvig minner om hvor lett det er å opprettholde fordommer og myter om mennesker man ikke kjenner. Dessuten kjenner vi dessverre altfor godt til faren ved å leve livet i isolerte bobler, påpeker fagsjefen.

– Det er viktig å understreke at dialog ikke betyr at målet er enighet, eller at man ved å gå i dialog fraskriver seg retten til å ytre seg kritisk om religiøs praksis, tradisjon og lære. I tillegg til å ha et grunnlag basert på noen sentrale felles verdier, er det viktigste vi må få til dette å leve med uenighet, med nyanser og mangetydighet, avslutter Sandvig.

Lokallag av HEF med dialogengasjement

I Drammen er Human-Etisk Forbunds Sissel Bjørnsen styremedlem i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DoTL), som arrangerer åpne dialogmøter i Buskerud fylke. Forumet består av representanter fra Den norske kirke, Baha’i-samfunnet, Islamic Culture Society, Metodistkirken, Human-Etisk Forbund og Guru Nanak Niwas (sikher).

Formålet er, ifølge formålsparagrafen, ”å bidra til et samfunn hvor alle kan leve sammen i fred, med forståelse og respekt for hverandre”, og ”å aktivt forebygge og dempe mulige konflikter og bidra til et åpent og godt fellesskap, basert på FNs menneskerettigheter”.

Bjørnsen er svært positiv til resultatene fra undersøkelsen, og spesielt til at hver tredje nordmann åpner for å delta i dialog, på tvers av tros- og livssynsbakgrunn.

– Våre møter er åpne for alle, og er vanligvis godt besøkt. Et hovedmål ved møtene er å avlive myter. Vi diskuterer ulike tema, så som hijab, eller kanskje politiet er invitert til å drøfte lokale forhold. Andre ganger presenterer en trosretning sitt livssyn, neste møte vil for eksempel avholdes i et hinduistisk tempel, sier Bjørnsen.

Om hvordan å leve sammen

– Flere lokale, kristne grupper har vært opptatt av å arrangere samtalegrupper, og hos oss i Drammen skal Human-Etisk Forbund samarbeide med såkalte ”livsdialoger”, der verdispørsmål drøftes og reflekteres over.

Også Nord-Trøndelag er preget av et økende mangfold av ulike livssyn, og Human-Etisk Forbund var i fjor medarrangør av konferansen ”Håp og Tro i 1000 år”, som samlet 160 personer fra ulike tros- og livssynsretninger. Resultatet var manifestet ”Leve sammen”, som utgangspunkt for ulike aktiviteter, så som en dialoggruppe for folk med ulik tros- og livssynbakgrunn.

– Så langt har vi hatt ett møte, og er i planleggingsfasen av flere arrangementer. Vi er fire representanter, en kristen, en muslim, en fra alternativmiljøet og jeg, fra Human-Etisk Forbund. Tilbakemeldingene på fjorårets konferanse var veldig gode, og folk fra mange ulike leire har uttrykt interesse for å møtes til dialog, forteller Tove Tangerud i Nord-Trøndelag fylkeslag.