Human-Etisk Forbunds høringssvar til Stålsett-utvalget ble levert i slutten av mai. Høringssvaret gir en oversiktlig innføring i forbundets primærstandpunkter når det gjelder livssynspolitikken - forholdet mellom staten og tros- og livssynssamfunnene.

Vil at alt skal telles med

Den norske støtten til tros- og livssynssamfunn baserer seg på en kompensatorisk modell der de offentlige bevilgningene til Den norske kirke danner grunnlag for hvor mye de andre skal få. Human-Etisk Forbund er generelt sett bekymret for at deler av de reelle offentlige bevilgningene til Den norske kirke holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Her nevnes en rekke forhold. Den biten som kanskje utgjør det høyeste kronebeløpet er pensjonskostnader til kirkelige ansatte. Det har aldri før blitt kompensert. Human-Etisk Forbund mener dette rett og slett er en feil, og ber om at dette blir lagt inn i beregningsgrunnlaget uten noen videre diskusjon. Også Stålsett-utvalget støtter dette.

Videre mener Human-Etisk Forbund at støtten til de andre må baseres på faktiske bevilgninger, og ikke på budsjettene. Det finnes nemlig mange eksempler på at kommuner unnlater å bevilge penger til kirken i det ordinære budsjettet, og heller gir dette som en etterbevilgning. Da slipper man nemlig å betale ut kompensasjon til de andre.

Forbundet slår også fast at alle kirkelige investeringskostnader må inn i beregningsgrunnlaget, noe forbundet frykter det slurves med i mange kommuner. Dette har blant annet blitt oppdaget i Drammen.

Ut over dette, støtter Human-Etisk Forbund Stålsett-utvalget i at en rekke ting som i dag holdes utenfor beregningsgrunnlaget, må inn. Det gjelder blant annet penger som går til sykehusprester, bevilgninger til Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, samt rentekompensasjonsordningen til nye kirkebygg som ble innført i 2005.

Målet er klart: Alt som det offentlige bevilger til kirken, skal kompenseres. Et annet forslag for å nå dette målet er at staten skal ta seg av alle kirkebevilgninger. I dag er dette delt mellom staten og kommunene, noe som gjør at alle kommuner må beregne kompensasjon for de andre. At alt bevilges via staten er mer oversiktlig, og man vil sikre seg mot ulik praksis i kommunene, mener forbundet.

På ett punkt mener HEF at det ikke er de andre som skal få «like mye som kirken», men at kirken heller bør gi fra seg et gode. Det gjelder momskompensasjon. Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får i dag normalt refundert under halvparten av sine utgifter til merverdiavgift etter søknad. Den norske kirke lokalt er imidlertid omfattet av den generelle momskompensasjonsordningen for kommunesektoren.

– Her må det raskt tas grep for å sikre likebehandling. HEF støtter utvalget i at den beste løsningen er å inkludere Den norske kirke i ordningen som gjelder for frivillig og ideell virksomhet, heter det i HEFs høringsuttalelse. Dermed må også Den norske kirke søke for å få ettergitt deler av momsen, som de andre.

Ekskluderende grunnlov

Ikke overraskende går Human-Etisk Forbund sterkt inn for å skille stat og kirke, og for at det ikke skal være noen henvisninger til «kulturarv» og kristendom i Grunnloven. I den sammenhengen viser de til FNs spesialrapportør for religions- og livssynsfrihet, Heiner Bielefeld, som spør hva som er poenget med å nevne slikt i grunnloven hvis det er historisk korrekt.

– Bielefeldt legger vekt på at når religion tas inn i en grunnlov, slutter grunnloven å reflektere samfunnets mangfold og åpner for religiøs intoleranse. HEF vil sterkt advare mot å gi kulturelt hegemoni, flertall eller «tradisjon» forrang eller spesielle privilegier. En fortsatt vektlegging av historisk dominans vil stå i veien for en mer likeverdig behandling av innbyggere. Det er ille å leve med en nær to hundre år gammel grunnlov med en «offentlig religion». Langt verre er det å skrive inn en ekskluderende verdiforankring i 2012, skriver Human-Etisk Forbund.

Forbundet er kritisk til Stålsett-utvalgets vektlegging av religion som et velferdsgode, og mener vi må vokte oss for å gjøre for stort nummer ut av hvor viktig religion og livssyn er for folk flest. Human-Etisk Forbund spør seg om en aktivt støttende politikk er den riktige løsningen i fremtiden.

– Den dagen Norge ikke lenger har en statskirke må man spørre seg om det ikke er rimelig at medlemmer av tros- og livssynssamfunn i større grad betaler virksomheten selv, skriver HEF.

Spesielt uholdbart mener forbundet det vil være hvis bevilgningene til Den norske kirke opprettholdes hvis medlemstallet fortsetter å synke. HEF vil heller ha en passivt beskyttende stat, og mener ikke det er riktig å se på religion som et velferdsgode, slik flertallet i Gjønnes-utvalget (2008) gikk inn for.

– Men så lenge det offentlige bruker store summer på Den norske kirke, må selvsagt dette kompenseres til de andre på lik linje, mener forbundet.

Ingen særstilling for religion og livssyn

HEF protesterer videre mot holdningen om at religionsfriheten nærmest skal overstyre alt. Forbundet mener at det ikke skal være noen automatikk i at religionsfriheten skal overstyre for eksempel hensyn til barns rettigheter og kjønnslikestilling.

Samtidig vil ikke forbundet være med på Stålsett-utvalgets flertallsforslag om økonomiske sanksjoner mot trossamfunn som ikke har begge kjønn representert i organet som har det økonomiske ansvaret, såfremt det finnes en reell utmeldingsmulighet for medlemmer i disse samfunnene.

– HEF har alltid støttet tros- og livssynssamfunns rett til å styre seg selv og selv bestemme egen, intern organisering. Flertallets forslag vil være et brudd med dette, og vil snarere enn likebehandling av tros- og livssynssamfunn, føre til at noen ikke får det som enn så lenge er deres rettmessige kompensasjon av skattemidler, heter det i høringsuttalelsen.

I sammenhenger hvor utmelding er vanskelig, bl.a. for barn eller hvis det motarbeides med sosialt press, må imidlertid diskrimineringsvernet vektlegges tydeligere, mener forbundet.

Human-Etisk Forbund mener videre at tros- og livssynssamfunn må ha lov til å diskriminere ved å legge vekt på søkernes livssyn ved ansettelser.

– Det er ikke særegent for religions- og livssynsorganisasjoner at en arbeidsgiver forventer at arbeidstakerne støtter opp under virksomhetens formål og verdier, skriver forbundet.

Når det gjelder religiøse privatskoler, mener forbundet at myndighetene bør føre en mye strengere kontroll.

– Det er viktig å øke kontrollen med skolene og sikre at barna ikke blir utsatt for religiøs indoktrinering. Barn må sikres opplæring i sine rettigheter og gjøres kjent med de ulike verdier som preger et pluralistisk samfunn. Dersom undervisningen ikke er i tråd med opplæringsloven, må økonomisk støtte trekkes tilbake og skolene stenges, skriver Human-Etisk Forbund.

Forbundet er ikke tilhenger av private skoler, men mener at så lenge den offentlige skolen og barnehagene har en kristen formålsparagraf, må det være adgang til å drive og få støtte til alternativer.

Myndighetene må være førstelinje

Human-Etisk Forbund støtter Stålsett-utvalget i forslaget om felles borgerlig vigsel for alle, samt at kommunene må overta ansvaret for gravferdsforvaltningen fra de kirkelige fellesrådene. Forbundet mener at myndighetene bør overta ansvaret for livssynsbetjening i offentlige institusjoner, inkludert det å gå med dødsbudskap.

– Med dagens ordning kan det fort være den samme presten som man har meldt seg ut av kirken hos (eller til og med på grunn av) som plutselig står på døren med dødsbudskapet, skriver forbundet.

Human-Etisk Forbund ønsker altså ikke, som enkelte andre, at alle tros- og livssynssamfunn skal ha sin egen kriseberedskap i slike situasjoner. Da er det bedre at myndighetene har ansvaret, og eventuelt tilkaller folk fra tros- og livssynssamfunnene hvis det skulle være behov for det.

Staten må også intensivere arbeidet med å bygge livssynsnøytrale seremonirom, mener forrbundet. Under landsmøtet tidligere i juni vedtok forbundet at dette kan finansieres med midler fra Opplysningsvesenets fond (OVF). Forbundet er uenig med de som mener at OVF automatisk skal tilfalle kirken hvis stat og kirke blir skilt.

– Vi vil presisere at de verdiene som finnes i fondet ble til i en tid da det ikke fantes religionsfrihet i Norge, skriver Human-Etisk Forbund.

Må få melding om utmeldinger

Forbundet protesterer kraftig på Stålsett-utvalgets forslag om at folk skal kunne melde seg ut av tros- og livssynssamfunn bare ved å si fra til Brønnøysundregistrene. Begrunnelsen for dette er personvern - at det kan være belastende hvis det tros- og livssynssamfunnet man ønsker å melde seg ut av får vite om utmeldingen.

Human-Etisk Forbund rister på hodet over forslaget.

– Norske tros- og livssynssamfunn som godtar konvertering og respekterer religionsfriheten bør ikke ha noen problemer med å behandle en beskjed om dobbeltmedlemskap eller utmelding profesjonelt. Dersom dette skulle være et problem for noen trossamfunn, er løsningen heller at det undersøkes om disse trossamfunnene virkelig oppfyller kravene til offentlig støtte, skriver forbundet.

HEF konstaterer at man etter loven ikke blir utmeldt av et tros- og livssynssamfunn før det kommer skriftlig melding om dette til tros- eller livssynssamfunnet. Tros- og livssynssamfunnene har ingen annen mulighet til å holde orden i eget medlemsregister, poengterer forbundet.

"Offentlig rom" vs. "offentlig virksomhet"

Human-Etisk Forbund mener bruken av begrepet «offentlig rom» er problematisk. Ofte blir utsagn som «vi er imot religion i det offentlige rom» tolket som at man ikke ønsker kirker i gatene, eller at det skal bli forbudt å bruke hijab. Det er en feiltolkning, presiserer forbundet.

– Først og fremst av hensyn til den enkeltes religionsfrihet, mener vi at religionsutøvelse må få komme til uttrykk i det offentlige rom, og ikke bare i privatsfæren. Dette forutsetter imidlertid en felles forståelse om nyansene som skiller offentlig virksomhet fra det offentlige rom. Det offentlige rom forstås som samfunnet, fellesarealene, media, gater og torg, i motsetning til offentlige institusjoner og tjenester, skriver HEF.

Og det er kun når det gjelder offentlige institusjoner og tjenester at Human-Etisk Forbund mener det må være livssynsnøytralt.

Det betyr at forbundet selvsagt aksepterer at privatpersoner bruker hijab på gata, men at det samme hodeplagget blir problematisk hvis det bæres av en dommer.

– En dommer i en rettssal skal upartisk ivareta norsk lov og alle impliserte parters rettssikkerhet. Dommerkappens funksjon er å signalisere denne nøytraliteten. Når det gjelder domstolene, er nærheten til stat og maktutøvelse klare. Dermed må kravet til nøytralitet gies forrang framfor individuelle uttrykk for livssynstilhørighet, mener HEF.

Forbundet påpeker også at dette må ivaretas ved at ikke statsreligionen står i noen særstilling når det gjelder utsmykking av rettslokalene.

Når det gjelder hijab i politiet er imidlertid forbundet delt.

HEF mener det er gode og saklige argumenter for å se politiet som en del av maktapparatet, og at staten i sin myndighetsutøvelse skal være sekulær og nøytral i forhold til religion. På den annen side kan man komme til at en slik begrensning ikke er strengt nødvendig, og at den snarere vil medføre diskriminering av minoriteter som ønsker å delta i arbeidslivet, skriver forbundet.

De legger til at staten som konvensjonspart er forpliktet på å fremme pluralisme. Det å åpne for mangfold i politistyrken kan være et virkemiddel. Høringsuttalelsen konkluderer imidlertid ikke når det gjelder politihijab. Det vises til at hovedstyret to ganger har konkludert med at forbundet er delt i saken.

Når det gjelder kravet om bønnerom på skolen, som for en tid siden ble fremmet i Oslo, vender forbundet tommelen ned.

– Det skal ikke etableres særskilte rom for religiøs og livssynsbasert aktivitet i den offentlige skolen, heter det i høringssvaret.

Forkynnelse må ut av skolen

Stålsett-utvalgets flertall konkluderte med at tradisjonen med skolegudstjenester kan videreføres. Det er ikke Human-Etisk Forbund enig i.

– En gudstjeneste er en religiøs, kirkelig handling basert på aktiv oppslutning. Dette er ikke en aktivitet som bør finne sted i en allmenn skole. Vi kjenner også til at det i forkant av skolegudstjenester brukes alminnelig undervisningstid på å øve til kirkedeltakelse og fremføringer. Dette forutsetter religiøs aktivitet gjennom aktiv deltakelse før og under selve gudstjenesten, skriver forbundet, og forteller at de får mange tilbakemeldinger om at fritak fra denne typen aktivitet fungerer dårlig.

Forbundet mener skillet mellom den «objektive» og ikke-forkynnende RLE-undervisningen og skolenes organisering av kristen religionsutøvelse er fiktiv.

HEF protesterer også, ikke overraskende, mot kirkekonfirmasjonsundervisning i skoletida. Forbundet ønsker å endre kirkelovens §36 som åpner for dette i unntakstilfeller, noe som er mye diskutert i Sogn og Fjordane for tiden. Human-Etisk Forbund reagerer også på at dette problemet ikke nevnes av Stålsett-utvalget.

Når det gjelder lovendringer, er den mest grunnleggende endringen Human-Etisk Forbund foreslår, å fjerne hele kirkeloven og erstatte den med en felles tros- og livssynslov som skal gjelder for alle. Det vil være en viktig forutsetning for å få til reell likebehandling, mener forbundet.

Fortsatt kristen formålsparagraf

Human-Etisk Forbund er videre bekymret for den nye formålsparagrafen for skole og barnehage. Forbundet viser til at dagens formålsparagraf, som innledes med at «opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon», konsekvent omtales som «den kristne formålsparagrafen» av Krf og andre som ønsker at skolen skal ha en rolle i å formidle kristendom til elever i fellesskolen.

– Den uheldige praksis som paragrafen legitimerer setter elever og foresatte blant livssynsminoritetene i vanskelige situasjoner. Vi skulle derfor gjerne sett at en eventuell henvisning til kulturell arv i paragrafen ble gjort uten å gi en bestemt religiøs tro forrang og privilegier i skolen, skriver Human-Etisk Forbund.

Samme logikk ligger til grunn for forbundets holdning til hvem som kobles inn når det er nasjonal sorg. Når statskirkereligionen kobles sterkt inn i følelsespregede krisesituasjoner (som for eksempel etter 22.7), blir følelsen av ikke å bli inkludert ekstra sår for de som holdes utenfor, mener forbundet.

Human-Etisk Forbund protesterer også, nok en gang, mot lovfestingen av at kirkevalg skal holdes på samme dag som offentlige valg. Dette ble vedtatt av Stortinget tidligere denne måneden.

Les hele høringsuttalelse til HEF her (pdf)