Sturla Stålsett la fram NOU-en "Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk" den 7. januar. Ett av forslagene bryter med menneskerettighetene, mener jurist Njål Høstmølingen. Foto: Even Gran

Tror Stålsett-forslag vil bli dømt i Strasbourg

Stålsett-utvalget går inn for å pålegge trossamfunn kjønnsbalanse i styret hvis de vil ha statsstøtte. – Det kan ikke Norge gjøre, sier menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2013 kl 10:55

Flertallet i Stålsett-utvalget har gått inn for at tros- og livssynssamfunn som vil ha offentlig støtte må ha begge kjønn representert i styret, eller i det organet som styrer økonomien.

Det kan ikke staten kreve uten å bryte menneskerettighetene, ifølge direktør og jurist ved International Law and Policy Institute, Njål Høstmælingen.

– Dette er svært problematisk, menneskerettslig sett. Det griper inn i trossamfunnenes selvstyre på en måte som ikke holder mål menneskerettslig. Jeg er ganske sikker på at denne politikken vil bli dømt i menneskerettighetsdomstolene, sier Høstmælingen.

Stålsett-utvalget var delt på midten i saken. Åtte medlemmer stemte for (Bernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Reikvam, Skjælaaen, Strand og Stålsett) mens sju stemte mot (Breistein, Haugland, Hompland, Melby, Sandvig, Sultan og Tumidajewicz).

Utbetalingene er kompensasjon

Høstmælingen forteller at årsaken til at Norge ikke kan gjøre dette, er at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken ikke mottar støtte fordi staten synes de er spesielt verdifulle eller ønsker å ha dem der, men fordi staten er nødt til å kompensere for de store bevilgningene til Den norske kirke. Dermed skiller støtten til tros- og livssynssamfunn seg vesentlig fra den offentlige støtten til vanlige frivillige organisasjoner, sier Høstmælingen.

– Når man først insisterer på å pøse penger inn i statskirken, så kommer man opp i slike problemer. De store bevilgningene til statskirken må kompenseres overfor de andre. Og det er svært begrenset hvilke betingelser staten kan stille for å utbetale denne kompensasjonen, uten å bryte menneskerettighetene. Forslaget fra Stålsett-utvalget er ihvertfall klart over streken, sier Høstmælingen.

Likebehandling ville ha løst problemet

Høstmælingen skisserer en modell der man fjerner de store grunnbevilgningene, men heller lar tros- og livssynssamfunnene søke prosjektstøtte på likt grunnlag. Da kan staten stille mange flere krav til likestilling og ikke-diskriminering uten å komme i konflikt med menneskerettighetene, ifølge menneskerettighetseksperten.

– Staten kunne da ha innvilget søknadene bare fra de som tilfredsstiller visse kriterier, slik man i dag gjør det med organisasjoner. Rommet for forskjellsbehandling er ikke ubegrenset da heller, men mye større. Men for å få til dette må Den norske kirke likebehandles med de andre, og det har ikke politikerne ønsket så langt, sier han.

Høstmælingen poengterer at politikere og andre må være klar over at når de insisterer på å gi statskirken store grunnbevilgninger, så blir de også tvunget til å betale for trossamfunn som fritt kan motarbeide de verdiene politikerne ønsker å fremme.

– Og jo mer de bevilger, jo flere problemer oppstår. Det er dilemmaet politikerne må leve med når de insisterer på dagens tilskuddsmodell, konstaterer han.

– Når politikerne insisterer på å pøse penger inn i statskirken, blir de tvunget til å betale for trossamfunn som fritt kan motarbeide de verdiene politikerne ønsker å fremme.

Sterke økonomiske interesser

Høstmælingen mener det hadde vært mye ryddigere hvis Stålsett-utvalget hadde sluttet seg til mindretallet i Stålsett-utvalget, Andreas Hompland og Tove Strand. De gikk inn for at staten skal slutte å gi generell driftsstøtte til tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.

– Da kunne vi bygget opp et nytt system, med likebehandling helt fra bunnen av, og som ikke skiller mellom tros- og livssynssamfunn og andre organisasjoner, mener Høstmælingen.

Han har imidlertid ingen tro på at det vil bli flertall for en slik politikk med det første, delvis fordi alle tros- og livssynssamfunn, også Human-Etisk Forbund, har sterke økonomiske interesser i saken.

Stålsett: - Ikke noe absolutt krav om refusjon

Stålsett-utvalgets rapport avviser ideen om at statlige bevilgninger til Den norske kirke utløser en rett til kompensasjon som staten i liten grad kan knytte betingelser til.

Utvalget omtaler gjennomgående de offentlige utbetalingene til tros- og livssynssamfunn som en generell tilskuddsordning. Høstmælingens påpekning av at det hele er en kompensatorisk ordning drøftes bare ett sted, og her avvises dette.

– Utvalget vil vektlegge at en ikke kan ha en absolutt rett til refusjon av den delen av skatten som går til å finansiere Den norske kirke. Siden en ikke har en slik rett, kan dette heller ikke være et avgjørende argument mot å stille betingelser for den offentlige støtten, heter det i utvalgsrapporten på side 328.

Stålsett-utvalget understreker også at hvis det var slik at ingen bør tvinges til å betale skatt til et livssyn de ikke deler, så måtte staten også kompensere personer uten medlemskap i noe tros- eller livssynssamfunn. Da måtte disse ha fått en individuell refusjon av innbetalt skatt, skriver utvalget.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...