Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, presenterte Stålsett-utvalget for ansatte og tillitsvalgte i forbundet i dag. Foto: Even Gran

Samlet krav:

Stålsett-utvalget vil ha fullt skille mellom stat og kirke

- Dette er noe av det jeg er mest fornøyd med, sier Bente Sandvig. Ingen stemte mot da Stålsett-utvalget konkluderte med at reell livssynslikestilling krever et fullt skille mellom stat og kirke.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2013 kl 14:17

"Kristentungt utvalg skal lage livssynspolitikk" var Fritanke.nos overskrift da Stålsett-utvalget ble nedsatt i 2010. Human-Etisk Forbund var bekymret, og presiserte at dette skal ikke dreie seg om kirkepolitikk, men om hvordan staten skal forholde seg til mangfoldet i Norge.

Stålsett-utvalget har demonstrert at bekymringen var grunnløs på de aller fleste områder, og ihvertfall når det gjelder statskirkeordningen. Den avvises tydelig av et samlet utvalg.

Hvis man ønsker et livssynsåpent samfunn – utvalgets overordnede prinsipp - er dette uforenelig med en særskilt rolle for Den norske kirke, slår de fast. Stat og kirke må derfor skilles fullstendig. Den norske kirke må gå over til å bli et ordinært trossamfunn på linje med de andre.

– Målet bør være en endelig oppheving av de særskilte bånd mellom staten og Den norske kirke, skriver utvalget (s. 115).

Dette innebærer naturlig nok at det ikke lenger er behov for en egen kirkelov, legger de til.

– Den norske kirke vil da være et eget rettssubjekt, selvstyrt og med frihet til å styre egne midler og prioriteringer på linje med øvrige tros- og livssynssamfunn, presiserer utvalget.

Rent konkret foreslår utvalget å fjerne to setninger i midten av dagens paragraf 16 i Grunnloven – paragrafen som hjemler statskirkeordningen. Det vil si at følgende setninger foreslås strøket: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov».

Grunnlovens paragraf 16 blir da lydende: «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.».

Nesten alle vil fjerne formuleringen «vor kristne og humanistiske Arv»

Hele utvalget var enig i dette. Utvalget er også samlet om å mene at Grunnlovens paragraf 4, om Kongens bekjennelsesplikt, må fjernes. Den eneste uenigheten når det gjelder grunnlovsendringer, går på Grunnlovens paragraf 2 – verdiparagrafen.

Her ønsker et stort flertall å fjerne formuleringen «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Det som står igjen da blir «Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne

Det var bare representantene Valgerd Svarstad Haugland og Malgorzata Tumidajewicz som stemte for å beholde «vor kristne og humanistiske Arv» i Grunnloven.

Nestleder i utvalget, og fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er svært glad for denne klare holdningen fra sine utvalgskolleger.

– Dette er noe av det jeg er mest fornøyd med. Det er veldig bra at alle ser at dette er avgjørende og nødvendig. Så lenge Den norske kirke ikke er en tros- og livssynsorganisasjon på linje med oss andre, er det ikke mulig å få til reell livssynslikestilling, sier Sandvig.

Klar melding: - Gi slipp på privilegiene

I dag presenterte Bente Sandvig hele Stålsett-utvalgets rapport for ansatte og tillitsvalgte i Human-Etisk Forbund, på Humanismens hus i Oslo. Hun mener tilhengere av statskirkeordningen bør ta med seg et tydelig signal fra utvalget; Den norske kirke kan ikke lenger sees på ivaretagere av våre felles verdier

– Jeg ser KrF og andre reagerer på at utvalget tydelig går inn for likebehandling og rettferdighet. Det er viktig at de forstår at likebehandling og rettferdighet er uforenelig med en særskilt og privilegert posisjon for Den norske kirke. Dette går ikke lenger. Her er det noen historiske priviliegier som kirken må gi slipp på, og det er denne kampen vi står midt i nå. Jeg tror det går riktig vei, med små skritt, sier Sandvig.

Hun presiserer at det er borgeren – individet – som har rettighetene, ikke religionene eller tros- og livssynsorganisasjonene.

– Dette er nok noe av det tradisjonalistene reagerer sterkest på - at rettighetene overføres fra kollektiver til individet. Jeg kan forstå at dette er en vanskelig mentalitetsendring, men den er helt nødvendig, sier Sandvig.

Statskirkeforliket gjelder ikke lenger

Det er en fare for at omfattende rapporter som denne havner i en skuff, hvis regjeringen ikke ønsker å gjøre endringer. Sandvig er ikke så redd for det, i dette tilfellet.

– Både partiene i regjering og i opposisjonen er opptatt av å ta tak i dette, så jeg er ganske sikker på at dette blir fulgt opp. I første omgang skal den ut på høring, sier Sandvig.

Hun minner om at statskirkeforliket fra 2008 har gått ut på dato i neste stortingsperiode, og at partiene dermed er fristilt til å innta nye standpunkter. Dermed er det på nytt mulig å få til bevegelse i livssynspolitikken.

– Flere av reaksjonene som har kommet fra de mer statskirkevennlige denne uka, gir inntrykk av at statskirkeforliket fra 2008 er hugget i stein. Det er det absolutt ikke. Til høsten kan Stortinget ta nye skritt i retning av en likestilt livssynspolitikk med et fullt skille mellom stat og kirke, sier Sandvig.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...