Domprost Jebsen i Nidarosdomen synes at Hedningsamfunnet «slår inn åpne dører» ved å henlede oppmerksomheten på Luthers vanvittige uttalelser, angivelig fordi «Kirken har tatt avstand fra Martin Luthers problematiske uttalelser mange ganger».

Vi skulle ha likt å se den samlede oversikten over disse «avstandstagendene». De bør faktisk fylle opptil flere bøker. Det finnes hysterisk mange sitater av Luther som en moderne kirke ikke kan forsvare. Noe av det er bare idiotisk, men mye er så hatefullt at det prompte hadde blitt rammet av straffelovens hatparagrafer, hadde de blitt uttalt i dag.

Så hva var det Luther hatet så inderlig? Det mest kjente er antagelig jødene. Til og med de jødene som ville konvertere til kristendommen, tok han til orde for å ta livet av. Ihvertfall skulle de fordrives. Hva kaller vi folk som forfekter slike ideer i dag?

Hva mer?

Blant annet kvinner. «Kvinnen skal ære og frykte mannen i tukt og engstelse.» Intet mindre. Da er det jo til å trekke på smilebåndet av at Den norske kirke snart er dominert av kvinner, også i ledende roller. Teori og praksis er vidt forskjellige ting.

Bønder. Av alle ting. «Kvel, stikk og slå dem i hjel, i det skjulte eller åpenlyst, hver den som kan!»

Hekser. Selvfølgelig. Merkelig nok var disse som regel kvinner. «Det er en svært rettferdig lov som sier at trollkvinner skal drepes. Når du ser slike kvinner, så har de djevelske ansikter. Jeg har selv sett noen av dem. Derfor må de drepes.»

Katolikker. Kanskje ikke så rart, han var jo ikke godvenner med dem.

De såkalte gjendøperne. Disse var i overkant radikale og annerledestenkende var ikke Luther veldig glad i, til tross for at han absolutt var en sjøl, ihvertfall i starten av reformasjonen.

Mennesker av «lavere klasse». Han støttet blant annet slaveriet / livegenskapet.

Ett av Den norske kirkes offisielle bekjennelsesskrift er fra reformasjonen og heter Confessio Augustana. I denne er det mye som folk flest vil reagere på, blant annet arvesynd (barnet arver forfedrenes skyld, helt fra Adam og Eva), helvete (å dømme folk til evig pine, en installasjon som er ekstremt ondskapsfull og som mange teologer ikke engang aksepterer lenger), jomfrufødsel (nyere versjoner av Bibelen prøver å sminke bort dette begrepet), dåp (de som ikke er døpt, havner i helvete, også nyfødte barn), kannibalisme (nattverden regnes faktisk som «Kristi legeme og blod er i sannhet til stede»), at djevelen finnes og styrer det onde, osv. osv. Altså en gudsforståelse som hører hjemme for et halvt tusen år siden, og som dagens kirke i all hovedsak enten har forlatt, demper eller skjuler for verden.

Confessio Augustana er stappfull av ordrette fordømmelser overfor annerledestenkende.

Sånn oppsummert:

Grunnleggeren av religionen til DnK er en spenna gærn, dønn hatefull rasist og misogynist.

Religionen han utarbeidet er av et slikt slag at de som bekjenner seg til den i dag, knapt nok kan bekjenne seg til noen av de essensielle punktene.

Enten må kirka godta det Luther sto for, og dermed være fullstendig i utakt med verden - og humanistiske verdier - eller så må den ta avstand fra ham, og dermed være fullstendig i utakt med sitt eget fundament.

Hvor grusom skal en grunnlegger være, før tilhengerne anser vedkommende som uegnet som moralsk forbilde?

Hvordan i alle dager skal vi kunne stole på en institusjon som er så i utakt med sin egen grunnlegger? Hvordan er det mulig å flagge så vanvittig mange doble signaler, samtidig, konstant og kronisk?

Hele religionen er en eneste gedigen anakronisme, og jo mer tida går, og kirka må justere seg etter resten av samfunnet, jo mer i utakt med femtenhundretallet må den komme til å bli.

Vi har ikke slått inn dørene nok. De må bli svingdører før vi er ferdige.

Christina Dahl, på vegne av styret i Hedningsamfunnet

Les også:

Hedningsamfunnet limte Luther-sitater på Nidarosdomen

Statskirken står på sitt: Ugudelige skal fortsatt fordømmes til evig pine

«De ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende»