Den augsburgske bekjennelse av 1530, ett av Den norske kirkes offisielle bekjennnelsesskrifter, viser ingen nåde for djevlene og de ugudelige. De to nederste sitatene er derfra. Foto: Til venstre: Utsnitt fra maleriet Den siste dommen av Hans Memling (1430-1494)

«De ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende»

Bekjennelsesskriftene til Den norske kirke finner du bare noen klikk fra hovedsida.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2016 kl 08:24

Går du inn på hjemmesida til Den norske kirke for å finne ut hva de står for og tror på, kommer du fort til sida som handler om hva det vil si å være en evangelisk-luthersk kirke.

I tillegg til Bibelen, handler det om fem autoritative bekjennelsesdokumenter, kan vi lese:

  • Den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse.
  • Den augsburgske bekjennelse fra 1530 (Confessio Augustana)
  • Luthers lille katekisme.

Nederst på sida ligger lenker til tekstene.

Grove fordømmelser blir stående

I dag mener mange ledende teologer i kirken at alle kan komme til himmelen, uansett om man ble «frelst» eller ikke mens man levde. Helvete finnes altså ikke. Alle kommer til himmelen.

I kirken bekjennelsesskrifter står det noe ganske annet:

Slik lyder de to første punktene i kirkens athanasianske trosbekjennelse:

1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.

2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

Og her er artikkel 17 i den Augsburgske trosbekjennelsen fra 1530:

«Kristus ved verdens ende skal vise seg for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende».

I samme artikkel fordømmes også gjendøperne (baptistene), «som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer».

Det er mange andre eksempler på sterkt fordømmende ordbruk i teksten.

– En del av vår historie

Hvorfor velger Den norske kirke å la disse bastante og fordømmende formuleringene, som ikke står i Bibelen, være en del av kirkens trosgrunnlag i 2016, hvis de ikke lenger representerer kirkens syn?

Hadde det ikke vært en ide å fjerne dem, hvis man har endret mening?

Tidligere biskop Tor B. Jørgensen er blant de som tydeligst den siste tiden har frontet synet at det ikke finnes noen fortapelse. I høst har han vært sentral i en stor diskusjon om temaet på Verdidebatt.no, der han fremmer dette standpunktet tydelig i skarp kontrast til mer konservativt orienterte kristne som blir provosert av forsøkene på å bryte ned skillet mellom de frelste og de ufrelste.

«Tid for å si det tydelig: ingen går fortapt» er tittelen på et innlegg Jørgensen publiserte på Verdidebatt.no den 1. oktober.

Men til tross for at Jørgensen mener at selv den mest hardbarkede ateist vil komme til himmelen uansett, så synes han ikke det er riktig å gjøre noe med kirkens bekjennelsesskrifter.

– Det er en del måter å ordlegge seg på i disse skriftene som fortoner seg merkelige for oss i dag. Men det er ikke riktig å forandre på det. Det er en del av vår historie. Tekstene må leses og forstås i sin historiske kontekst, understreker han overfor Fritanke.no.

– Men disse forbeholdene står det jo ikke noe om på nettsida? Tekstene står der som om dette er ting Den norske kirke mener i dag også. Kan ikke det skape misforståelser?

– Det er et poeng. Det burde kanskje ha vært en fotnote på sida som tar høyde for dette, slik at tekstene ikke blir misforstått, sier han.

Tor B. Jørgensen medgir at det er mye ubehagelig i kirkens historie, men synes det hadde blitt feil å legge skjul på dette.

– Å fjerne disse tekstene vil skape så mye uro og usikkerhet at det er bedre å la det stå i sin historiske kontekst, og ikke prøve å benekte dette. Så får vi heller fortelle hvorfor det står slik, og hvordan det bør forstås i dag, sier han.

Bekjennelsesskriftene var sist oppe til behandling på Kirkemøtet i 2007. Kirkens øverste organ presiserte da at den augsburgske konfesjon av 1530 (den med «pines uten ende») skal stå uforandret.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...