Ugudelige skal fortsatt fordømmes til evig pine

De ugudelige skal fordømmes til evig pine, heter det i ett av bekjennelsesskriftene til Den norske kirke. Men det skal vi ikke bry oss så mye om, sier Trond Bakkevig.

Statskirken står på sitt:

Ugudelige skal fortsatt fordømmes til evig pine

De som ikke tror rent og uforfalsket på statskirkens versjon av kristendom skal fortsatt ”uten tvil gå evig fortapt” og kan se fram til å ”pines uten ende”.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.10.2011 kl 11:14

Nylig leverte prost og utvalgsleder Trond Bakkevig sin tredje kirkeutredning i tilknytning endringene i statskirkeordningen. Rapporten heter ”Kjent inventar i nytt hus”. Her foreslås det mange oppdaterte presiseringer og tolkninger av hvordan kirkens trosgrunnlag skal forstås.

Til tross for at det ofte sies at kirken har ”avskaffet helvete”, benytter ikke utvalget seg av sjansen til å gjøre noe med de sentrale bekjennelsesskriftene der det ikke levnes noen tvil om hvilken skjebne som venter syndere og vantro.

Dermed ligger det an til at den ordkirkelige athanasianske trosbekjennelsen samt den Augsburgske trosbekjennelsen fra 1530 (Confessio Augustana) får stå uforandret som sentrale deler av statskirkens trosgrunnlag.

Evig fortapt

Slik lyder de to første punktene i Den athanasianske trosbekjennelsen:

1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

Den Augsburgske trosbekjennelsen følger opp med følgende formulering, i artikkel 17:

”De fromme og utvalgte skal han (Jesus Kristus) gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.”

Den Augsburgske trosbekjennelsen inneholder ellers en lang rekke fordømmelser av annerledes troende og er svært konfliktorientert. Ordet ”fordømme” brukes tolv ganger i teksten. Her er et lite utdrag:

Fra artikkel 1: (Våre menigheter) fordømmer alle vranglærer som er oppkommet mot denne artikkel, som f.eks. manikeerne, som hevder at det er to opprinnelige makter, en god og en ond, like ens valentinianerne, arianerne, eunomianerne, muhammedanerne og alle av liknende slag. De fordømmer også samosatenerne…

Fra artikkel 17: (Våre menigheter) fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer. De fordømmer også andre som nå sprer jødiske meninger om at før de døde står opp, skal de fromme tilegne seg herredømmet over verden, etter at de ugudelige alle steder er slått ned.

...fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer....

Disse formuleringene var sist oppe til behandling på Kirkemøtet i 2007. Delegatene vedtok da følgende formulering:

”Den norske kirkes læregrunnlag videreføres. Dette er Den hellige Skrift, sammenfattet i den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse, samt i den uforandrede augsburgske konfesjon av 1530 og Luthers lille katekisme”. (vår utheving)

Alle bekjennelsesskriftene kan leses på Den norske kirkes hjemmesider.

– Ber om vurdering, men foreslår ikke fjerning

Den nye kirkerapporten ”Kjent inventar i nytt hus” foreslår som nevnt ikke å fjerne noen av disse formuleringene, men en liten åpning for endring er det likevel. Utvalget mener nemlig at Den athanasianske trosbekjennelsens fordømmelsesparagrafer i forhold til annerledes
troende ”ikke gjør den spesielt egnet som bekjennelsesgrunnlag for vår kirke og
for vår kirke i vår tid”. Derfor ønsker de at fjerning av dette bekjennelsesskriftet ”bør vurderes” i kirken, men foreslår det ikke selv.

Utvalget nevner ingenting om de mange fordømmelsene og lovnaden om at de ugudelige skal pines uten ende fra Den augsburgske trosbekjennelsen fra 1530.

– Disse formuleringene er en del av vår historie, og vi kan ikke bare fjerne dem. Det er ikke meningen at dette skal tas så veldig bokstavelig. Grunnprinsippet for oss er at alle tekster, både i Bibelen og bekjennelsesskriftene, må tolkes i lys av helt grunnleggende verdier i troen vår, som for eksempel nestekjærligheten, sier Trond Bakkevig til Fritanke.no.

Han forklarer at det er mange passasjer i Den Augsburgske trosbekjennelsen som på en god måte definerer hva det vil si å være en luthersk kirke. Derfor er det viktig å ha den med. Og skal den først med, må hele den historiske bekjennelsen være med. Man kan ikke redigere i den.

Bakkevig: – Dette er en del av vår historie.

Bakkevig har et annet syn på den Den athanasianske trosbekjennelsen.

– Den kan vi godt klare oss uten i dag, mener jeg. Trosgrunnlaget vårt er godt nok beskrevet i den apostoliske og den nicenske trosbekjennelsen.

– Hvorfor foreslår dere da ikke å fjerne den?

– Fordi det ville ha vært en avsporing i forhold til det vi tar opp i rapporten, nemlig ny kirkeordning etter statskirkeforliket. Vi ønsker ikke en stor debatt om disse bekjennelsesskriftene nå, sier han.

Bakkevig avviser at det er noen stor diskusjon mellom liberale og konservative i kirken, der den ene vil fjerne de mest fordømmende passasjene, mens noen andre vil beholde dem.

– Nei, dette er ingen stor debatt. Vi er alle ganske enige om hvordan vi skal forstå disse historiske formuleringene, sier han.

På bakgrunn av dette bekymrer det ikke Bakkevig at det ligger fordømmelser om evig pine til de ugudelige bare to klikk unna Den norske kirkes hjemmeside.

Se bildet større

Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen, Trond Bakkevig og sekretær Knut Andresen viser fram den nye rapporten "Kjent inventar i nytt hus". Rapporten synes ett av bekjennelsesskriftene "bør vurderes", men foreslår ikke å fjerne det.

Slik formulerer de det i rapporten:

"Arbeidsgruppen har drøftet om Athanasianum bør tas ut av bekjennelsesskriftene. Bakgrunnen for dette er i hovedsak troens økumeniske dimensjon. Athanasianums fordømmelsesparagrafer i forhold til annerledes troende gjør den ikke spesielt egnet som bekjennelsesgrunnlag for vår kirke og for vår kirke i vår tid. Arbeidsgruppen fremmer ikke forslag om dette, men mener det bør vurderes". FOTO: Kirken.no

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!