I artikkelen om Oslo-barnehagen som arrangerte en «magisk» samlingsstund om islam sliter Fri tankes journalist Even Gran med å skille mellom fremmedfrykt og overtramp. Først og fremst formidler Gran at kilden deres var først i kontakt med Resett, en nettside som Gran selv mener driver «bombastiske generaliseringer rundt innvandring, islam og muslimer». Det ser ikke ut som om det er selve religionsformidlingen som er problemet her, men hvilken religion det formidles om.

Som barnehagelærer synes jeg både studentene og barnehagens åpne dialog med foreldre før og etter opplegget er god. Det er ingen steder hvor jeg kan se at noen forkynning av religion har foregått. Fri tanke trekker frem at formuleringen i rammeplanen har barnehagen «brukt» for å arrangere en «magisk samlingsstund» rundt islam. Vel, rammeplanen er jo selve rammeverket som barnehagen skal forholde seg til, og som dikterer hvilket innhold man skal ha.

Mangel på kunnskap

I barnehager hele landet over brukes det såkalte «magiske samlingsstunder», som ofte inneholder musikk og konkreter (fysiske elementer som konkretiserer samtalen eller fortellingen, for eksempel trollet, broen og geitene i eventyret De tre bukkene bruse), kanskje også et innslag av dramatisering. At barna får prøve ulike plagg og ligge på tepper, høre bønnerop. Er det virkelig så forskjellig fra om man hadde kledd seg opp som politikonstabel og latt barna høre sirener, fortelle om fengsel og kanskje synge en sang fra Kardemomme by?

Lars P. Solås (FrP) beskylder barnehagen for «utøvelse av religion». Som barnehagelærer sliter jeg veldig med å se hvilken del av dette opplegget som kvalifiserer som utøving av en religion ut fra den informasjonen som er presentert i artikkelen. Jeg vil heller kalle det for mangel på kunnskap hos FrP-politikeren, sammen med liten tiltro til de faglige vurderingene man har gjort i barnehagen. Jeg finner det lite sannsynlig at ferske studenter ute i praksisfeltet forkynner, når de helt nylig gjennom sin utdanning lærte forskjellen, samt at de trolig også må levere inn en didaktisk plan til sin pedagogiske veileder i barnehagen for opplegget. Det blir både vurdert av skolen og barnehagen hvordan studentene følger kunnskapsmålene og formidlingen de benytter i praksisfeltet. Derfor har jeg full tiltro til at barnehagen ikke har gjort noen galt.

Den foresatte som frem la denne klager trekker også frem at «jeg opplever dessuten hijab som problematisk generelt, og spesielt på små barn», noe som forklarer hvorfor det var naturlig å tilkalle hjelp fra Resett, noe som i seg selv kanskje illustrerer litt av bakgrunnen for klagen.

Hvorfor ikke Foreldreutvalget?

Vedkommende kunne også brukt Foreldreutvalget som talerør inn mot barnehagen om man ønsket å holde på anonymiteten sin, men samtidig også stille kritiske spørsmål til personalet. Ettersom det ikke virker som at barnehagen har fått noen kritiske synspunkt i forkant, er det litt spesielt å faktisk kritisere dem for ikke å ha «fritak» eller alternativt opplegg – særlig siden det er snakk om å oppfylle kravene i rammeplanen.

Jeg kan gjerne si meg enig i uttalelsen fra Human-Etisk Forbund (HEF) om at det er «foreldrenes, ikke barnehagens, oppgave å skape «magiske religiøse øyeblikk»». Men realiteten er at vi kan ikke velge. Når man jobber innenfor barnehagen, må man faktisk ta på seg ansvaret for å følge opp alle fagområdene i den. Selv om toleransen sitter langt inne hos noen når det gjelder religion. Derfor vil jeg si at, nei, dette er ikke et overtramp, det er profesjonen som oppfyller rammeplanens betingelser. Men hva får dere i Fri tanke og Human-Etisk Forbund oppnå med dette? Dere krenker en profesjon for sitt arbeid for å si at dere vil ha «magiske religiøse øyeblikk» ut av barnehagen. Man henger seg opp i en vanlig formulering som blir benyttet når man jobber med barn. Jeg kan berolige med at en «magisk samlingsstund» i en barnehage ikke innebærer forsøk på å faktisk utføre magi.

Innblikk i religionsmangfold

Human-Etisk Forbund har selv foreslått endringer til den nye rammeplanen, som heller ikke innebærer en fjerning av religionen, men skriver at «opplæring til tro er hjemmets ansvar». HEF trekker frem «barns rett til å bli kjent med samfunnet de vokser opp i», og at religion og livssyn i formålet «må brukes som utgangspunkt for dialog, åndsfrihet og respekt for mangfold, ikke for å uttrykke et religiøst eller verdimessig hegemoni».

Jeg ser ingen problemer eller overtramp hvis jeg skulle målt barnehagen sitt opplegg opp mot Human-Etisk Forbund sine ønskede formuleringer. Barnehagen har gjennom en samlingsstund gitt barnegruppen et innblikk i det norske samfunnets mangfold av religioner, med islam som fokuset i denne samlingen. Barna fikk velge om de ønsket å prøve ut plagg, ligge på gulvet på et teppe osv. Ved å bruke konkreter og elementer fra religionen fikk barna en førstegangserfaring med enten kjente eller ukjente objekter, noen som et godt utgangspunkt for dialog og undring. Barnas tanker var en del av samlingen, og jeg tolker det som et godt arbeid for å fremme både mangfoldet i vårt samfunn og likeverdet som vi også skal gi barna forståelse av.

Selv med Human-Etisk Forbunds forslag til endringer ville denne formen for samling falt innenfor rammene, så hvordan HEF kan kalle det overtramp og uryddighet, det forstår jeg ikke.

OPPDATERT 24.1.19:

Pressesjef i Human-Etisk Forbund har svart på dette innlegget. Han er ikke enig i at forbundet «gjør seg til talerør for fremmedfrykt».

Les også:

Oslo-barnehage arrangerte «magisk samlingsstund» rundt islam