Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Jens Brun-Pedersen er ikke enig i at «HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.01.2019 kl 13:22

Human-Etisk Forbund (HEF) gjør seg til talerør for fremmedfrykt, hevder barnehagelærer og human-etiker Lisbeth Helen Storebø (Fri tanke 21.01.). Bakgrunnen er at vi har gått ut imot en barnehage som har latt barna delta i en fiktiv muslimsk bønnestund – for å lage en magisk opplevelse.

Jeg velger å sette overskriften om fremmedfrykt på kontoen for spissformuleringer. Jeg tror de som kjenner HEF godt, ikke forbinder forbundet som et talerør for fremmedfrykt. Snarere tvert om.

Jeg har stor respekt for fagfolk som Storebø. HEF – og ikke minst jeg – bør lytte når vi får kritikk for synspunkter som berører faget til folk med erfaring og utdannelse. Storebø bringer til torgs i sin artikkel mange kloke påminnelser og lar oss forstå at de har krevende utfordringer vedrørende religiøse aktiviteter og trosfrihet.

La meg derfor berøre det som kanskje kan være en misforståelse. Vi er ikke imot at barn skal få oppleve magi i barnehagen. Vi forstår at opplevelser kan berike og lære barn mye. Å være med på en brannstasjon og få sitte i brannbilen, oppleves sikkert som magi av våre minst barn. Å dramatisere eventyr må være i sin skjønneste orden.

Derimot er vi skeptiske til at religion og livssyn skal settes inn i en magisk sammenheng. Livssynsoverbevisning er et følsomt tema som bør behandles med største varsomhet, ikke minst overfor de minste blant oss.

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolens formulering om varsomhet, særlig overfor de minste barna, rundt «aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro», kommenteres ikke av Storebø. Det er synd. Jeg synes det er en presis påminnelse og overskrift for Norge – som i en rekke sammenhenger ikke er så nøye på hva som er foreldrenes ansvar og hva som er offentlige fellesinstitusjoners oppgaver.

Uansett hva vi måtte mene om dette, er prinsippet at det er foreldrene som må avgjøre hva de mener er religionsutøvelse. Derfor er det svært viktig at de blir informert på forhånd om aktiviteter som kan være i grenseland, slik får de muligheter til å melde ifra at deres barn skal være fritatt fra slike aktiviteter.

En av grunnene til at USA og Frankrike har holdt religionsundervisning utenfor skolen, er nettopp bevisstheten om hvor sensitivt dette temaet er. Vi ønsker ikke religionsundervisning ut av skolen eller barnehagene, men det forutsetter et skarpt skille mellom hva som er opplæring i og hva som er kunnskapsformidling om.

Human-Etisk Forbund har konsekvent i årevis argumentert for at deltakelse i religionsutøvelse er – og bør bli – et ansvarsområde for foreldrene, og kun dem. Å kle opp de minste jentene i barnehagen med hijab, og guttene med bønnelue, i dempet belysning over et bønneteppe med bønnerop i bakgrunnen, synes vi er lite musikalsk. Ikke minst fordi hijab på småjenter er kontroversielt, også i de muslimske miljøene.

I dommen mot Norge og religionsfaget KRL brukte vi mye energi på å forklare rettsapparatet hva vi mente om «innforlivetheten» og opplevelsesdimensjonen i religionsundervisningen. Det norske rettsapparatet tok i liten grad dette innover seg. Derimot vil jeg påstå at FNs menneskerettskomite og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) skjønte mer av dette. Vi strever fremdeles med uklarhet rundt dette i vårt land, tross både dom og kritikk fra de nevnte instansene. Det er ikke de barnehageansattes feil.

Med andre ord, det er lett å forstå at det er forvirring rundt pedagogikken i forbindelse med religiøse aktiviteter, og foreldrenes rett til fritak for sine barn. Storebø viser til forpliktelser de har formulert i rammeplaner. Hun siterer også HEFs høringssvar om ny rammeplan for barnehager, men der står det også: «Vi etterlyser derfor retningslinjer for religiøse aktiviteter som barnehagegudstjenester på linje med Utdanningsdirektoratets retningslinjer for skolegudstjenester. Aktivt samtykke fra foresatte må være et minimumskrav dersom en barnehage tar med barna på deltakelse i religiøse aktiviteter».

Det er dessverre en etterlysning som fremdeles er aktuell.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Nøkkelord