Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Jens Brun-Pedersen er ikke enig i at «HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.01.2019 kl 13:22

Human-Etisk Forbund (HEF) gjør seg til talerør for fremmedfrykt, hevder barnehagelærer og human-etiker Lisbeth Helen Storebø (Fri tanke 21.01.). Bakgrunnen er at vi har gått ut imot en barnehage som har latt barna delta i en fiktiv muslimsk bønnestund – for å lage en magisk opplevelse.

Jeg velger å sette overskriften om fremmedfrykt på kontoen for spissformuleringer. Jeg tror de som kjenner HEF godt, ikke forbinder forbundet som et talerør for fremmedfrykt. Snarere tvert om.

Jeg har stor respekt for fagfolk som Storebø. HEF – og ikke minst jeg – bør lytte når vi får kritikk for synspunkter som berører faget til folk med erfaring og utdannelse. Storebø bringer til torgs i sin artikkel mange kloke påminnelser og lar oss forstå at de har krevende utfordringer vedrørende religiøse aktiviteter og trosfrihet.

La meg derfor berøre det som kanskje kan være en misforståelse. Vi er ikke imot at barn skal få oppleve magi i barnehagen. Vi forstår at opplevelser kan berike og lære barn mye. Å være med på en brannstasjon og få sitte i brannbilen, oppleves sikkert som magi av våre minst barn. Å dramatisere eventyr må være i sin skjønneste orden.

Derimot er vi skeptiske til at religion og livssyn skal settes inn i en magisk sammenheng. Livssynsoverbevisning er et følsomt tema som bør behandles med største varsomhet, ikke minst overfor de minste blant oss.

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolens formulering om varsomhet, særlig overfor de minste barna, rundt «aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro», kommenteres ikke av Storebø. Det er synd. Jeg synes det er en presis påminnelse og overskrift for Norge – som i en rekke sammenhenger ikke er så nøye på hva som er foreldrenes ansvar og hva som er offentlige fellesinstitusjoners oppgaver.

Uansett hva vi måtte mene om dette, er prinsippet at det er foreldrene som må avgjøre hva de mener er religionsutøvelse. Derfor er det svært viktig at de blir informert på forhånd om aktiviteter som kan være i grenseland, slik får de muligheter til å melde ifra at deres barn skal være fritatt fra slike aktiviteter.

En av grunnene til at USA og Frankrike har holdt religionsundervisning utenfor skolen, er nettopp bevisstheten om hvor sensitivt dette temaet er. Vi ønsker ikke religionsundervisning ut av skolen eller barnehagene, men det forutsetter et skarpt skille mellom hva som er opplæring i og hva som er kunnskapsformidling om.

Human-Etisk Forbund har konsekvent i årevis argumentert for at deltakelse i religionsutøvelse er – og bør bli – et ansvarsområde for foreldrene, og kun dem. Å kle opp de minste jentene i barnehagen med hijab, og guttene med bønnelue, i dempet belysning over et bønneteppe med bønnerop i bakgrunnen, synes vi er lite musikalsk. Ikke minst fordi hijab på småjenter er kontroversielt, også i de muslimske miljøene.

I dommen mot Norge og religionsfaget KRL brukte vi mye energi på å forklare rettsapparatet hva vi mente om «innforlivetheten» og opplevelsesdimensjonen i religionsundervisningen. Det norske rettsapparatet tok i liten grad dette innover seg. Derimot vil jeg påstå at FNs menneskerettskomite og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) skjønte mer av dette. Vi strever fremdeles med uklarhet rundt dette i vårt land, tross både dom og kritikk fra de nevnte instansene. Det er ikke de barnehageansattes feil.

Med andre ord, det er lett å forstå at det er forvirring rundt pedagogikken i forbindelse med religiøse aktiviteter, og foreldrenes rett til fritak for sine barn. Storebø viser til forpliktelser de har formulert i rammeplaner. Hun siterer også HEFs høringssvar om ny rammeplan for barnehager, men der står det også: «Vi etterlyser derfor retningslinjer for religiøse aktiviteter som barnehagegudstjenester på linje med Utdanningsdirektoratets retningslinjer for skolegudstjenester. Aktivt samtykke fra foresatte må være et minimumskrav dersom en barnehage tar med barna på deltakelse i religiøse aktiviteter».

Det er dessverre en etterlysning som fremdeles er aktuell.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Magi, ja, men ikke i en religiøs setting.

Jens Brun-Pedersen er ikke enig i at «HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt».

Kristen Koalisjon Norge sprer feilaktige påstander om Fri tanke

Kristen Koalisjon Norge sprer feilaktige påstander om Fri tanke

Mener vi nekter å dementere påstander som er bekreftet fra den polske ambassaden.

Fri tanke og HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt

Fri tanke og HEF gjør seg til talerør for fremmedfrykt

Det mener barnehagelærer og humanetiker Lisbeth Helen Storebø.

Likeverdighetsprinsippet må respekteres

HEF om regjeringsforhandlingene:

Likeverdighetsprinsippet må respekteres

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...