Ifølge rammeplan for barnehagen skal barna «få kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen».

Denne formuleringen brukte nylig en kommunal barnehage i Nordstrand bydel i Oslo til å arrangere en «magisk samlingsstund» rundt islam.

I rapporten som ble sendt ut til foreldrene etter samlingsstunden, fortelles det at de hadde lyden av bønnerop i bakgrunnen og dempet belysning for å skape stemning. Rommet var ellers rigget til med bønneteppe, bønnesmykke, Koranen, mens barna fikk prøve både bønnelue og hijab.

Det ble også resitert noen vers fra Koranen, noe barna syntes dette var ganske spennende, heter det i meldingen som gikk ut til foreldrene.

Mener barnehagen bør være et fristed

Det ble ikke informert om fritaksrett eller alternativt opplegg. I meldingen som gikk ut før arrangementet, er den «magiske samlingsstunden» begrunnet i rammeplanen for barnehagen.

Det presiseres at dette kun er ment som formidling og ikke forkynnelse av religionen.

Fri tanke har vært i kontakt med en av foreldrene i barnehagen som først tipset nettstedet Resett om saken. Vedkommende ønsker ikke å stå fram med navn og ønsker heller ikke at navnet på den konkrete barnehagen i Nordstrand bydel skal offentliggjøres.

– Jeg reagerer på dette fordi jeg ikke synes barnehagebarn har bruk for så inngående opplæring i og om religioner i så tidlig alder. Jeg synes barnehagen skal være et fristed fra slike ting. Jeg opplever dessuten hijab som problematisk generelt, og spesielt på små barn, sier forelderen.

Religiøs forkynnelse hører ikke hjemme i barnehagen

Leder av Barn-, ungdom- og kulturkomiteen i Nordstrand bydel, Lars Petter Solås (Frp), kjenner til saken og sier til Fri tanke at han har forståelse for foreldrene som har reagert.

– Slik jeg har fått det beskrevet ligner dette utøvelse av religion, og det hører ikke hjemme i en barnehage uansett hvilken religion det er snakk om. Dette er et prinsipp som også gjelder barne- og ungdomsskolen, men som kanskje spesielt gjelder de aller minste barna i barnehagen.

Solås synes gudstjenester og kirkebesøk kan være akseptabelt hvis deltagelse er frivillig, det blir gitt god informasjon og det legges til rette for gode likeverdige opplegg.

– Men i dette tilfellet var det jo ikke snakk om noen fritaksrett og informasjonen var dårlig. Jeg forstår godt at foreldrene ble forvirret. En gudstjeneste er det jo i motsetning godt kjent hva er og det blir gitt fritaksrett, sier han.

Solås legger til at barnehagen har i oppgave å gjøre barna kjent med ulike religioner og livssyn.

– En pedagogisk, ikke-forkynnende formidling av hva islam, kristendom og andre religioner inneholder er greit. Men her kan det virke som om man gikk litt vel langt. Samtidig er det viktig å ikke gjøre for mye ut av det også. Det er en liten sak som vi får undersøke og rydde opp i, sier han.

– Kommer du til å ta opp saken videre?

– Vi skal ha et møte i bydelsutvalget i kveld. Da kommer jeg til å ta opp saken med bydelsdirektøren, sier Solås.

HEF: – «Religiøs magi» er foreldrenes ansvar

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen slår fast at det er foreldrenes, ikke barnehagens, oppgave å skape «magiske religiøse øyeblikk» av denne typen.

– I dommen mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) 29. juni 2007 oppfordret domstolen Norge til å vise varsomhet, særlig overfor de minste barna, med «aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro» (KRL-saken), sier han.

Brun-Pedersen mener overtramp av denne typen skyldes den systematiske uryddigheten med gudstjenester i skoletida som skolen har praktisert i alle år.

– Da er det ikke rart at det blir uryddighet på dette området i andre miljøer også, sier han.