Nadia Murad er en av årets to fredsprisvinnere. Hun klarte å rømme etter å ha blitt holdt som slave hos IS, hvor hun ble utsatt for overgrep og voldtekt. I 2015 fortalte hun om egne og andre jesidiers opplevelser for FNs Sikkerhetsråd. I 2016 ble hun FNs første goodwill-ambassadør for overlevende av menneskehandel. Foto: Reuters/NTB Scanpix

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss, skriver generalsekretær Trond Enger og rådgiver Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Nobels fredspris 2018 deles ut i dag. Den ene mottageren er den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege, som arbeider med å helbrede kvinner utsatt for krigsvoldtekter. Den andre er jesidikvinnen Nadia Murad, som har levert sterke vitnesbyrd om livet som fange av den såkalte Islamske Staten. De to er blitt frontfigurer i arbeidet mot bruken av voldtekter som krigsvåpen.

Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

Et pågående folkemord

Jesidiene blir utsatt for folkemord av IS. Mennene blir massakrert, guttebarn tvangskonvertert og innrullert som barnesoldater. Kvinner og jenter blir slaver, salgsvarer og leketøy for IS’ brutale soldater.

Jesidifolket og deres religion jesidismen har vært ukjent for de fleste nordmenn.

Noen unntak har det dog vært: I 2009 slapp regissøren Anja Breien dokumentarfilmen «Jezidi», og selveste Henrik Wergeland nevner dem i diktet «Kaadt Ukrudt», utgitt allerede i 1844.

Diktet illustrerer hva som har vært jesidiene kanskje største problem. «Men for mig — mumlede den gustne Bulme — Jeg er en Jezide; jeg dyrker Djævelen, det onde Princip» skriver Wergeland. Ideen om at jesidiene er djeveldyrkere skyldes at jesidismen lærer at verden styres av Melek Taus, «påfuglengelen». Denne påfuglengelen er noe kristne og muslimer assosieres med «den falne engelen», altså Lucifer.

En hardt prøvet minoritet

Jesidiene har aldri hatt det lett. Deres situasjon har minnet om romfolkets i Europa. Men det ble ikke bedre da islamismen begynte å røre på seg, og intoleransen mot dem som trodde annerledes økte. IS’ herjinger er et beksvart kapittel i jesidienes historie.

Human-Etisk Forbund har derfor siden 2015 støttet Norsk Folkehjelps arbeid med å rehabilitere kvinner som har vært holdt som slaver av IS. Blant dem fins noen av de mest traumatiserte menneskene på planeten.

Norsk Folkehjelp har levert akutt traumebehandling, og hjelp av psykologer for å håndtere senskader. Norsk Folkehjelp har også stått for yrkesopplæring for å gi kvinnene – som dessverre noen ganger støtes ut av samfunnene sine – en mulighet til å brødfø seg selv.

Viktige kampsaker

Å hjelpe jesidifolket har vært logisk for Human-Etisk Forbund. Jesidienes desperate situasjon har nemlig relevans for flere av humanismens viktigste kampsaker. Krenkelsene av både menneskeverd og livssynsfrihet som de har opplevd er blant de groveste i moderne tid. Den humanistiske paraplyorganisasjonen der Human-Etisk Forbund er med, IHEU, har i sin Freedom of Thought-rapport dessuten vist at der minoritetsreligioner forfølges, forfølges vi som ikke har noen religion også.

Jesidifolkets skjebne har også vært en viktig påminnelse om at slaveri ikke er noe som hører fortiden til.

Human-Etisk Forbund er derfor glade for Nobelkomiteens avgjørelse, og vi vil slutte opp i fakkeltoget i dag. Der håper vi å treffe mennesker fra alle livssyn. For samme hva vi tror på, må vi ha tro på hverandre.

Human-Etisk Forbund: Inviterer til fredsprisfest og felles fakkeltog-gang

Les også Human-Etisk Forbunds Ambassadør-korps blogg om sine Irak-opplevelser og les intervju i Fri tanke 1-2017 med en av ambassadørene, Natalie Milde, som holder appell før fakkeltoget i dag.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Noen vitenskapelige ideer er bare veldig dårlige. Erik Tunstad ser nærmere på noen av de dårligste.

Kvifor tru at klimaforskarane lyg?

Kvifor tru at klimaforskarane lyg?

Øyvind Strømmen skriv om dei som trur klimaforskarane driv med juks og bedrag.

Den politiske paranoiaens gudfar er død

Den politiske paranoiaens gudfar er død

Lyndon LaRouche, som døde på tirsdag, styrte tilhengerne sine som en sekt.

Burde Darwin-dagen vært Wallace-dagen?

Burde Darwin-dagen vært Wallace-dagen?

Rappa Darwin evolusjonsteorien fra Alfred Russel Wallace? Eller kom de frem til lignende tanker hver for seg?

Eventyret om de tre fritenkerne Bruse, som dro på internett for å gjøre seg kloke, men endte opp med å tro at jødene står bak alt som er dumt

Eventyret om de tre fritenkerne Bruse, som dro på internett for å gjøre seg kloke, men endte opp med å tro at jødene står bak alt som er dumt

Nei, vi har ikke et meningstyranni i abortdebatten

Nei, vi har ikke et meningstyranni i abortdebatten

KrFs ulike utspill har ikke vært en invitasjon til saklig debatt om abortloven, mener Bente Sandvig.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...