Nobels fredspris 2018 deles ut i dag. Den ene mottageren er den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege, som arbeider med å helbrede kvinner utsatt for krigsvoldtekter. Den andre er jesidikvinnen Nadia Murad, som har levert sterke vitnesbyrd om livet som fange av den såkalte Islamske Staten. De to er blitt frontfigurer i arbeidet mot bruken av voldtekter som krigsvåpen.

Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

Et pågående folkemord

Jesidiene blir utsatt for folkemord av IS. Mennene blir massakrert, guttebarn tvangskonvertert og innrullert som barnesoldater. Kvinner og jenter blir slaver, salgsvarer og leketøy for IS’ brutale soldater.

Jesidifolket og deres religion jesidismen har vært ukjent for de fleste nordmenn.

Noen unntak har det dog vært: I 2009 slapp regissøren Anja Breien dokumentarfilmen «Jezidi», og selveste Henrik Wergeland nevner dem i diktet «Kaadt Ukrudt», utgitt allerede i 1844.

Diktet illustrerer hva som har vært jesidiene kanskje største problem. «Men for mig — mumlede den gustne Bulme — Jeg er en Jezide; jeg dyrker Djævelen, det onde Princip» skriver Wergeland. Ideen om at jesidiene er djeveldyrkere skyldes at jesidismen lærer at verden styres av Melek Taus, «påfuglengelen». Denne påfuglengelen er noe kristne og muslimer assosieres med «den falne engelen», altså Lucifer.

En hardt prøvet minoritet

Jesidiene har aldri hatt det lett. Deres situasjon har minnet om romfolkets i Europa. Men det ble ikke bedre da islamismen begynte å røre på seg, og intoleransen mot dem som trodde annerledes økte. IS’ herjinger er et beksvart kapittel i jesidienes historie.

Human-Etisk Forbund har derfor siden 2015 støttet Norsk Folkehjelps arbeid med å rehabilitere kvinner som har vært holdt som slaver av IS. Blant dem fins noen av de mest traumatiserte menneskene på planeten.

Norsk Folkehjelp har levert akutt traumebehandling, og hjelp av psykologer for å håndtere senskader. Norsk Folkehjelp har også stått for yrkesopplæring for å gi kvinnene – som dessverre noen ganger støtes ut av samfunnene sine – en mulighet til å brødfø seg selv.

Viktige kampsaker

Å hjelpe jesidifolket har vært logisk for Human-Etisk Forbund. Jesidienes desperate situasjon har nemlig relevans for flere av humanismens viktigste kampsaker. Krenkelsene av både menneskeverd og livssynsfrihet som de har opplevd er blant de groveste i moderne tid. Den humanistiske paraplyorganisasjonen der Human-Etisk Forbund er med, IHEU, har i sin Freedom of Thought-rapport dessuten vist at der minoritetsreligioner forfølges, forfølges vi som ikke har noen religion også.

Jesidifolkets skjebne har også vært en viktig påminnelse om at slaveri ikke er noe som hører fortiden til.

Human-Etisk Forbund er derfor glade for Nobelkomiteens avgjørelse, og vi vil slutte opp i fakkeltoget i dag. Der håper vi å treffe mennesker fra alle livssyn. For samme hva vi tror på, må vi ha tro på hverandre.

Human-Etisk Forbund: Inviterer til fredsprisfest og felles fakkeltog-gang

Les også Human-Etisk Forbunds Ambassadør-korps blogg om sine Irak-opplevelser og les intervju i Fri tanke 1-2017 med en av ambassadørene, Natalie Milde, som holder appell før fakkeltoget i dag.

Les også:

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Human-Etisk Forbund med juleaksjon for IS-ofre i Irak

Yezidier - det gåtefulle folket