Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

... og der var vi igang igjen... Foto: Shutterstock

En mat- og helselærer fra Seljord startet årets julebråk

Må virkelig mediene drive på slik?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.12.2019 kl 17:41

KOMMENTAR: Hvis man pirker på jula skal det ikke mye til før folk blir opprørt. Når det nærmer seg desember sitter mange klar ved tastaturet og venter på et påskudd – om det nå er aldri så lite – til å rope ut «skal det ikke skal være lov til å feire jul lenger nå??!!»

Den årvisse juleopprøret har nesten blitt en tradisjon i seg selv. Jula blir ikke helt den samme uten, liksom. Det finnes knapt noe område der en halv fjær lettere blir til femten høns. Slagmarken er rigget på forhånd og da skal det ikke mye til. Ifølge en del kommentatorer på nettet er det nemlig noen grupper i samfunnet som «ikke feirer jul», og som blir angivelig krenket av alt som har med jul å gjøre. Det holder bare å nevne ordet jul for disse folka. Eller vise en nisselue. Det tåler de ikke! Muslimer og humanetikere er vanlige syndebukker. Og ikke f… om de idiotkverulantene skal få ødelegge jula for alle oss andre!

Slik er omkvedet. Og med det på plass er det bare å begynne å lete etter en eller annen intetanende skole, en liten elevgruppe eller barnehage et sted som har gjort noen tilpasninger i det tradisjonelle juleopplegget, kanskje i et mer eller mindre vellykket forsøk på å inkludere alle. Det skjer jo så mye rart rundt om, så her finner man selvsagt det man leter etter.

Telemarksavisa fant gull

I år var det Seljord ungdomsskole som fikk den tvilsomme æren av å få åpne ballet. Utgangspunktet var en bestemor som fikk høre at hennes barnebarn skal ha fått tilsnakk på skolen fordi han brukte ordene julebakst og juleball. Dermed var Telemarksavisa på saken. Dette var selvsagt en stor sak for dem.

Rektor benektet overfor avisa at det var noe juleforbud ved skolen. De skulle jo ha både juletrefest og juleverksted, kunne hun fortelle. Men Telemarksavisa ga seg ikke, og fikk en mat- og helselærer ved skolen i tale. Og der fant de gull. Læreren kunne nemlig fortelle at skolen hadde begynte å kalle julemat for «tradisjonsmat». Årsaken var at de ikke ville støte noen.

Resten av uttalelsene til læreren er spekket med det meste som får tastaturene til å gå varme hos de som mener «kulturen vår er truet».

Mat- og helselæreren på Seljord kunne nemlig fortelle at de hadde gjort et bevisst valg på skolen om ikke å kjøpe servietter som det står «Merry Christmas» på. De hadde heller ikke kjøpt inn rød duk og røde julekuler. Årsaken var ifølge læreren at «enkelte trosretninger er veldig sensitive og mange søker fritak når de hører at det er jul». Derfor har de prøvd å gjøre det mer nøytralt, forteller hun. Vi får også vite at ordet «julebakst» på skolen er erstattet av «tradisjonsbakst», mens «juleball» har blitt til «ball» (en navneendring som visstnok var et elevinitiativ for ti år siden).

Opp på statsrådnivå

Dermed var det hele i gang. Selvsagt. Et misforstått forsøk på å inkludere alle på en enkeltskole i Seljord (forutsatt at læreren er korrekt sitert) ble til en nasjonal sak i løpet av helga. Til og med barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad valgte å bruke litt av sin ministertid på ungdomsskolen fra Seljord og mat- og helselæreren som kanskje tråkket litt i salaten.

Statsråden åpnet med «Dette blir for dumt. I Norge feirer vi jul. Enig?», og fulgte opp i klassisk kulturkrigerstil: «Vår verdiforankring i kristne røtter, i vår kulturarv gir trygghet. Et samfunn i forandring trenger forankring. Jo mer mangfoldig samfunnet er, dess viktigere er det at samfunnet har slike felles verdier for å fungere og holde sammen».

Partiet Høyre syntes også det var grunn til å fiske litt i opprørt vann og slo mandag fast med store bokstaver på Facebook at «Selvfølgelig skal det være lov til å si julemat og juleball», som om det var noe stort stridsspørsmål i Norge.

Videre har stortingspolitikere fra Frp, Per Willy Amundsen og Jon Helgheim også sett seg tjent med å pirke på uregelmessigheter angående julefeiringen på én av Norges 2830 skoler. I tillegg er selvsagt de høyreradikale og islamfiendtlige nettstedene HRS, Resett og Document i full fyr, sammen med den vanlige horden av kulturkrigerne i kommentarfeltene.

Opprøret har heller ikke begrenset seg til kommentarfeltene denne gangen, dessverre. Det har også kommet trusler mot rektor som er så alvorlige at kommunen vurderer å anmelde dem til politiet, skriver NRK.

Absolutt ikke første gang

Det er ikke første gang en slik storm rir landet, og Norge er heller ikke det eneste landet slikt skjer. Den tradisjonelle «War on Christmas» er velkjent i USA, og i Storbritannia har samme strid blant annet handlet om påskeegg.

Tidligere om årene har det vært mange slag av denne typen. Utgangspunktet er gjerne feil eller misforstått, eventuelt noe som for så vidt er sant, men som blir blåst ut av alle proporsjoner.

Her er noen eksempler:

Slutt å lage «rage baits» av småsaker

Selvsagt skjer det misforståtte forsøk på å inkludere alle i norsk skole. Hvis man bor i Norge, må man tåle at ordet «jul» brukes, også hvis man er Jehovas vitner, som er det helnorske trossamfunnet som i realiteten oftest protesterer på at barna deres skal involveres i noen form for julefeiring.

Mitt ønske er likevel at mediene, politiske partier og statsråder blir litt mer forsiktige med å lage «rage baits» ut av slike småsaker. Diskusjonen rundt identitet og tradisjoner er betent. Det hele fyres opp av folks tilgang til sosiale medier, en usvikelig vilje til å tolke hverandre på verst tenkelige vis og medienes oppfyring av ting de vet genererer klikk.

Kan dere slutte? Slike oppkonstruerte konflikter gjør ikke verden til et bedre sted. Ja, dette er oppkonstruert. For hvis det virkelig var en ekte «krig mot jula» på gang, så ville vi ha hatt noen bedre eksempler å vise til enn noen litt rare uttalelser fra én av de nesten 70 000 lærerne i norsk skole.

LES MER:

Nøkkelord

Siste med #julVis flere

En mat- og helselærer fra Seljord startet årets julebråk

En mat- og helselærer fra Seljord startet årets julebråk

Det hele begynte med øl

Julespesial:

Det hele begynte med øl

Vi ønsker god jul med en reportasje om den norske julefeiringens røtter.

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

For å redde verden – la oss inspireres av nederlendernes julefeiring, skriver vår etikkspaltist, filosof Norunn Kosberg.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...