Kontakt
«Kulturkrigerne» sitter klar ved tastaturene straks det kommer en nyhet, uansett hvor liten den er, som bekrefter forestillingen om at «den norske kristne kulturen» er under angrep. Foto: iurii / Shutterstock / NTB scanpix
– Når det dukker opp enkeltsaker som bekrefter den etablerte oppfatningen, er det en spenning som blir utløst, sier Hanne Linn Skogvang.
Even Gran
Publisert: 16.12.2016 kl 16:23
Sist oppdatert: 16.12.2016 kl 17:38
På onsdag kveld eksploderte en nyhet om Nylund skole i Stavanger, der barna ikke lenger skulle få synge om jul og nisser, samt heller ikke den kjente julesangen Deilig er jorden, angivelig «fordi noen ikke likte det». Det viste seg etter hvert at det hele var en misforståelse, uten at det la så veldig stor demper på engasjementet.
I oktober var det en tilsvarende sak i Østfold, der rektor oppfordret foreldrene til å unngå ordet «julelunsj» av hensyn til barn som ikke feirer jul. Man kan selvsagt mene det var dumt, men den uformelle oppfordringen eskalerte raskt til bli et generelt «juleforbud» på hele skolen, med et tilhørende nasjonalt «juleopprør» med høyst engasjement over hele Norge i kommentarfelt og på Facebook.
I andre land, spesielt USA, skjer lignende ting. I 2015 utløste for eksempel kaffebarkjeden Starbucks nasjonalt opprør fordi pappkruset de lanserte til jul var helt rødt og uten kristne symboler. Tilsvarende får butikkjeder i USA jevnlig en storm av klager hvis de bruker de religionsnøytrale uttrykkene «Happy Holidays» og «Season’s Greetings» istedenfor det mer kristne «Merry Christmas».
Programleder på Fox News, Bill O'Reilly har gjort seg spesielt bemerket i debatten på den kulturkonservative sida med boka Culture Warrior som kom 2006.
Les mer om «The War on Christmas» i USA og andre land.
Hanne Linn Skogvang har skrevet masteroppgave ved Universitetet i Oslo om hvordan kristenkonservative oppfatter at «våre verdier» er truet i det sekulære samfunnet.
– Folk oppfatter at det er en kamp mellom sekulære krefter som gjerne portretteres som en elite bestående av ventresidepolitikere, feminister, det politiske korrekte på den ene siden, og den kristne "grasrotbevegelsen" på den andre. Når det dukker opp enkeltsaker som bekrefter denne oppfatningen, så er det en spenning der som blir bekreftet og utløst, sier hun.
Da vil et tiltak som bare å nynne melodien til Deilig er jorden, istedenfor å synge, bli tolket som et ovenfra-og-ned-forsøk fra rektor på å endre norsk kultur, styrt av politisk korrekthet og av frykt for å krenke sekulære og «nye landsmenn».
Skogvang forteller at hun har brukt mye tid på å analysere hvordan kristenkonservative i Norge henter inspirasjon fra meningsfeller i USA.
– I nyere tid har også islam blitt en del av dette, der «kulturkrigerne» framstiller det som om islamske og sekulære krefter spiller på lag. Islamske krefter tolkes som trusselen utenfra, mens sekularisme og feminisme blir en trussel innenfra. Dermed får Norge mindre motstandskraft og oppfattes å være i fare. Enkelte debattanter går så langt som til å kalle det «norsk selvhat». De mener tradisjoner er viktig for å motvirke islamsk ekstremisme og frykter at Norge er i ferd med å miste identiteten sin, sier hun.
Skogvang advarer mot å se samfunnsutviklingen som en kamp mellom ytterpunkter.
– Ser man verden som en kulturkrig på den måten, er det alltid noen som må tape hvis det kommer inn noe nytt. Men slik er det jo ikke. Det er ikke nødvendigvis slik at man mister seg selv og sin identitet når samfunnet utvikler seg i nye retninger. Ulike tradisjoner og kulturer kan leve side om side, sier hun.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.