Utdrag fra Den augsburgske bekjennelse av 1530 (Confessio Augustana) - ett av bekjennelsesskrifter som du fortsatt kan lese fra Den norske kirkes nettsider.

Hvordan kan kirka så til de grader være i utakt med sitt eget grunnlag?

DEBATT: – Hvordan er det mulig å flagge så vanvittig mange doble signaler, samtidig, konstant og kronisk? spør Christina Dahl på vegne av styret i Hedningsamfunnet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.12.2017 kl 11:01

Domprost Jebsen i Nidarosdomen synes at Hedningsamfunnet «slår inn åpne dører» ved å henlede oppmerksomheten på Luthers vanvittige uttalelser, angivelig fordi «Kirken har tatt avstand fra Martin Luthers problematiske uttalelser mange ganger».

Vi skulle ha likt å se den samlede oversikten over disse «avstandstagendene». De bør faktisk fylle opptil flere bøker. Det finnes hysterisk mange sitater av Luther som en moderne kirke ikke kan forsvare. Noe av det er bare idiotisk, men mye er så hatefullt at det prompte hadde blitt rammet av straffelovens hatparagrafer, hadde de blitt uttalt i dag.

Så hva var det Luther hatet så inderlig? Det mest kjente er antagelig jødene. Til og med de jødene som ville konvertere til kristendommen, tok han til orde for å ta livet av. Ihvertfall skulle de fordrives. Hva kaller vi folk som forfekter slike ideer i dag?

Hva mer?

Blant annet kvinner. «Kvinnen skal ære og frykte mannen i tukt og engstelse.» Intet mindre. Da er det jo til å trekke på smilebåndet av at Den norske kirke snart er dominert av kvinner, også i ledende roller. Teori og praksis er vidt forskjellige ting.

Bønder. Av alle ting. «Kvel, stikk og slå dem i hjel, i det skjulte eller åpenlyst, hver den som kan!»

Hekser. Selvfølgelig. Merkelig nok var disse som regel kvinner. «Det er en svært rettferdig lov som sier at trollkvinner skal drepes. Når du ser slike kvinner, så har de djevelske ansikter. Jeg har selv sett noen av dem. Derfor må de drepes.»

Katolikker. Kanskje ikke så rart, han var jo ikke godvenner med dem.

De såkalte gjendøperne. Disse var i overkant radikale og annerledestenkende var ikke Luther veldig glad i, til tross for at han absolutt var en sjøl, ihvertfall i starten av reformasjonen.

Mennesker av «lavere klasse». Han støttet blant annet slaveriet / livegenskapet.

Ett av Den norske kirkes offisielle bekjennelsesskrift er fra reformasjonen og heter Confessio Augustana. I denne er det mye som folk flest vil reagere på, blant annet arvesynd (barnet arver forfedrenes skyld, helt fra Adam og Eva), helvete (å dømme folk til evig pine, en installasjon som er ekstremt ondskapsfull og som mange teologer ikke engang aksepterer lenger), jomfrufødsel (nyere versjoner av Bibelen prøver å sminke bort dette begrepet), dåp (de som ikke er døpt, havner i helvete, også nyfødte barn), kannibalisme (nattverden regnes faktisk som «Kristi legeme og blod er i sannhet til stede»), at djevelen finnes og styrer det onde, osv. osv. Altså en gudsforståelse som hører hjemme for et halvt tusen år siden, og som dagens kirke i all hovedsak enten har forlatt, demper eller skjuler for verden.

Confessio Augustana er stappfull av ordrette fordømmelser overfor annerledestenkende.

Sånn oppsummert:

Grunnleggeren av religionen til DnK er en spenna gærn, dønn hatefull rasist og misogynist.

Religionen han utarbeidet er av et slikt slag at de som bekjenner seg til den i dag, knapt nok kan bekjenne seg til noen av de essensielle punktene.

Enten må kirka godta det Luther sto for, og dermed være fullstendig i utakt med verden - og humanistiske verdier - eller så må den ta avstand fra ham, og dermed være fullstendig i utakt med sitt eget fundament.

Hvor grusom skal en grunnlegger være, før tilhengerne anser vedkommende som uegnet som moralsk forbilde?

Hvordan i alle dager skal vi kunne stole på en institusjon som er så i utakt med sin egen grunnlegger? Hvordan er det mulig å flagge så vanvittig mange doble signaler, samtidig, konstant og kronisk?

Hele religionen er en eneste gedigen anakronisme, og jo mer tida går, og kirka må justere seg etter resten av samfunnet, jo mer i utakt med femtenhundretallet må den komme til å bli.

Vi har ikke slått inn dørene nok. De må bli svingdører før vi er ferdige.

Christina Dahl, på vegne av styret i Hedningsamfunnet

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...