Terrorangrep, tørkekatastrofer, borgerkriger kan gjøre en deprimert, og det er veldig lett å tenke at alt var bedre før.

Evolusjonspsykolog Steven Pinker hevder det motsatte, og har forsøkt å vise dette – først i The Better Angels of Our Nature (2011) og senest nå i årets mye omtalte Enlightenment Now.

I Enlightenment Now viser Pinker hvordan verden har endret seg de siste 200 årene, hvordan opplysningstidens idealer og metoder forårsaket disse endringene og hvordan vi kan ivareta dette for fremtiden.

Overtolker nyheter

Pinker argumenterer for at vi må ikke ha for mye tiltro til nyhetene. Media fokuserer på negative hendelser, vi overtolker dette og ser ikke de lange linjene. Vi er ikke så rasjonelle som vi kanskje skulle ønske.

Bokens midterste del er en grundig redegjørelse for hvordan verden er blitt bedre på omtrent alle målbare måter. Temaer som levealder, lykke, økonomisk velstand, helse, tilgang på mat, medisin, krig, ulikhet, fred, sikkerhet, utdanning, likestilling, og demokrati blir gjennomgått. Det er en viss sammenheng mellom de 17 kapitlene om fremskritt, men det går fint an å lese kapitlene i den rekkefølgen en ønsker.

Andelen ekstremt fattige av verdens befolkning er redusert fra 90 prosent for 200 år siden til om lag 10 prosent i dag. Ikke bare er andelen av mennesker i ekstrem fattigdom kraftig redusert men det absolutte antallet er også mer enn halvert siden 70-tallet. Til tross for at den totale befolkningen har økt fra omtrent 3,7 milliarder i 1970 til 7,3 milliarder i 2015.

Inntrykket av at verden var bedre før er ikke bare en liten misforståelse, men et helt fundamentalt feil inntrykk av verdens tilstand.

Kritikk

Kritikere anklager Pinker for å være unøyaktig og overfladisk i sin presentasjon av enkelttemaer, for eksempel har han fått kritikk for å ta litt for lett på sosial ulikhet som problem. Pinker argumenterer godt for at en liberal markedsøkonomi har vært en viktig faktor i velstandsøkning. Han mener også at absolutt fattigdom er verre enn relativ fattigdom, så det er viktigere å gjøre noe med det første. Det er derfor litt rart at han ikke ser at dette ikke har kommet av seg selv. Det har vært en lang kamp mot sosial ulikhet og for utjevning der sosialdemokratiske bevegelser særlig har vært sentrale.

Klimakrisen er helt reell og en meget alvorlig krise. For å redusere utslipp av klimagasser må vi gjøre noe drastisk med dagens energiproduksjon. Fossile energikilder utgjør omtrent 86 prosent av verdens energi. Løsningen på klimakrisen kan ikke være kun å kutte vårt energiforbruk. Selv om fornybare energikilder har et visst potensial, klarer de foreløpig ikke å erstatte den fossile energien som vi er nødt til å kvitte oss med.

Pinker gjør et poeng ut av at klimakrisen er heller ikke noe vi kan få bukt med bare ved at vi resirkulerer avfallet vårt og spiser økologisk mat (som krever langt mer areal enn annet jordbruk).

For atomkraftverk

Atomkraft har et neglisjerbart karbonavtrykk, har hatt ekstremt få dødsfall og forurenser omtrent ikke i det hele tatt. Pinker viser hvordan kullkraft er en mye dårligere, mer forurensende og mye mer dødelig teknologi enn atomkraft. Han argumenterer for hvordan det er rasjonelt å legge ned kullkraftverk og bygge langt flere atomkraftverk. Ikke omvendt slik som store land som Tyskland, India og Kina gjør i dag.

Menneskeheten har aldri vært sunnere, rikere, høyere utdannet, mindre voldelig eller mer tolerant enn den er i dag. Folk flest lever i dag under bedre forhold enn noen gang før. Boken er velskrevet og full av spennende fakta om verdens fremgang. Boken fungerer godt som oppslagsverk og kur mot historisk hukommelsestap.

Mot slutten av boken har Pinker kapitel om fornuft, vitenskap og humanisme og hva som truer disse verdiene. Han viser at når mennesker med helt forskjellig bakgrunn skal lage felles regler, er resultatet gjerne noe sånt som en sekulær humanisme. Pinker mener en humanistisk moral – slik den kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring – bør være rettesnoren for samfunnets utvikling.

Advarer mot all ekstremisme

Pinker advarer mot både høyreekstremisme, kommunistisk romantikk og ekstrem islamisme. Alle disse politiske retningene har millioner av dødsfall på samvittigheten og streber etter en utopisk verden. Sammen med populisme og nasjonalisme truer disse med å rive ned de stabile institusjonene vi har hatt siden annen verdenskrig.

Radikal endring av samfunnet vil virke mot sin hensikt, ifølge Pinker. Vi må rett og slett gjøre mer av det vi allerede gjør. Pinker er nok mer positiv til fremtiden enn mange, uten at han dermed er en naiv drømmer.

Fremgang kommer ikke automatisk og vil ikke nødvendigvis skje overalt alltid. Men slik vi har løst så mange andre problemer, kan også dagens problemer løses. Så lenge vi ivaretar de verdiene og idealene som fornuft, vitenskapelig metode og humanisme har gitt verden.

En forkortet utgave av denne bokomtalen stod på trykk i siste papirutgave av Fri tanke.

Klas M. Sundelin er organisasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund. Ved siden av jobben blogger han om bøker.