Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær, Trond Enger, er på plass i kontorlandskapet med sine nye medarbeidere.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær, Trond Enger, er på plass i kontorlandskapet med sine nye medarbeidere. Foto: Arnfinn Pettersen

HEFs nye generalsekretær:

Vil forklare sin tidligere sjef hva som er feil i regjeringens lovforslag

Torsdag 1. februar overtok Trond Enger sjefsstolen etter Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Publisert:

At det var Trond Enger (42) som skulle etterfølge Kristin Mile som generalsekretær ble klart 13. oktober i fjor. Men at den viktigste ministerposten for Human-Etisk Forbunds politikkområde, kulturministeren, skulle være besatt av Engers tidligere sjef den dagen han tiltrådde som generalsekretær i Human-Etisk Forbund, kunne selvsagt ingen i forbundets ansettelsesutvalg vite den gang.

Vil denne forbindelsen medføre at forbundet har fått en direktelinje inn til Kulturdepartementet?

– Hehehe, er første reaksjon fra den tidligere generalsekretæren i Venstre, nå generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Så legger han ansiktet i litt mer diplomatiske folder:

– Både jeg og Trine, som er kulturminister, har lang historie sammen i organisasjonslivet. Vi har ikke alltid vært på samme sted samtidig, men hun var for eksempel generalsekretær i LNU noen år før jeg også var det. Men vi er profesjonelle organisasjonsmennesker som forstår godt at man går ut og inn av roller, og at det ikke bryter integriteten. Hun er nå kulturminister og jeg er generalsekretær i HEF. De rollene håndterer vi, sier han før han legger til:

– Men det er klart at når man kjenner noen kan man få lettere tilgang fordi man kjenner hverandre. Men jeg kan har hatt venner i den politiske ledelsen av Kulturdepartementet i de fleste av de siste regjeringer, uavhengig av farge. Det har vært folk jeg kjenner fra barne- og ungdomsorganisasjonslivet. Og det politiske Norge er heller ikke større enn at man vil kjenne folk uansett. Her er det mange folk med nettverk av tverrpolitisk erfaring.

Hvorvidt det er bra eller ikke at Venstre har gått i regjering med Høyre og FrP lar vi ligge. Fra Human-Etisk Forbunds livssynspoliske ståsted inneholdt den blåblågrønne-regjeringserklæringen mye bra. Den slår blant annet fast at «Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn».

– Har du påvirket Jeløya-erklæringen?

– Nei, jeg har ikke hatt noen rolle i forhandlingene. Da var det konstituert generalsekretær i Venstre som fulgte møtene.

– Det var ikke det jeg spurte om ...

Latter.

– Jeg kjenner selvfølgelig alle som deltok, og jeg synes det er en god tekst - som også HEFs landsstyre har gitt uttrykk for. Men uansett ville det ikke vært min stil som generalsekretær i Venstre å skulle påvirke politisk, svarer han diplomatisk.

Forsiktig optimist

Enger er optimistisk med tanke på arbeidet opp mot Kulturdepartementet etter de gode tonene fra Jeløya-erklæringen.

– Men jeg tror også den største utfordringen for HEF vil være å få oppmerksomhet rundt våre saker. For en ny minister står sakene i kø, så vi må jobbe med å forklare hva vi mener er feil i forslaget med ny lov om tros- og livssynssamfunn; hvorfor likebehandling er viktig og hvorfor det ikke oppfylles i forslaget.

– Sånn jeg kjenner det politiske Norge er knapphet på oppmerksomhet som er utfordringen, det å få oppmerksomhet fra den politiske ledelsen.

Det er også noe han vet av erfaring fra sin tid i studentpolitikken og fra de mange årene han jobbet i Landsforbundet barne- og ungdomsorganisasjoner. Så han er realistisk i forhold til oppgaven:

– Siden lovforslaget allerede ligger på kulturministerens bord, er det mange prosesser som har pågått en stund. Det er krevende å få en statsråd til å gå inn i et allerede foreliggende lovforslag. Det er i hvert fall en jobb HEF må gå sammen med de andre tros- og livssynssamfunnene om å fronte. Og det er en stor jobb uavhengig av om jeg kjenner Trine Skei Grande fra før. HEFs jobb er å få fram hvilke verdier som står på spill og hvorfor det er en viktig sak framover.

Har kommet hjem

Å lede arbeidet med å påvirke forslaget til ny tros- og livssynslov er kanskje den største utfordringen som ligger på bordet til den nye generalsekretæren når han nå skal i gang. Han innrømmer gladelig at han hadde sommerfugler i magen på vei til sin første dag på jobben, som stort sett gikk med til å hilse på ansatte og å sitte i møter, samt løpe tidlig av sted til NRK Buskeruds ettermiddagssending for et lite radioportrett. Han er jo Lier-gutt, til tross for at han har bodd de siste 20 årene i Oslo.

Sitt inntrykk av Human-Etisk Forbund ga han uttrykk for i et intervju med Fritanke.no rett etter at han var ansatt.

Han beskriver det å søke jobben i forbundet litt som «å komme hjem», selv om han aldri har vært tilknyttet Human-Etisk Forbund før.

– For meg er humanisme et grunnsyn som ligger dypere enn det politiske. Det er et grunnsyn som jeg bygger mitt politiske ståsted oppå. Så for meg handler det å søke på denne jobben om å vende tilbake til grunnsynet i livet, forteller Trond Enger.

– Det handler om å sette menneske i sentrum: Vi har ikke noen andre enn oss selv; det er vi mennesker selv som må finne ut hvordan vi skal forvalte kloden og verden. Jeg tror ikke at det finnes overleverte budskap fra noen som har innretta verden på noen måte. Da er det bare menneskene sjøl som må finne ut hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan vi skal bygge verden.

For han dreier det humanistiske grunnsynet seg også om å velge ståsted:

– Vi må velge å tro at vi kan løse menneskets utfordringer gjennom demokrati, vitenskap og også med noe som er vanskelig å uttrykke - omsorg, medmenneskeliget, ja kjærlighet; det at du kan forestille deg at du kan være hvemsomhelst andre i gruppa - evnen til empati.

Organisasjonsmenneske

Forut for å være generalsekretær i Venstre, har Enger vært generalsekretær i generalsekretær både i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), 2004-2009 og 4H (2011-2012), og daglig leder i Miljøagentene (2010-2011). I tillegg til at han har vært leder av Norsk Studentunion (2003-2004) og styreleder og styremedlem i ulike organisasjoner. Dessuten har han vært med på å stifte flere organisasjoner, blant annet Hyperion, Norsk organisasjon for fantastiske fritidsinteresser. Det er med andre ord et veldig erfarent organisasjonsmenneske som nå skal lede Human-Etisk Forbunds administrasjon. Og et engasjert organisasjonsmenneske:

– For meg har det å være med i frivillige organisasjoner vært det å være med å bygge noe sammen med andre. Det handler om å forstå at vi må gjøre dette sammen, dette kan jeg ikke gjøre aleine. Så handler det også om å forstå at da må vi ha noen vedtekter, da må vi ha årsmøter - ja, hele magien rundt det med en frivillig organisasjon. Det har vært en kjerneverdi for meg, understreker Enger.

Er han redd for å møtes med for store forventninger om hvilke organisatoriske løsninger han skal komme med på de utfordringene medlemsorganisasjonen Human-Etisk Forbund, med snart 90 000 medlemmer, står i akkurat nå?

– Det er bare bra det! Det verste er jo om det ikke fins forventninger, det betyr jo at folk ikke bryr seg, fastslår han.

Endringsvillighet

Den første tiden har han tenkt å brukte til å bli kjent med og undre seg over organisasjonen, og til å gjøre analyser på bakgrunn av den kompetansen han har med seg inn.

– Jeg har ikke fått noe skriftlig mandat, men jeg opplever at det er et endringsvillig hovedstyre, sier han, men understreker at han ikke har startet noen styringsdialog med styret ennå.

– Men hvis du nå skal se på HEFs svakheter med utenfrablikket, hva ser du?

Han tenker seg om et lite sekund.

– For meg kan det virke som ingen i Human-Etisk Forbund kan forklare helt hva Human-Etisk Forbund er, svarer han i en spørrende tone og ler en perlende - eller er det kneggende? - latter. Latteren sitter løst hos ham og oppleves avvæpnende.

Kanskje vil den nye generalsekretæren gi ansatte og tillitsvalgte i Human-Etisk Forbund ark og papir og utfordringen «Tegn HEF!».

Aktivt valg

– Human-Etisk Forbund er jo en stor organisasjon med mange passive medlemmer - har du noen tanker om hvordan flere medlemmer kan aktiviseres?

– Jeg tenker at passive medlemmer ikke er et godt uttrykk. Ikke glem at det er et aktivt valg som folk tar i livet sitt og som er en del av deres identitet, når de melder seg inn. De betaler medlemskontingent, selv om de ikke nødvendigvis går på årsmøter. Mange befinner seg også i livsfaser hvor de ikke passer å delta så aktivt. Men jeg tror de kan være stolte og kjenne det som del av sin identitet alle sammen. De som ønsker å ta del i et sekulært samfunn, og som ønsker å stå i et samfunn som ivaretar seremoniene, men som også kan gi påfyll på hva det vil si å ha et humanistisk livssyn. Og så må vi se på hva det er vi tilbyr de som er medlemmer, og så kan vi høre med dem - hva ønsker dere? Når trenger dere HEF?

Enger viser til undersøkelsene som viser at langt flere enn de som faktisk er medlemmer tror de er medlemmer i Human-Etisk Forbund:

– Vi har en fantastisk mulighet når dobbelt så mange som er medlemmer tror de er medlemmer. Det er jo et fantastisk utgangspunkt for en organisasjon - da har du jo allerede gjort salget. Det gjelder bare å få det formelle i orden. Så la oss se hva vi kan gjøre for å få de som har meldt seg inn i hodet til å gjøre det i praksis.

Åndelig oppvåkning

Trond Enger har i grunnen selv vært en av dem. Alle rundt ham har oppfattet ham som humanetiker eller humanist, men HEF-medlem er han bare nylig blitt. Humanist har han derimot vært lenge.

Han vokste opp i vanlig norsk statskirketradisjon, noe han beskriver som en fin ramme å vokse opp i. Men på ungdomsskolen og videregående begynte den skoleflinke og naturfaginteresserte gutten å stille spørsmål ved det spriket han opplevde mellom det religionsundervisningen sa og hva vitenskapelig kunnskap sa. På videregående oppdaget han den norske religionskritiske litteraturen, blant annet Arnulf Øverlands klassiker «Kristendommen - den tiende landeplage».

– Jeg oppdaget at det fantes en norsk åndstradisjon med religionskritikk som på en måte var holdt unna i skolen. Det gjorde meg nesten sint, forteller han.

Det er en åndstradisjon han synes det er viktig at Human-Etisk Forbund holder i hevd, ikke minst fordi HEF med sin posisjon som forsvarer av religionsfriheten og deltager i religionsdialogen.

– Jeg tror folk oppfatter HEF som en tung og redelig aktør som utøver religionskritikk på bakgrunn av et humanistisk grunnsyn. Nettopp derfor tror jeg at det er viktig at HEF utøver det, så man ikke åpner feltet for andre aktører med et helt annet grunnsyn.

Internasjonal solidaritet

Ikke minst med tanke på klimaet for religionskritikk internasjonalt.

– Jeg har lyst til å løfte det internasjonale enda mer. I et sekulært samfunn som Norge er det ganske lett å være humanist og ateist, men i en verden hvor religion er blitt mer og mer politisert, hvor det mange steder er vanskelig å stå fram som humanist eller ateist, og det også er steder hvor det er forbud mot å være ateist, ser jeg det som viktig at vi som humanister viser solidaritet med humanister og ateister i andre deler av verden. Jeg vil se om vi ikke kan gjøre mer for å hjelpe!

Men de første ukene som generalsekretær skal han altså først og fremst lytte til, undre seg over og analysere organisasjonen han skal lede de neste seks årene.

Enda litt mer om Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær kan du lese i portrettintervjuet i Fri tankes papirutgave, som kommer seinere i februar.