Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Undersøkelsen bekrefter tidligere funn: Sekulariseringen øker med velstand og utdanningsnivå.
Undersøkelse bekrefter religion på nedtur
En ny internasjonal undersøkelse bekrefter bildet fra mange andre studier. Religionen sliter med nyrekrutteringen, og svekkes med økt velstand og utdanning.
Forsetter utviklingen som nå, er vi kun et generasjonsskifte unna at religionen blir betydelig svekket i mange land. En ny undersøkelse fra Pew Research Institute bekrefter at tildels betydelig færre unge enn eldre mener religion er viktig for moral.
Dette er et klart trekk i tolv av de undersøkte landene, som hovedsakelig er industrialiserte land. Rapporten nevner ingenting om hvordan dette ligger an i de andre 28 landene undersøkelsen dekker.
Blant de landene som nevnes, har Hellas den største generasjonskløften på området. Bare 29 prosent av grekerne mellom 18 og 29 år mener at religion er viktig for moral, mens 62 prosent over 50 år mener det samme.
Mer utdanning og velstand = mindre religion
Undersøkelsen viser klart det mange andre undersøkelser også har vist tidligere, at religionens posisjon svekkes med velstandsnivå og utdanning.
Fattige land i Afrika og Asia, og spesielt i Midtøsten, ligger betydelig høyere på religiøsitetsskalaen enn industrialiserte land i øst og vest-Europa samt Nord-Amerika.
Unntakene er Kina og USA. Førstnevnte kombinerer lavt utdannings- og velstandsnivå med lav grad av religiøsitet, mens i USA er det omvendt.
Det er store forskjeller internt i land som bekrefter den generelle tendensen til at religiøs tro svekkes med utdanningsnivå. I USA mener 59 prosent uten universitetsutdannelse at religion er viktig for å være et bra menneske, mens bare 37 prosent med universitetsgrad mener det samme.
Tror nettet kan være årsak
Leder i Humanistisk Ungdom (HU), Anders Garbom Backe, mener undersøkelsen bekrefter inntrykket av at det pågår en sterk sekularisering blant unge i mange land.
– Jeg tror internett, som jo brukes mer av unge enn eldre, gjør at ideer sprer seg lettere. Det kan være noe av årsaken til at sekulariseringen er sterkere i denne aldersgruppen, tror han.
HU-lederen forteller at han selv stadig blir kontaktet av unge mennesker fra land i Asia og Midtøsten, som lurer på hva humanisme er for noe.
– Jeg har for eksempel kontakt med en fra Aserbajdsjan. Han ble veldig glad da jeg fortalte om humanisme. Endelig fant han noen som mente det samme som han. Han visste ikke at det fantes organisasjoner for slikt. Nå jobber han for å bygge opp en humanistorganisasjon i sitt land. Slike ting skjer hele tiden, takket være nettet. Dagens unge har et verktøy som tidligere generasjoner ikke hadde, sier Garbom Backe.
Han legger til at HU ofte får henvendelser av denne typen fra utlandet. Selv har han kontakt med ungdommer fra Bangladesh, Egypt, Pakistan og, som nevnt, Aserbajdsjan.
– Hva tror du om utviklingen i forholdet mellom unge og gamle i de landene som ikke er nevnt i rapporten?
– Vi har ingen indikasjoner på at det er motsatt noen steder - altså at de unge er mer religiøse enn de eldre. Da ville vel forskerne ha nevnt det, regner jeg med. De 12 landene som er nevnt, har også en god geografisk spredning, noe som tyder på at tallene er representative for utviklingen i mange land, sier Anders Garbom Backe.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
