Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Professor i religionssosiologi, Thorleif Pettersson ved Universitetet i Uppsala har analysert data fra World Values Survey, og funnet ut at jo mindre innvirkning religion har i et samfunn, jo mer demokratisk kan man forvente at samfunnet er. Foto: Universitetet i Uppsala

Professor i religionssosiologi, Thorleif Pettersson ved Universitetet i Uppsala har analysert data fra World Values Survey, og funnet ut at jo mindre innvirkning religion har i et samfunn, jo mer demokratisk kan man forvente at samfunnet er. Foto: Universitetet i Uppsala

Jo mindre religion, jo mer demokrati

Jo mindre rolle religion i tradisjonell forstand spiller i et samfunn, jo større grad av sosial trygghet, menneskelig velvære og demokrati kan man forvente å finne. Dette er ett av resultatene man kan lese ut av World Value Survey, en sammenlignende undersøkelse mellom 76 land fra hele verden.

Publisert:

Sist oppdatert: 17.02.2015 kl 22:02

Tekst: Even Gran
Publisert 28.11.2006

World Values Survey viser at Sverige er verdens mest sekulære land, tett fulgt av Norge, Danmark og Nederland. "Sekulær" betyr i denne sammenhengen at religion i tradisjonell forstand har liten reell innvirkning på samfunnslivet.

Sverige, Norge, Danmark og Nederland er også blant de landene som scorer høyest på demokratisering i World Value Survey.
Undersøkelsen viser at en høy grad av sekularisering henger sammen med oppslutningen rundt sosialliberale verdier som toleranse, respekt for annerledeshet og individets selvråderett, og horisontal tillit, også kalt "frigjørende sosial kapital".

På den andre siden finner vi samfunn som er mer tradisjonelt orientert. Det vil si at de er dominert av verdier der lojalitet til familien, kollektivet og religionen settes høyt. Disse samfunnene scorer tilsvarende lavt på "frigjørende sosial kapital".

World values survey viser at verden grovt sett kan deles inn i disse to verdisettene. Ulike land plasserer seg ulikt på en akse mellom de to verdisystemene.

Mens de nordiske landene scorer høyt på sekularisering og frigjørende sosial kapital, finner vi land som Zimbabwe, Marokko og Jordan på den andre enden. Her står de tradisjonelle, religiøse og kollektivistiske verdiene sterkt, mens de scorer tilsvarende lavt på "frigjørende sosial kapital".

Sekularisering = toleranse = demokrati

Hvis vi tar dette et skritt videre, og sammenligner graden av sekularisering i et samfunn med graden av demokratisering, finner vi en enda klarere sammenheng.
De landene der religion har liten betydning og der det framfor alt scores høyt på "frigjørende sosial kapital", er også de landene som er mest demokratiserte.

Det finnes sammenligningsvis færre land (dog med unntak av USA) som domineres av et tradisjonelt verdisett med religion som en betydelig samfunnskraft, og som samtidig er velfungerende demokratier. Det ene synes i grove trekk å utelukke det andre, viser tallene fra World Values Survey.

De landene som er mest "frigjorte" er også de mest demokratiske. Nok en gang scorer de nordiske landene høyt i begge kategorier, sammen med Nederland, Sveits, New Zealand, Canada og Australia. I den andre enden av skalaen finner vi Zimbabwe, Nigeria, Pakistan og Iran. Disse har lav oppslutning rundt "frigjørende sosial kapital" og lav grad av demokratisering.

Mer differensiert og uforpliktende åndelighet

Det er Thorleif Petterson ved Universitetet i Uppsala som har analysert tallene fra World Values Survey med diverse statistiske metoder, og kommet fram til disse resultatene.

Petterson understreker at det ikke nødvendigvis er slik at religionene forsvinner når samfunnet blir mer sekularisert og demokratisert. Den religiøse troen endrer imidlertid innhold og blir mindre forpliktende enn før. Totalt sett ser vi paradoksalt nok en viss økning av religiøs tro i denne mer fragmenterte og mindre forpliktende betydningen.

- Oppløsningen av den tradisjonelle religiøse autoriteten gjennom liberalisering, fragmentering og privatisering, er et uttrykk for at det foregår en sekularisering av religionen selv, sier Petterson.

Han mener også at denne interne sekulariseringsprosessen i religionene kan sies å være påvirket av sekulære krefter utenfor.

- Om man tar utgangspunkt i at en økt individualisering ligger bak den mer fragmenterte religionen, og at denne individualiseringen i all vesentlighet er et resultat av "sekulære faktorer" (økonomi, urbanisering, utdanning etc.), kan man godt si at den interne sekulariseringen av religionen er drevet av ytre samfunnskrefter, sier han.

- Det var det vi visste

- Dette viser oss at det livssynsnøytrale, åpne og tolerante samfunnet som Human-Etisk Forbund jobber for, er det som skaper de beste forutsetningene for at folk skal kunne leve gode liv, sier Kristin Mile, generalsekretær i HEF. Hun er i så måte ikke spesielt overrasket over Petterssons resultater.