Den nye undersøkelsen bekrefter trekk vi kjenner blant annet fra World Value Survey - jo rikere landet er, jo svakere står religionen.

Ny undersøkelse:

Sterkt fall i religiøsitet de siste sju årene

En ny verdensomspennende undersøkelse tyder på at religion er i sterk tilbakegang. I USA har antallet som ser seg som religiøse falt med tretten prosentpoeng siden 2005.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.08.2012 kl 14:46

Religion ser ut til å være i sterk tilbakegang over hele verden. I hvert fall hvis vi skal tro den nye, verdensomspennende undersøkelsen «Global Index of Religiosity and Atheism”. Undersøkelsen er utført av gallupnettverket WIN – Worldwide Independent Network of Market Research og er basert på intervjuer med 50.000 mennesker fra 57 land over hele verden. For 39 av disse landene kan forskerne vise til sammenlignbare tall fra 2005. Norge er ikke med i undersøkelsen.

Spørsmålet som ble stilt var «Uavhengig av om du praktiserer religion eller ikke (attend place of worship), ser du deg selv som en religiøs person, en ikke-religiøs person eller en overbevist ateist?»

Fem prosent ateister i USA

Undersøkelsen tyder på at det har vært en dramatisk endring i hvordan folk oppfatter seg selv. I USA, der man ofte får høre at «religionen er på vei tilbake», har andelen som beskriver seg selv som religiøse falt fra 73 prosent i 2005 til 60 prosent i 2012. Andelen i USA som beskriver seg som overbeviste ateister stiger samtidig med fire prosentpoeng, fra én prosent i 2005 til fem prosent i 2012.

Blant de 39 landene med sammenlignbare data fra 2005 har andelen som beskriver seg som religiøse samlet sett gått tilbake med ni prosentpoeng, mens andelen som beskriver seg som overbeviste ateister har økt med tre prosentpoeng. De religiøse er imidlertid fortsatt i flertall på verdensbasis. Fortsatt beskriver 59 prosent seg som religiøse, 23 prosent beskriver seg som ikke-religiøse og 13 prosent sier de er overbeviste ateister.

Flere religiøse i kristne land enn i muslimske

Vietnam topper listen over land der religion har mistet grepet. Her går andelen selvrapporterte religiøse ned fra 53 prosent i 2005 til 30 prosent i 2012. Andre land høyt oppe på lista over land der religionen taper terreng er Sveits, Frankrike og Sør-Afrika. Verdens mest ikke-religiøse land er Kina, ifølge undersøkelsen. Her beskriver 47 prosent seg som ateister og 30 prosent seg som ikke-religiøse.

Folk som engasjerer seg i den pågående debatten rundt islam og kristendom kan notere seg at andelen religiøse faktisk er noe høyere i tradisjonelt kristne land (81%), enn i muslimske (74%). Ellers bekrefter undersøkelsen velkjente trekk som at religiøsiteten står svakere i rike, velutviklede land, samt blant folk med høy utdanning og høy inntekt.

Tror nyateismen kan ha hatt effekt

Religionssosiologen Ryan Cragun fra University of Tampa peker på nyateistbevegelsen for å finne en forklaring til utviklingen i USA. Han tror ikke det egentlig er flere ateister i USA nå enn før. Han tror bare flere har begynt å identifisere seg som dette.

– I lang tid har religiøsitet vært et kjerneelement i den amerikanske identiteten. Undersøkelsen tyder på at dette er i endring. Ateistbevegelsen har oppfordret folk til å stå fram med sin ateisme. Det kan være en årsak til endringen vi ser, sier Cragun til Washington Post.

Barry Kosmin, som står bak ARIS-undersøkelsen som også undersøker religiøsitet, er skeptisk til studien. Han mener fallet i religiøsitet er alt for dramatisk til å være troverdig.

– Folk endrer ikke livssyn så raskt. Endringer i folks religiøsitet skyldes oftest demografiske endringer, og da er ikke kurvene så bratte, sier han.

Kosmin peker spesielt på tallene fra Vietnam for å så tvil om undersøkelsen.

– Her har vi et meget kraftig fall i religiøsiteten, 23 prosentpoeng. Samtidig er det ingen som oppgir at de er ateister. Åtti millioner medlemmer i kommunistpartiet og ingen ateister? Dette gjør meg svært tvilende, sier han til Washington Post.

Les hele undersøkelsen her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...