Undersøkelsen ARIS (American Religious Identification Survey) har blitt utført tre ganger, i 1990, 2001 og 2008.

Flere ikke-troende og færre kristne i USA

I 1990 identifiserte 86 prosent av amerikanerne seg som kristne. I 2008 hadde dette sunket til 76 prosent. Samtidig økte andelen ikke-troende i USA fra 8,2 til 15 prosent.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.03.2009 kl 11:18

Det blir ofte sagt at USA er gjennomsyret av religiøsitet. Men en ny undersøkelse fra Trinity College, ARIS 2008, tyder på at dette er i ferd med å forandre seg.

Hovedkonklusjonene fra undersøkelsen er at stadig færre ser på seg selv som religiøse, mens stadig flere ikke identisiferer seg med noen form for religion.

- Utfordringen for kristendommen i USA kommer ikke fra andre religioner, men fra de som avviser alle former for religion, skriver Trinity-forskerne Barry A. Kosmin og Ariela Keysar i konklusjonen.

Innenfor gruppa som ser på seg selv som kristen, er det også bevegelser. Stadig færre knytter seg til de etablerte, organiserte kirkesamfunnene, mens de som antar en mer uforpliktene, generell kristen identitet blir flere.

Katolikkene er et unntak. De beholder sin andel på ca. 25 prosent av amerikanerne fra 1990 til 2008.

Høyest vekst i ikke-troende på 90-tallet

De som måtte tro at Richard Dawkins "The God Delusion", og de siste årenes debatt rundt nyateisme er årsaken til veksten blant de ikke-troende, må tro om igjen.

Tallene viser nemlig at veksten blant de ikke-religiøse var sterkest på 90-tallet. Fra 1990 til 2001 økte andelen ikke-troende fra 8,2 til 14,1 prosent, mens andelen i 2008 endte på 15 prosent.

Det er imidlertid en langt høyere andel som ikke forventer seg en religiøs begravelse når de dør. Hele 27 prosent tror de vil bli begravet på sekulært vis, viser undersøkelsen.

Generelt var det mye større omskiftninger rundt dette på 90-tallet, enn det har vært siden 2001, viser undersøkelsen.

24 prosent ateister, agnostikere eller deister

Tar man utgangspunkt i hva folk faktisk oppgir å tro på, snarere enn hvilket livssyn de selv "knytter seg til", blir bildet litt annerledes.

Da kan 12 prosent sies å være ateister eller agnostikere, mens ytterligere 12 prosent er "deister". Det vil si at de tror på en "høyere kraft" men avviser det kristne dogmet om en personlig gud.

Deler man det opp på etniske grupper, er det asiatiske amerikanere som i størst grad viser seg å være ikke-religiøse.

Se hele undersøkelsen her

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon